Redigerer Norderhov kirke (avsnitt)

== Historie og geografi ==
[[Fil:Norderhov kirke, Buskerud - Riksantikvaren-T054 01 0190.jpg|miniatyr|venstre|Norderhov kirke, før ombyggingen til [[korskirke]] i [[1881]]–[[1882]].{{foto|	
Henry Rosling/Riksantikvaren, udatert}}]]
Kirken ble anlagt på et tidligere [[paganisme|hedensk]] [[Hov (kultplass)|hov]], guden [[Njord]]s hov, og har fått navn etter dette og urgården Norderhov ([[norrøn]]t ''Niarðarhof''<ref>[[Anne Holtsmark]]</ref>), også skrevet som ''Njardarhof'' og ''Norderhoug'' med mer. Norderhov ble trolig [[krongods]] relativt tidlig.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/>

Norderhov kirke har i historisk tid vært den mest betydningsfulle kirken på Ringerike. Det første vi hører om den i skriftlige kilder er fra [[1297]], da [[hertug Håkon|hertug Håkon Magnussøn]] kunngjør at krikene på [[Søsterkirkene på Gran|Gran]] og Norderhov skal oppbevare normalvekter av stein ([[Norges gamle Love|NgL]] III: 27; [[Regesta Norvegica|RN]] II 882),<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> så bøndene ikke blir lurt til å skatte mer enn hva de egentlig skal. Ei tilsvarende samtidig kunngjøring om det samme er også kjent fra «[[Ullinshov]]» (som trolig er synonym med enten [[Ullensaker kirke]] eller [[Nes kirkeruin|Nes kirke]]) på [[Romerike]] (''standa aa Vllinshofue a Raumariki''),<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> men slike standardvekter er ikke kjent fra andre kirker.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Norderhov kirke nevnes ellers i en retterbot for Ringerike utstedt av hertug Håkon Magnussøn i [[1298]].<ref>Mag. art. ''Bernt C. Lange'', «Veileder for Norderhov kirke», 1956</ref>

Det er også funnet belegg for å hevde at Norderhov ble eget [[kannikegjeld]] alt før [[1350]], noe som også understreker at kirken var hovedkirke og prostekirke.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Det eldste belegget for dette er imidlertid et diplom fra [[1402]] (DN XXIII 69, 1402).<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Flere diplomer identifiserer også Norderhov som [[tingsted]] for hele [[Ringerike (landskap)|Ringerike som landskap]], det første datert i [[1361]] ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]] XVI 22).<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Ringerike fikk også egen [[sysselmann]] i 1346 (DN IV 297).<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/>

At området der kirken ble anlagt har vært betydningsfullt, vitner også den store gravplassen [[Stavhella]] på [[Tanbergmoen]] om. Den ligger en knapp kilometer nord for kirken og inneholder et tjuetalls [[rundhaug]]er som i hovedsak stammer fra [[jernalderen]]. Gravfeltet har aldri blitt skikkelig utredet. Det er også gjort en rekke mindre funn i nærområdene rundt kirken. Under kirken er det også gjort funn som tyder på minst ett tidligere byggverk der, kanskje både ei tidligere stolpegravd trekirke eller et enda tidligere hedensk gudehus eller en gildehall.

I et slags butt triangel mellom kirken og den forhistoriske gravplassen ligger også den tidligere storgården [[Tanberg]]. Gården var [[lendmann]]sgård på [[13. århundre|1200-tallet]] og blir blant annet nevnt av [[Snorre Sturlason|Snorre Sturlasson]] i [[Heimskringla]], som ''Tornberg''. På denne gården har det også stått ei kirke, men det er uklart om det var ei lita [[stavkirke]] eller ei steinkirke. Kirken blir også nevnt i en kunngjøring av kong [[Håkon V Magnusson]] i [[1304]], da som et kapell [[Tanbergmennene]] hadde bygget seg til. Kirka var trolig uansett ei privat kirke, og ifølge kongen var det «hæghendis huus» svært forfallent, samtidig som han erklærer at alt inventar skulle legges til [[Mariakirken i Oslo]]. Man skal her huske på at Tanberg-ætten var kommet i konflikt med kongehuset på denne tiden. I [[1743]] nevner også [[fogd]] [[Iver Wiel|Ivar Wiel]] kirken, eller rettere sagt restene av den. Han sier<ref name="Christie & Christie (1986/179)"/>: «... Paa Gaarden findes Grunden af en grundmuret Bygning i en temmelig Circumferance og mange stykker av Tag- og Mursten ...», hvilket skulle bety at han mente kirken måtte ha vært ei steinkirke.

Omkring tre kilometer sør for kirken ligger også den gamle «kongsgården» ''[[Stein gård|Stein]]'', kjent som sete for [[Halvdan Svarte]], far til [[Harald Hårfagre]]. Siden sete for [[Sigurd Syr]], stefar til [[Olav den hellige|Hellig Olav]] og far til [[Harald Hardråde]]. Også på Stein har det stått ei mindre (privat<ref name="Harsson (2013)">''Margit Harsson'', «Stein – en storgård på Ringerike», s. 56&#x2013;86, 2000, ISBN 82-995481-0-1</ref>) kirke, bygget over samme lest som Norderhov kirke, og ruinene etter denne står der fortsatt. [[Stein kirkeruin]] og Norderhov kirke dateres gjerne samtidig. De er også så like konstruksjonsmessig at mange eksperter mener de må være bygget av samme hånd (mester).

I [[1817]] dukket det opp en [[runestein]] på gården ''Hønen'', like ved kirken. Steinen, som siden fikk navnet [[Hønensteinen]], var trolig fra [[11. århundre|1000-tallet]], men den har dessverre siden forsvunnet. Den ble imidlertid avtegnet i [[1823]] av antikvar L. D. Klüwer før den forsvant noen år etter. Kunstneren [[Harald Vibe]] ([[1877]]&ndash;[[1965]]) skrev en artikkel om denne steinen, på side 30 i det lokalhistoriske tidsskriftet [[Heftet Ringerike]] i [[1954]].

;Norderhov kirke, før restaureringen i 1953–1956.
Legg merke til de uforholdsmessig store og mange vinduene og den utradisjonelle dekoren rund vestportalen i vesttårnet. Dette ble for en stor del enten fjernet eller tilbakeført til mer normale størrelser og stilarter under restaureringen i 1953–1956.
<gallery>
URN_NBN_no-nb_digifoto_20170519_00045_NB_MIT_GNR_04059.jpg|Vestfasaden{{foto|[[Mittet & Co.]], <br />1900–1950}}
URN_NBN_no-nb_foto_NF_W_01427.jpg|Sørfasaden{{foto|[[Anders Beer Wilse]], <br />1903}}
URN_NBN_no-nb_digifoto_20210601_00035_NB_NS_NM_03094.jpg|Sørfasaden{{foto|[[Narve Skarpmoen]], <br />1910–1925}}
URN_NBN_no-nb_foto_NF_WF_07257.jpg|Sørfasaden{{foto|[[Anders Beer Wilse]], <br />1937}}
</gallery>

;Norderhov kirke, etter 2000.
<gallery>
Norderhov kirke vestfasade.jpg|Vestfasaden{{foto|T. Bjørnstad, 2022}}
Norderhov kirke nordfasade.jpg|Nordfasaden{{foto|T. Bjørnstad, 2022}}
Norderhov kirke sørfasade.jpg|Sørfasaden{{foto|T. Bjørnstad, 2022}}
Norderhov kirke, oppussing 2021, Ringerike.jpg|Oppussing til 850-årsjubileet i 2022{{foto|Ssu, 2021}}
</gallery>