Redigerer Nordlandsbåt (avsnitt)

== Byggemåte == 
Klink-bygging innebærer at bordene legges utenpå hverandre og klinkes sammen med båtsaum. Etter at bordene er klinket, settes spantene på plass. Framme og bak spikres bordene fast i de høye karakteristiske stevnene. Båtbordens tykkelse øker med båtens størrelse.<ref name="ReferenceA"/>

De er bygget som det beste kompromisset mellom en båt som skal gå lett for både [[Åre (redskap)|årer]] og [[seil]], men og være så lett som mulig å trekke på land for å ikke bli slått til pinneved i fjæra. Sterk konkurranse mellom fiskere gjorde at [[fiskevær]]ene de rodde ut fra, lå så langt ut i havet og nær fisken som mulig. Kysten langs [[Nord-Norge]] er værutsatt og det gikk lang tid før man fikk havneanlegg som beskyttet båtene godt nok mot dårlig vær.

Utseendemessig kjennetegnes en nordlandsbåt av [[stevn]]en som står nesten loddrett opp av vannet, og av et langt, lett og slankt [[skrog (skip)|skrog]]. På innsiden av ripbordet, stående oppå den øverste bordet i siden, er de trekantede lyroddene. De skal følge stevnen omtrent halvveis opp fra der hvor ripbordet slutter, og mot stevntoppen. Gjennom nordlandsbåtens historie har stevnhøyden økt gjennom tidene, og gitt båten et visuelt uttrykk som minner om ei øks som klyver sjøen. Den høye stevnen går igjen akter. Et annet trekk som er bare de minste færingingene ikke har, er krysstokken på framstevenen. Dette er et horisontalt stykke som brukes til å legge tau, årer og master på for å skåne ripa.

Båttypen ble bygd i store mengder der hvor det fantes tømmer til bygginga. Vi vet at [[Saltdal]], [[Rana]], [[Vefsn]] og [[Bindal]] var blant de største byggestedene på 1800-tallt. [[Gran]] ble brukt mest i Bindal og Rana, mens i Salten ble båtene gjerne bygd med tømmer av [[furu]]skog.