Redigerer Norge i våre hjerter (avsnitt)

== Boken ==

''Norge i våre hjerter'' er delt inn i fire bolker, i tillegg til introduksjonsdiktet «Morgen over Finnmarksvidden». Første bolk inneholder dikt som skildrer landet som vekselvis ugjestmildt og vennlig, som i den voldsomme svingningen mellom det harde livet i «Brakken på fjeldet» og den sødmefulle ungdomskjærligheten i «Cykkelstyret», før leseren på ny kastes ut i uværet i «Posten skal frem». Andre bolk er viet tre dikt om skipsfart, mens tredje bolk særlig er viet selve landskapet og naturen, og hvordan disse så å si smelter sammen med menneskene som befolker det. Fjerde og siste bolk består utelukkende av den lange kantaten «Norge».

Selv om Grieg fremhevet det barske ved landet, og i enkelte av diktene fremmer nærmest spartanske idealer, er samlingen til tider preget av en heftig, nasjonal patos. Dette kommer ikke minst til uttrykk i tittelen, noe også forlagets konsulent, den kjente kritikeren [[Carl Nærup]], reagerte på. Men det er kanskje på grunn av denne patosen - som kan tolkes som et litt demonstrativt forsøk på å gi et uforbeholdent uttrykk for dikterens kjærlighet til landet - at Griegs dikt fikk en så god mottakelse blant publikum.

Minst like viktig som naturen og landskapet i samlingen er imidlertid den norske befolkningen, og da særlig den delen av befolkningen som driver kroppsarbeid i tilknytning til naturen: Fiskere og andre sjøfolk, bønder, reinsamer og andre. Den delen av befolkningen som lever i direkte kontakt med den naturen som Grieg skildrer, heves opp til nasjonale idoler i samlingen, siden det er de som menneskliggjør naturens egenskaper. Grieg bygget her videre på et tema som hadde vært viktig siden debuten med sjømannsdiktene i ''Rundt Kap det gode Håp'', nemlig den poesien som lå nedfelt i det hverdagslige arbeidet, særlig når dette innebar å kjempe mot mektige naturkrefter. Fortsatt var det ingen radikal politisk overbevisning knyttet til denne arbeidsdyrkingen - slik det skulle komme til å bli senere. I stedet håpet Grieg at hans tilnærming til folk og land skulle bidra til mindre splid mellom venstre- og høyresiden i politikken. Denne holdningen skulle han selv komme til å ta et oppgjør med.

''Norge i våre hjerter'' har med sin fremheving av naturens kraft, som både kan skape og ødelegge, klare vitalistiske trekk, noe som kommer klarest frem i et dikt som ''Sikil'', hvor Grieg skildrer et hingsteslipp på Dovre. Hingsten Sikil beskrives i beundrende ordelag som den som underlegger seg flokken, og som en manifestering naturens villskap og makt. Den kraftfulle hingsten bringer Grieg i nærheten av førerdyrkende bilder, men det finnes ingen tegn på at Grieg dro noen politiske konsekvenser av en slik fascinasjonen.