Redigerer Norges geografi (avsnitt)

== Landets inndeling==
{{se også|Norges fylker|Norges kommuner|Svalbard}}
[[Fil:Reliefkarte Norwegen.png|miniatyr|Norges hovedland topografisk med fylkesgrenser i 2020 og grenser mot Sverige, Finland og Russland.]]
Norges hovedland deles i dag vanligvis i fem landsdeler: [[Østlandet]], [[Sørlandet]] (Agder), [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]]. I tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Administrativt deles landet i fylker og kommuner. Fylkene før [[Regionreformen i Norge|regionreformen]] i 2020 er [[valgkrets]]er ved [[stortingsvalg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/vi-blir-ikke-helt-kvitt-fylket-med-nye-regioner-1.13402070|tittel=Vi blir ikke helt kvitt fylket med nye regioner|besøksdato=2021-03-05|dato=2017-03-01|fornavn=Henriette|etternavn=Mordt|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Politidistrikt]]ene og [[Norges domstoler|rettskretsene]] følger delvis fylkesinndelingen.

Topografiske forhold er bestemmende for Østlandets grense mot Vestlandet og Trøndelag. Her er det store høyfjellsområder (blant annet [[Langfjella]], [[Hardangervidda]] og [[Dovrefjell]]) som begrenset kontakt mellom folk i tidligere tid og som stadig er en stor hindring for samferdselen med bare noen få overganger. Høyfjellsområdene utgjør både [[vannskille]]r og værskiller. Grensene mellom Østlandet og Sørlandet, mellom Sørlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Trøndelag reflekterer historiske forhold, blant annet administrative inndelinger. Her er grensene til dels flytende og har endret seg over tid. Det er for eksempel ikke noe skarpt og naturlig skille mellom Agder og Telemark. [[Sørlandet]] ble innført som betegnelse i 1902 og tidligere hadde Agder og deler av Telemark blitt regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i [[Norske dialekter|dialektgrenser]].<ref>Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannskille|url=http://snl.no/vannskille|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-09-17|besøksdato=2021-03-05|språk=nb|fornavn=Meteorologisk|etternavn=institutt}}</ref><ref>https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=dialekter i Møre og Romsdal|url=http://snl.no/dialekter_i_M%C3%B8re_og_Romsdal|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-01-23|besøksdato=2021-02-07|språk=nb|fornavn=Martin|etternavn=Skjekkeland}}</ref>{{Sfn|Klunde|1968|s=63}} For eksempel har dialekten i [[Romsdal]] preg av både [[vestlandsk]] og [[trøndersk]], mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.{{Sfn|Klunde|1968|s=83}}

Frem til omkring 1800 ble landet delt i [[nordenfjells]] (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og [[sønnenfjells]].<ref>Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref><ref>{{Kilde bok|redaktør=Imsen, Steinar; Winge, Harald|tittel=Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800|forlag=Cappelen Akademisk Forlag|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999|utgave=2|isbn=82-456-0552-2}}</ref> Idag regnes nordenfjells som alt nord for [[Dovrefjell]] (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Knappen, A. E. | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde | isbn = 8203136982 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060400017 | side = }}</ref> Sørlandet ble før 1902 regnet som en del av Vestlandet.<ref name="Norge" />