Redigerer Ninive (avsnitt)

== Historie ==
=== Forhistorie ===
Området var bebodd allerede i [[Hassuna-kulturen|Hassuna]]- og [[Halaftiden]]. De tidligeste rester er konsentrert rundt utløpet til elven [[Khosr]]s (også kalt ''Chusur'') i Tigris. Andre bosettingsrester stammer fra [[Uruk-tiden|Uruk]]- og [[Ninive-5-tiden]]. I den sene Uruk-tid var byen allerede av betraktelig utstrekning,; den italienske arkeolog [[Paolo Matthiae]] antar at hele den derliggende ''tell'' på 40 hektar var bebodd. Bare en del av [[Ishtar]]-tempelet er utgravd.  Fra [[Akkad-tiden]] har man funnet spor av de første bymurene.

=== Gammelassyrisk tid ===
[[Šamši-Adad I]] roser seg selv for ha renovert Emenue-kapellet og Ekitškuga-[[zikkurat]]en, som var sentrum i [[Emašmaš]] (assyrisk Emešnešs), det sentrale Ištar-tempelet. Da skal han ha funnet grunnleggelseteksten fra [[Maništušu]], sønn av [[Sargon av Akkad]]. Byggverkene turde ifølge denne ha stammet fra tiden rundt 2300 før Kristus.

Etter det gammetbabylonske rikes tid ble [[Hammurapi I (Babylon)|Hammurabi]] av [[Babylon]] beskytter av Ištartempelet, som det fremgår av innledningen på hans  [[Codex Hammurapi|lovstele]].

=== Mellomassyrisk tid ===
[[Fil:Nineve.jpg|thumb|Bronseløve fra Ninive]]
Omfattende renoveringsarbeider fant sted i mellomassyrisk tid. Hovedstad var da fortsatt [[Assur (by)|Assur]]. [[Mutakkil-Nusku]] lot ifølge en innskrift av [[Tukulti-apil-Ešarra I.|Tiglat-Pileser I]] restaurere «De fire verdensområders palass». På postpostene var det bilder av ville fjelldyr og sjødyr, blant annet bilde av en sjøhest, som kongen selv hadde felt. Dørene var av [[gran]], og beslått med [[bronse]]. [[Aššur-reš-iši I|Aššur-rēša-iši]] begynte byggingen av palasset; sønnen [[Tiglat-Pileser II]] fullførte den. Murene var kledt med glaserte teglstein i farger av [[obsidian]], [[lapis lazuli]] og [[alabast]]. Det dreier seg kanske om nedre bys ''bit kutalli''. [[Tiglat-Pileser III]] lot bymurene rundt Ninive og enkelte Emašmaš-bygninger oppbygges på nytt. Murene ble forsterket med en kledning av kalksteinsplater. 

Han bygget også en kanal som sørget for vanning av palasshavene med vann fra [[Khosr|Chusur]]. De lå formodentlig under [[Tell Kujunjik]].  Bygningsinnskriftene fra Tiglat-Pileser III nevner også byggverker av Šamši-Adad, [[Assur-uballit I]] og [[Salmanassar I]]. 

Også [[Assur-bel-kala]] bygget et palass i Ninive, noe en innskrift på den berømte kalksteinsstatuen av Ištar forteller. Statuen (94&nbsp;cm) befinneer seg nå i  [[British Museum]].

=== Nyassyrisk tid ===
En stor administrativ og religiøs oppblomstring opplevde Ninive mellom 704 til 681 f.Kr. under [[Sanherib]], som hovedstad for det nyassyriske rike. [[Assurbanipal]] (669 til 626 f.K.) utvidet byen og gjorde den til midtpunktet i sitt rike. Sanherib lot bygge en 80 kilometer lang kanal, for å forsyne byen med vann, og bygget også en vanndemning. Inne i byen, som var omgitt av en dobbel mur med forsvarstårn, ble det bygd praktfulle palasser rikt smykket med relieffer. Det var for det meste relieffer med kamp-, jakt- eller kultscener, mens religiøse avbildninger er sjeldnere.

Fangne fiendtlige konger ble stilt til skue ved Ninives byport.<ref>Kathryn F. Kravitz: «A last-minute revision to Sargon's Letter to the God». ''Journal of Near Eastern Studies'' 62/2, 2003, 81-95</ref>

Fra denne epoken stammer [[Ashurbanipals bibliotek]], funnet under utgravningene i moderne tid, som inneholdt en samling brente [[leirtavle]]r med [[kileskrift]]. Tavlene er kopier av tusentalls gamle [[babylon]]ske leirtavler som kong [[Ashurbanipal]] lot kopiere. De ble oppbevart - antagelig hyller langs veggene - i to saler i hans palass. Hver tavle har en underskrift som angir dens eier ogiblant var originalen var hentet fra. Hele serier forekommer, og også flere tavler som tilhører samme verk. Tavlene er da nummerert, og sist på hver tavle står den første linjen på neste tavle. Det som er overlevd av dette [[bibliotek]] oppbevares nå i [[British Museum]], og utgjør en viktig kunnskapskilde om både [[babylon|babylonernes]] og [[assyria|assyrernes]] indre verden.

Blant verkene i biblioteket var [[syndfloden|syndflodsfortellingen]] og den babylonske [[skapelsesberetningen]], som ligger svært nær den [[hebraiske]] som står i  [[Det gamle testamente]]. Det fantes også en mengde rent religiøs litteratur som ritualforskrifter, besvergelser, bønner, lovsanger og botspalmer. Andre verk handler om [[astronomi]], [[astrologi]], [[medisin]], [[litteratur]] og [[språk]].

Den 10. august 612 f.Kr. ble Ninive, som da var Assyrias tredje og siste hovedstad (etter Assur og [[Nimrud]]) ødelagt av [[Media (land)|mederne]] og babylonerne.

=== Antikken ===
Greske kilder ([[Ktesias av Knidos]]) kjenner en by ved navn ''Ninos'', som skal ha vært grunnlagt av den mytiske hersker av samme navn, [[Ninos]]. Ifølge [[Strabo]] (Geographika 16, 2) lå Ninos i [[Aturia]], en region som lå hinsides [[Arbela]] på den andre bredd av elven [[Store Zab|Lykos]] (16,3). Denne byen er senere blitt alment identifisert som Ninive.

Ved Ninives ruiner stod det avgjørende slag i desember 627 e.Kr. i den siste [[de romersk-persiske kriger|romersk-persiske krig]] ([[slaget ved Ninive]]).