Redigerer Nisko-planen (avsnitt)

== Gjennomføring ==
Nisko-planen var et prosjekt igangsatt i oktober 1939 for å deportere jøder til et tenkt reservat ved byene Lublin og Nisko sørøst i det okkuperte Polen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=182}}<ref name="Bauer1980" /><ref name="Pulvermacher">Pulvermacher, A. (2022). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcac026 Early Deportations of Jews in Occupied Poland (October 1939–June 1940): The German and the Soviet Cases]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 36(2), 125-153. «A separate project was called the “Nisko Plan.” In October 1939, Gestapo chief Heinrich Müller commissioned Adolf Eichmann to deport 80,000 Jews from East Upper Silesia in order to gain experience “evacuating large masses.” When the first transports (see Table 1) were not successfully implemented, however, the deportation experiment was abandoned by order of Himmler himself»</ref><ref name=":0" /> [[Adolf Eichmann]] fikk den 6. oktober i oppdrag av [[Gestapo]]-sjef [[Heinrich Müller]] å forberede fordrivelse av 70–{{formatnum:80000}} jøder fra [[Katowice]]-distriktet over [[Wisła]]. Fordrivelsen skulle gi erfaringer for større tiltak senere.<ref name="Pulvermacher" /><ref name="Matthaus2014" /><ref name="Cesarani" /> 

Eichmann reiste 9. oktober til [[Ostrava]] (rett over grensen fra Katowice og med direkte jernbaneforbindelse) der Stahlecker på egen hånd hadde tenkt å deportere jøder fra [[Böhmen-Mähren|riksprotektoratets]] grenseområder til Generalguvernementet, noe som førte til at Eichmann inkluderte Ostrava. Eichmann og Stahlecker pekte ut Nisko ved elven [[San (elv)|San]] nær demarkasjonslinjen som et passelig dumpested. Nisko lå i et relativt tynt befolket våtmarksområde nær jernbanen. De første togene gikk fra Katowice, [[Wien]], [[Bielsko-Biała|Bielsko-Biala]] og [[Ostrava]] 17-18. oktober.<ref name="Pulvermacher" /><ref name="Matthaus2014">Matthäus, J., Böhler, J., & Mallmann, K. M. (2014). ''War, pacification, and mass murder, 1939: the Einsatzgruppen in Poland.'' Rowman & Littlefield (i samarbeid med United States Holocaust Memorial Museum og med Deutsches Historisches Institut Warschau og Universität Stuttgart).</ref><ref name="Cesarani" /> Wien var ikke nevnt i Müllers ordre til Eichmann, mens transport fra Ostrava ifølge ordren bare gjaldt polske borgere som hadde søkt tilflukt der.<ref name="Wolf2015">{{Kilde artikkel|tittel=The Wannsee Conference in 1942 and the National Socialist living space dystopia|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2015.1027074|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14623528.2015.1027074|dato=2015-04-03|fornavn=Gerhard|etternavn=Wolf|serie=|språk=en|bind=17|hefte=2|sider=153–175|issn=1462-3528|besøksdato=2023-10-11}}</ref> 

Eichmann var tilstede da transportene ankom og holdt tale i sionistiske vendinger. Jødene kom til en ødemark uten noe å hjelpe seg med<ref name="Cesarani" /> og det var totalt kaos. Ved Nisko var det ikke gjort noen forberedelser. Den tiltenkte transitleiren i Nisko var ikke på plass og de første deporterte ble sendt over San-elven og ut i våtmarkene for å sette opp enkle brakker. De mest egnede arbeiderne ble valgt ut og øvrige ble sendt østover til fots med beskjed om aldri å vende tilbake. Noen av de deporterte krysset demarkasjonslinjen med håp om trygghet på sovjetisk side. Denne behandlingen av de deporterte innebar at nazistene regnet med at en stor del ville dø i de ugjestmilde strøkene ved Nisko.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=158}}<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Nisko. Die ersten Judendeportation. By Jonny Moser. Edited by Joseph W. Moser and James R. Moser. Vienna: Edition Steinbauer. 2012. Pp. 206. Cloth €22.50. ISBN 978-3902494528.|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938913001179|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0008938913001179/type/journal_article|dato=2013|fornavn=Steve|etternavn=Hochstadt|serie=3|språk=en|bind=46|sider=676–678|issn=0008-9389|besøksdato=2023-10-12}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Wiesenthal, Simon | utgivelsesår = 1990 | tittel = Morderne iblant oss | isbn = 8202125340 | utgivelsessted = no# | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120820003 | side = }}</ref>
[[File:Flickr - Government Press Office (GPO) - Nazi war criminal Adolf Eichmann walking in yard of his cell in Ramle prison.jpg|thumb|[[Adolf Eichmann]] i varetekt i Israel. Nisko-planen var en del av [[Rettssaken mot Adolf Eichmann|aktoratets bevisførsel]].]]
Eichmann regnet med at innen kort tid ville også jøder i Altreich bli omfattet av deportasjonene. Fra Nisko-reservatet så man for seg at jødene ville bli drevet over demarkasjonslinjen mot sovjetisk område.<ref name=":1" /> Eichmann hadde lagt planer for deportasjon av flere hundre tusen jøder fra Bøhmen, Mähren, Wien og selve Tyskland da Himmler stanset planen.<ref name="Browning2000">Browning, C. R. (2000). ''Nazi policy, Jewish workers, German killers''. Cambridge University Press.</ref><ref>Browning, C. R. (1995). ''The path to genocide: Essays on launching the final solution.'' Cambridge University Press.</ref> [[Odilo Globocnik]], SS-sjef i Lublin, skal i 1939 ha vært innforstått med at en stor andel av jødene i reservatet ville sulte ihjel.<ref>Longerich, P. (2001). ''Policy of Destruction: Nazi Anti-Jewish Policy and the Genesis of the Final Solution'' (Vol. 22). United States Holocaust Memorial Museum, Center for Advanced Holocaust Studies.</ref> [[Bełżec (utryddelsesleir)|Bełżec utryddelsesleir]] ble senere anlagt i dette området.{{Sfn|Mixon|2019|s=53}}<ref>Milton, S. (1990). The context of the Holocaust. ''German Studies Review'', 13(2), 269-283.</ref><ref>Mazower, M. (2009). ''Hitler's empire: how the Nazis ruled Europe.'' Penguin.</ref>

Hitler og Himmler avlyste eller utsatte prosjektet samtidig som de første transportene gikk. SDs kontorer i Wien og Ostrava ble informert, men Eichmann ville ikke stanse transportene. I Wien drev [[Alois Brunner]] og [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]] deportasjoner som om de var i gang med fullstendig fjerning av byens jøder, men måtte stanse da hæren trengte all tilgjengelig transportkapasitet. De mange tusen jødene ved Nisko ble overlatt til seg selv og hadde blant annet vansker med å få tak over hodet. SS og politi jaget en del over delelinjen til sovjetisk område. Da væreforholdene om vinteren ble verre fikk jødene lov til å skaffe hjelp fra Lublin.<ref name="Cesarani" />

Innen utgangen av oktober 1939 var 4700 personer deportert til Nisko-området.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=158}} I april 1940 ble virksomheten ved Nisko avviklet og de overlevende fikk reise hjem for egen regning, omkring 300 kom tilbake.<ref name="Cesarani" /> [[Arthur Nebe]], daværende sjef for kriminalpolitiet i Berlin, forsøkte å få Eichmann til å inkludere tre-fire jernbanevogner med sigøynere fra Berlin til Nisko; dette ble trolig ikke noe av.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Context of the Holocaust|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1430708|url=https://www.jstor.org/stable/1430708|dato=1990|fornavn=Sybil|etternavn=Milton|serie=2|bind=13|sider=269–283|issn=0149-7952|besøksdato=2023-10-12}}</ref>

=== Stans i deportasjonene ===
[[File:Bundesarchiv Bild 121-0267, Polen, Krakau, Polizeiparade, Hans Frank.jpg|thumb|Sivil administrator [[Hans Frank]] (til høyre) motsatte seg deportasjoner til [[Generalguvernementet]]. Foto fra politiparade i [[Krakow]] i 1939 ([[Friedrich-Wilhelm Krüger]] med hjelm).]]
Himmler ga ordre om å stanse prosjektet to dager etter at deportasjonene var i gang. Offisielt ble prosjektet stanset på grunn av tekniske problemer. Det er uklart hva som var den avgjørende grunnen til at deportasjonene ble stanse.<ref name=":1" /> 

Prosjektet kan ha blitt stanset fordi det ikke fantes transportmidler for en så omfattende forflytning, blant annet fordi hæren la beslag på transportkapasitet for å flytte styrker vestover.<ref name="Cesarani" /> Behov for transportkapasitet til forflytning av etnisk polske fra Danzig/Vestpreussen til Generalguvernementet kan ha medvirket til at Nisko-prosjektet ble stanset. Deportasjoner fra Danzig-området og [[Reichsgau Wartheland|Warthegau]] fortsatte for å germanisere området og gi plass til etnisk tyske fra sovjetisk-kontrollerte baltiske stater.<ref name="Wolf2015" /> Himmler trengte plass i Danzig-området og Wartheland til etnisk tyske som kom østfra, mens deportasjoner fra Wien og Ostrava ikke bidro til å løse boligbehov for tilflyttende etnisk tyske.<ref name="Pulvermacher" /> Militære hensyn ved et fremtidig angrep på Sovjetunionen kan ha spilt en rolle for at det ble avblåst.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=158}}

Den tyske ledelsen i Generalguvernementet ønsket ikke flere jøder og forflytningen ble motarbeidet av [[Hans Frank]], som var sivil administrator for området.<ref name="Laqueur">{{Kilde avis|tittel=Four pfennige per track km|url=https://www.lrb.co.uk/the-paper/v26/n21/thomas-laqueur/four-pfennige-per-track-km|avis=London Review of Books|dato=2004-11-04|besøksdato=2021-04-02|issn=0260-9592|bind=26|serie=21|språk=en|fornavn=Thomas|etternavn=Laqueur}}</ref> Denne motstanden fra den lokale tyske administrasjonen kan ha medvirket til at prosjektet ble stanset. Hans Frank var motstander av den store planen om reservat ved Lublin. Frank ønsket å germanisere Generalguvernementet og deportasjon av jøder og polakker til Generalguvernement ødela hans plan. Frank ønsket ikke at området skulle være en dumpeplass og var rasende over det som skjedde ved Nisko. Frank ga ordre om å arrestere Eichmann om han viste seg i Generalguvernementet;<ref name="Cesarani" /> Eichmann avfeide arrestordren som en barnslig spøk.<ref name="Stangneth">Stangneth, B. (2014). ''Eichmann before Jerusalem: The unexamined life of a mass murderer.'' Vintage.</ref> 

Den store og raske tilstrømmingen til Lublin-området skapte store utfordringer med blant annet sunnhets- og sanitærforhold. Hastverket og improvisasjonene i arbeidet medvirket trolig til at prosjektet feilet.<ref name=":2" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=95}}<ref name=":3" />

Den havarerte Nisko-planen kan ha medvirket til at regimet vurderte Madagaskar som alternativt deporteringssted.<ref name=":2" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=95}}<ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Bauman, Zygmunt | utgivelsesår = 1997 | tittel = Moderniteten og Holocaust | isbn = 8290016824 | utgivelsessted = no# | forlag = Vidarforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022500072 | side = }}</ref> Senere i 1940 arbeidet Eichmann med [[Madagaskarplanen]]. Til [[Reinhard Heydrich]]s og Eichmanns frustrasjon ble heller ikke denne planen noe av.{{sfn|Gerwarth|2011|s=182}}<ref name="Bauer1980">{{Kilde artikkel|tittel=Genocide: Was it the Nazis' Original Plan?|publikasjon=The ANNALS of the American Academy of Political and Social Science|doi=10.1177/000271628045000105|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/000271628045000105|dato=1980|fornavn=Yehuda|etternavn=Bauer|serie=|språk=en|bind=450|hefte=1|sider=35–45|issn=0002-7162|besøksdato=2023-09-24}}</ref><ref name=":0">Weinbaum, L. (2015). Gates of Tears: The Holocaust in the Lublin District. ''Jewish Political Studies Review'',  Vol. 27, No. 1/2, pp. 98-105</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = no# | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | side = }}</ref><ref>Browning, C. R. (2000). ''Nazi policy, Jewish workers, German killers.'' Cambridge University Press.</ref>