Redigerer Norge i Eurovision Song Contest (avsnitt)

=== Nøkternhet og fagjuryer ===
I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fuha00001075/25-01-1975|tittel=Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=|dato=25. januar 1975|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Programleder Bergljot Engeset: "Når det gjelder selve arrangementet Melodi Grand Prix, så kan man vel ikke si det har skjedd særlig store forandringer i løpet av de 15 årene Norge har deltatt. Og vi, ja, vi kommer vel også denne gang til å holde oss til det tradisjonelle mønsteret. Men vi har lyst til å minne om at det tross alt er melodien, teksten og musikken som er viktig i dette storstilte arrangementet. Og vi får håpe at de som er med på å stemme, ikke lar seg påvirke for mye av innpakningen her i studio."}}</ref> I [[Melodi Grand Prix 1979|1979]] gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FUHA10002879/10-02-1979|tittel=Melodi Grand Prix 1979 – norsk finale|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=|dato=10. februar 1979|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Programleder Egil Teige: "Det er lydbildet vi satser på i Grand Prix, så det er betraktelig mindre glitter og stas enn vanligvis altså, men det skulle vel ikke ha noe betyding for det musikalske utbyttet?"}}</ref> Denne gjennomgående holdningen, [[Eurovision Song Contest 1975#Kulturkritikk i Norge|kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet]], var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på [[VG-lista]] i perioden 1961–1976.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Norge i Melodi Grand Prix|etternavn=Johnson|fornavn=Geir|utgiver=Atheneum|år=1986|isbn=8273341232|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ballade.no/sak/jostein-pedersen-absolutt-grand-prix-volum-1/|tittel=Absolutt Grand Prix, Volum 1|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=Jostein Pedersen|dato=|forlag=Ballade.no|sitat=På denne tiden var Grand Prixs popularitet på nullpunktet, særlig i musikerkretser. Etter EEC/EF-kampen vokste radikaliseringen og venstresidens aktive kulturliv dominerte. I flere land var det demonstrasjoner mot GP-sirkuset og den multikapitalistiske musikkindustrien.}}</ref>

Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte [[Terje Rypdal]] til ''[[VG]]'': «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal.<ref>{{Kilde avis|tittel=Uten sjanser i Grand Prix i år også?|avis=Verdens Gang|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19750117_31_14_1|etternavn=Meiner|fornavn=Knut|dato=1975-01-17|side=33|utgiver=– via Nasjonalbiblioteket}}</ref> Veteranen [[Kirsti Sparboe]] mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700063|tittel=Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum|etternavn=Sparboe|fornavn=Kirsti|utgiver=Atheneum|år=1984|isbn=8273340309|utgivelsessted=Oslo|sider=46–47|kapittel=|sitat=}}</ref> Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet ''Tidsvitne'' i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/tidsvitne/sesong/1/episode/3/avspiller|tittel=Tidsvitne – Bobbysocks|besøksdato=2023-06-01|forfattere=|dato=2013-10-02|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=|type=tv-program}}</ref>