Redigerer Nord-Odal (avsnitt)

==Historie==

Oldfunn og gårdsnavn peker ut [[Sand (Nord-Odal)|Sand]] og Kongshov i nordvest, Fjell og [[Mo (Nord-Odal)|Mo]] i nordøst, [[Austvatn]] og Berg i øst som de første gardene i Nord-Odal. I senere tid ([[eldre jernalder]]) ble bebyggelsen mer spredd og det ble hus og garder på Føsker, Haug, Linder, Holt, Nordre Berg og Eier. Ved slutten av eldre [[jernalder]] var det rundt femti garder og bruk i hele [[Odalen]]. I jernalderen var Nord-Odal underlagt et hovedting ute på [[Romerike]]. 

Det var mange vanskelige og mange gode år på [[1600-tallet]], med [[pest]] i [[1603]] og [[1654]], men det var en helt annen bygd i [[1660]]: [[Sagbruk]], skogsdrift, [[tømmerfløting]] og tømmersalg som skapte pengefortjeneste og nye impulser som rusket kraftig opp.

[[Gyldenløvefeiden]] fra [[1675]] til [[1679]] rammet Nord-Odal hardt. Mange garder ble plyndret og ødelagt av svenskene. I krigstiden ble levering av [[korn]], [[høy]] og matvarer påbudt til [[Kongsvinger festning]], og bøndene ble stadig utskrevet til transportkjøring. På [[1600-tallet]], og enda mer i hundreåret etter, solgte de [[tømmer]] til både  [[Oslo|Christiania]], [[Fredrikstad]] og [[Halden]]. I ca. [[1670]] var det økonomisk så dårlig at flere måtte gå fra gardene sine. Tingbøkene har ved disse tider lange lister over gjeld som odalsbøndene hadde til byborgerne.

På [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] var Nord-Odal også en bergverkskommune. På flere steder i bygda finnes nedlagte [[gruve]]r både for [[kobberkis]] og [[jernmalm]]. Til og med i [[Storsjøen (Odalen)|Storsjøen]] fantes det rike jernmalmsforekomster som en kort periode ble utvunnet.

Nord-Odal og [[Sør-Odal]] var én kommune ([[Odalen]] kommune) frem til [[1819]].

Gjennom mange mannsaldrer har nordodølingene reist ut til skogs- og bygningsarbeid. På [[1930-tallet]] ble mange tømmerhoggere tvunget til å reise til [[Russland]] for å få engasjement.