Redigerer Norges historie (avsnitt)

===Finnmark===
[[Fil:Alta helleristninger 2018-07-26-9560.jpg|thumb|Noen av [[Helleristningene i Alta]], 22–24 meter over havet (opprinnelig laget nær strandlinjen), antatt å være fra 4000 år [[f.Kr.]] eller tidligere.]]
I forhistorisk tid var husdyrhold og jordbruk av liten økonomisk betydning i Finnmark. Leveveiene i Finnmark var hovedsakelig basert på fisk, sanking, jakt og fangst, og etterhvert ble tamreindrift utbredt i middelalderen. Arkeologisk funn fra [[eldre steinalder]] har vært omtalt som [[komsakulturen]] og omfatter rundt 5000 års bosetning. Finnmark fikk trolig den første bosetningen rundt 8000 år f.Kr. Det antas at kystområdene ble isfrie {{formatnum:11000}} år f.Kr og fjordområdene rundt 9000 år f.Kr. hvorpå vier, gress, lyng, bjørk og furu kom til. Finnmarksvidda var dekket av furuskog rundt 6000 år f.Kr. Etter istiden hevet landet seg rundt 80 meter i indre fjordstrøk (Alta, Tana, Varanger). På grunn av issmelting i polområdet steg havet i perioden 6400–3800 f.Kr. og i områder med liten landheving ble noen boplasser fra første del av eldre steinalder oversvømmet. På Sørøya var netto havstigning på 12 til 14 meter og mange boplasser ble oversvømmet.<ref name="Olsen1997" />{{rp|23–26}}

Ifølge [[Bjørnar Olsen]] er det mye som tyder på forbindelse mellom den eldste bosetningen på Vestlandet («[[Fosnakulturen]]») og den i Finnmark, men det er usikkert i hvilken retning bosettingen har skjedd. I tidligste del av eldre steinalder var trolig bosetningen i Finnmark konsentrert til kystområdene og disse bare preg av livsstil med stor mobilitet og uten varige boliger. De indre strøkene, som Pasvik, ble trolig utnyttet sesongvis. De arkeologisk påviste boplassene fra eldre steinalder i indre Finnmark og Troms er knyttet til innsjøer og store vassdrag.<ref name="Olsen1997" />{{rp|35–38}} De eldste [[Helleristningene i Alta]] er vanligvis datert til 4200 f.Kr., det vil si [[yngre steinalder]]. Bjørnar Olsen tror at de eldste kan være inntil 2000 år eldre enn dette.<ref name="Olsen1997" />{{rp|46}}

Fra rundt 4000 år f.Kr. begynte en langsom avskoging av Finnmark og rundt 1800 f.Kr. var vegetasjonsutbredelsen omtrent som i moderne tid. Vegetasjonsendringen kan ha gitt lenger avstand mellom reinens sommer- og vinterbeite. Landhevingen fortsatte langsomt fra rundt år 4000 f.Kr. samtidig som havstigningen stanset.<ref name="Olsen1997" />{{rp|49}}

Bosettingen i Finnmark og store deler av Nord-Norge i yngre steinalder var ifølge [[Gutorm Gjessing]] halvnomadisk med flytting mellom fire sesongboplasser (etter mønster av livet i samiske [[siida]]er i historisk tid): Ved den ytre kysten om sommeren (fiske og selfangst) og i innlandet om vinteren (jakt på rein, elg og bjørn). [[Povl Simonsen]] mente i stedet at vinterboplassen var i indre fjordstrøk i landsbyaktig torvhusbebyggelse. Bjørnar Olsen tror at det ved slutten av steinalderen langs kysten var relativt bofast befolkning mens det i innlandet var mindre bofasthet og mer mobil livsstil.<ref name="Olsen1997" />{{rp|60–76}}