Redigerer
Nord-Irlands historie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== 1916-opprøret og etter == [[Fil:Easter Proclamation of 1916.png|thumb|left|Avisforside som publiserte [[Påskeproklamasjonen]] om Den irske republikk i 1916.]] [[Fil:Joseph Mary Plunkett.jpg|thumb|[[Joseph Mary Plunkett]] var den som sto bak den opprinnelige planen for opprøret i Dublin påsken 1916.]] {{utdypende|Påskeopprøret}}I løpet av den første verdenskrig fortsatte spenningen å bygge seg opp i Irland. Hardbarkete irske separatister (i sin tid kjent som «irske irlendere» og senere som republikanere) avviste hjemmestyre helt og holdent ettersom det innebar fortsatt tilknytning til Storbritannia. De fikk kontroll over en fraksjon av den frivillige bevegelsen, og i påsken [[1916]] ledet [[Thomas Clarke]] og [[James Connolly]] og andre et opprør i [[Dublin]]. Etter summariske rettssaker fikk de britiske myndighetene lederne henretter for [[landsforræderi]]. regjeringen la skylden på det lille partiet [[Sinn Féin]], som hadde lite med opprøret å gjøre. Henrettelsen av lederne for opprøret viste seg å være et [[propaganda]]kupp for militante republikanere, og Sinn Féins tidligere ubetydelige popularitet vokste betydelig. De overlevende lederne av Irish Volunteers infiltrerte partiet og overtok lederskapet i [[1917]]. Irish Volunteers ble senere til [[IRA|Den irske republikanske armé]] (IRA), i [[1919]]. Republikanerne fikk ytterligere støtte da den britiske regjeringen forsøkte å innføre verneplikt i Irland i 1918. Sinn Féin var frontlinjen i organiseringen av kamp mot verneplikten. Da veteranene fra verdenskrigen, som sto på begge sider av det politiske skillelinjen, kom tilbake fra fronten i 1918 og 1919 var de blitt kamp- og krigsvante soldater framfor de lurvete frivillige som hadde gått inn i krigen. I parlamentsvalget i 1918 tapte Irish Parliamentary Party (IPP ) nesten alle sine seter til Sinn Féin. Unionistene vant 23 av 30 seter i det framtidige Nord-Irland, og fem av seks medlemmer av IPP som dro tilbake til Irland ble valgt i Ulster som et resultat av lokale stemmeavtaler med Sinn Féin.<ref>The Irish General Election of 1918</ref> Geriljakrig herjet over Irland i tiden etter valget, og det ledet fram til [[den irske uavhengighetskrig]]. Selv om det var mindre intenst i nord enn i sør, ble konflikten mer kompleks ved at den involverte ikke bare IRA og den britiske hæren, men også Ulster Volunteer Force (UVF). Det irske nasjonalistpartiet fikk mer støtte i nord enn i resten av Irland.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon