Redigerer Norderhov gamle prestegård (avsnitt)

== Det gamle våningshuset ==
Det gamle våningshuset og Munkestua disponeres i dag av [[Ringerikes Museum]]. De eldste delene av det gamle våningshuset er den såkalte ''Svenskestua'', der tømmeret er datert [[dendrokronologi]]sk til 1633 og 1634. Dendrokronoligske undersøkelser viser at første del av bygningen trolig sto ferdig omkring [[1635]],<ref name="Johannessen (2010)"/> men den er utvidet flere ganger siden. Hovedbygningen, som ble oppusset utvendig i [[2000]], har cirka 850 kvadratmeter veggflater og 50 vinduer, som er delvis smårutet med 12 eller 16 glass.

Gården har svært høy verneverdi begrunnet sin høye alder. Bygningen er et svært viktig element i et kulturmiljø som vurderes å være av nasjonal verdi.

I tillegg til museets egne samlinger befinner også [[Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2]] og [[Buskerud fylkesfotoarkiv]] der. Førstnevnte med egen utstilling, og sistnevnte med kontor for fotoarkivar. 

=== Svenskestua ===
'''Svenskestua''' var sentral da [[Anna Colbjørnsdatter]] (ca. 1667&ndash;1736) skal ha lurt svenskene i [[slaget på Norderhov]], natten til [[29. mars]] i [[1716]]. Hun var prestefrue og gift [[prest]]en og [[historiker]]en [[Jonas Ramus (historiker)|Jonas Ramus]] ([[1649]]–[[1718]]), som eide gården. Prestefruen skal ha underholdt og skjenket oberst [[Axel Löwen]] og styrken hans, som besto {{nowrap|500–1 000}} mann som var på vei til et bakhold på dansk-norske styrkene ved [[Gjellebekk skanse]] ved [[Lier]]. Anna skal ha fått i vei ei melding til de dansk-norske styrkene om svenskenes planer, og de sendt i sin tur i vei en motstyrke for å ta svenske i bakhold. Nordmennene overrumplet svenske om natten og nedkjempet hele styrken, selv om de var undertallige. Slaget sto ved prestegården på Norderhov, og man kan fortsatt se kulehullene i veggen på Svenskestua, som nok er navngitt etter denne hendelsen.

Svenskestua er imidlertid ingen selvstendig stue, men ei stue (et rom) i den eldste delen av våningshuset på den gamle prestegården. Stua, som utgjør underetasjen i sørfløyen, brukes den dag i dag til mange ulike formål, blant annet kåserier og møter.