Redigerer Nonneseter kloster (Bergen) (avsnitt)

=== Grunnleggelse ===
Det ble lenge antatt at Nonneseter kloster ble opprettet som et [[cistercienserkloster]] omkring 1150. Nyere forskning har derimot vist at Nonneseter var et [[benediktinerkloster]] for kvinner. Hvem som gav grunnen og det økonomiske fundamentet for opprettelsen av Nonneseter, er ikke sikkert belagt i kilder. I det kongelige gavebrevet ved overføringen av Nonnesetergodset til [[Vincens Lunge]] i 1528, står det om klosteret at det var «...''stiftet af fremfarne Konger og Dronninger''», men dette dokumentet er langt fra en sikker kilde. Det er likevel sannsynlig at Nonneseter var en kongelig grunnleggelse, trolig fra kong Øysteins og [[Sigurd Jorsalfare]]s regjeringstid, det vil si før 1130. Initiativet kan ha blitt tatt av kong Øystein og dronning Ingeborg før Øysteins død i 1123. [[Ordericus Vitalis]] skriver i sin kirkehistorie fra 1142 at kong Sigurd grunnla bispedømmer og klostre etter at broren, kong Øystein, var død. Bispedømmet Stavanger ble grunnlagt under kong Sigurd, og flere norske klostre med ukjente grunnleggere, både manns- og kvinneklostre, kan gå tilbake til hans tid. Det er ikke utenkelig at kong Sigurd også kan ha hatt en hånd med i opprettelsen av Nonneseter.

Opplysningen om at kvinneklosteret i Bergen skulle ha vært et cistercienserkloster, går tilbake til [[Christian C.A. Lange]]s ellers så imponerende ''De norske Klostres Historie i Middelalderen'' (1847 og 1856). Et dokument fra 1494 om et ektepar som ville tilbringe alderdommen i [[Lyse kloster|cistercienserklosteret Lyse]] sør for Bergen, også et Mariakloster, ble tolket som Nonneseter. Dette skjedde til tross for at dokumentet klart viser til «[[abbed]]» og «brødre», ikke «abbedisse» og «nonner».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=981&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' (bind I-XXI)] DN 1, 980</ref> Dermed oppsto en svært gjenstridig misforståelse om Nonneseters ordenstilknytning som har holdt stand i 150 år.

Nonneseter blir første gang nevnt i sagalitteraturen, der [[Snorre Sturlason]] nevner Nonneseter i ''[[Magnus Blindes og Harald Gilles saga|Magnus Blindes saga]]'' i forbindelse med kampene i Bergen som endte med blindingen av Magnus i 1135. Hos Snorre står det at Magnus’ menn flyktet, «''nokre opp i fjellet og nokre opp om Nonneseter og nokre inn i kyrkjene eller gøymde seg andre stader''».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Magnus_Blindes_saga ''Magnus Blindes saga'', kap. 7]</ref> Fordi det var antatt at Nonneseter var et kvinnelig cistercienserkloster, og cistercienserne først kom til landet i 1146 (med [[Lyse kloster]]), har oppfatningen til nå vært at Snorre brukte Nonneseter kun som et [[anakronisme|anakronistisk]] [[stedsnavn]]. I og med at Nonneseter kan ha eksistert i 1135, er det ikke lenger sikkert.