Redigerer Nobø (avsnitt)

=== Fra A/S Norsk Bøttefabrikk til Nobø Fabrikker A/S ===
Nobø ble startet som A/S Norsk Bøttefabrik i [[Koefoedgeilan]] 7C og 9B i [[Ila (Trondheim)|Ila]] i [[Trondheim|Trondhjem]] den 10. april 1918. Den første direksjonen bestod av fabrikkeier Arne Moxnes, kjøpmann Fridtjof Walseth, ingeniør Sigurd Smith-Olsen og agent Morten Lieskar. Fra 1919 var [[Leif Arnesen]] bedriftens første [[disponent]]. Fabrikken startet med bøtteproduksjon og slet tungt i mange år, men produksjonen økte gradvis med en rekke nye jern- og blikkvarer som bøtter, baljer, vaskekjeler, koks- og kullbokser, feiebrett, vannøser, hagesprøyter, latrinespann, renovasjonsbeholdere og stumtjenere, arkivskap, skrivebord og elektriske ovner. I 1927 startet man produksjonen av [[Radiator (boligoppvarming)|radiatorer]], og i 1928 kjøpte man selskapet A/S Trondhjems Blikemballagefabrik med tilhørende tomt i Østmarkveien 6 på [[Lade]].

I 1938 døde direktør Arnesen, og [[Ingemann Torp]] var deretter administrerende direktør frem til sønnen [[Kåre I. Torp]] overtok i 1962. Navnet ble endret til NOBØ Fabrikker A/S i 1940. «NOBØ» ble etterhvert skrevet som «Nobø», som forøvrig var fabrikkens navn i dagligtalen ved siden av det folkelige økenavnet «Bøtta».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Torp, Ingemann|tittel=NOBØ Fabrikker A/S 1918–1968|utgivelsesår=1968|utgivelsessted=Trondheim|side=8}}</ref> Fabrikken ble totalskadet under et brann pinseaften den 4. juni 1949, og nye lokaler med 11&nbsp;500 kvadratmeter gulvflate ble innviet den 1. juli 1951. Man introduserte nye produkter som eksosanlegg, kjøleradiatorer for transformatorer, rakettcontainere og aluminiumspostkasser. I 1960-årene gikk man over til å satse mer målrettet på produksjon av varmeovner og lignende.

Virksomheten ble i 1972 utvidet til å også omfatte en fabrikk på [[Stjørdalshalsen]], og man gikk over til kun å produsere produkter og tilbehør til elektrisk oppvarming.