Redigerer Nimrodekspedisjonen (avsnitt)

== Forberedelser ==
[[Fil:Shackleton nimrod 03.jpg|thumb|Shackletons motorkjøretøy.{{Byline|Ernest Henry Shackleton}}]]
=== Innledende planer ===
I sin opprinnelige, upubliserte plan så Shackleton for seg å benytte [[Discovery-ekspedisjonen]]s gamle hovedkvarter ved [[Hut Point-halvøya|Hut Point]] i [[McMurdo-sundet]] som hovedbase. Derfra ville han forsøke å nå både [[Sydpolen|den geografiske]] og [[Den magnetiske Sydpolen|den magnetiske]] sydpolen. Han skisserte også andre ekspedisjonsgrupper og et kontinuerlig program for vitenskapelige arbeider.<ref name="Fisher s102" /> Denne tidlige planen viste også at Shackleton ville bruke en kombinasjon av hunder, ponnier og et spesiallaget motorkjøretøy. Hverken ponnier eller motorkjøretøy var prøvd ut i Antarktis tidligere, men [[Frederick George Jackson|Frederick Jackson]] hadde benyttet ponnier under [[Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen]] til [[Frans Josefs land]] i 1894&ndash;97.  Shackleton var så overbevist om ponnienes egnethet at han valgte å gå inn for femten ponnier som senere ble redusert til ti. Han valgte ponnier til tross for uklare rapporter fra Jackson og i strid med konkrete råd fra [[Fridtjof Nansen]].<ref name="Huntford s171-172" /> 

Før han offentliggjorde sine planer for RGS i februar 1907 hadde Shackleton revidert sine kostnadsestimater til et mer realistisk nivå, {{formatnum:30000}} pund (2008-verdi ca 2,3 millioner pund).<ref name="MW" /><ref name="Huntford s158–161" /> Responsen fra RGS var imidlertid laber. Shackleton fikk senere vite at RGS på denne tiden var klar over Scotts ønske om å lede en ny ekspedisjon, og at de ønsket å forbeholde sin fulle støtte til Scott.<ref name="Huntford s158–161" />

=== «Nimrod» ===
{{Utdypende artikkel|«Nimrod»}}
[[Fil:NimrodDepartingToSouthPole1907.jpg|thumb|Ekspedisjonsskipet «Nimrod» på vei mot Antarktis.]]
Shackleton planla ankomst i Antarktis i januar 1908, noe som innebar at han måtte forlate England i løpet av sommeren 1907. Han hadde derfor seks måneder på seg til å sikre finansieringen, skaffe og utruste et skip, kjøpe alt utstyr og forsyninger, og å rekruttere mannskapet. I troen på at han hadde støtte fra den skotske forretningsmannen Donald Steuart reiste Shackleton i april til [[Norge]] for å kjøpe «Bjørn», en 700&ndash;tonns polarskute som ville ha fungert ideelt som et ekspedisjonsskip.<ref name="Huntford s156-157" /> 

Steuart trakk imidlertid sin støtte til ekspedisjonen slik at «Bjørn» ikke lenger var økonomisk oppnåelig for Shackleton. «Bjørn» ble til slutt solgt til den [[Tyskland|tyske]] oppdagelsesreisende [[Wilhelm Filchner]], som døpte skuta om til «Deutschland» og benyttet den på sin reise til [[Weddellhavet]] i 1911&ndash;13.<ref name="Huntford s339" /> Shackleton måtte nøye seg med den eldre og mye smalere «Nimrod», en førti år gammel selfangstskute av tre på 334 [[registertonn]],{{#tag:ref|«Nimrod» var mindre enn halvparten så stor som [[RRS «Discovery»|«Discovery»]], et nybygd skip på 726 [[registertonn]] som ble brukt av Scott under [[Discovery-ekspedisjonen]] i 1901–04.<ref name="Paine s 102" />|group=n}} som han klarte å anskaffe for {{formatnum:5000}} pund (2008-verdi ca. {{formatnum:390000}} pund).<ref name="Shackleton s5–11" /><ref name="Huntdord s175" /><ref name="MW" />

«Nimrod» kom til London fra [[Newfoundland]] i juni 1907, og Shackleton ble sjokkert da han så fartøyet for første gang: «Hun var veldig nedslitt og luktet sterkt av selolje, og en inspeksjon [...] viste at hun trengte [[kalfatring]] og at mastene måtte fornyes.» Men i hendene på erfarne skipsbyggere fikk hun raskt «et mer tilfredsstillende utseende». Senere rapporterte Shackleton at han hadde blitt svært så stolt av det lille, robuste skipet.<ref name="Shackleton s11" />

=== Innsamling ===
Ved begynnelsen av juli 1907 hadde ikke Shackleton skaffet mye finansiering ut over Beardmores garanti, og manglet midler for å kunne fullføre ombyggingen av skipet.<ref name="Huntford s178–179" /> I midten av juli oppsøkte han den [[filantrop]]iske Edward Guinnes, [[jarl av Iveagh]] og leder for den [[anglo-irsk]]e bryggerifamilien, som gikk med på å garantere for {{formatnum:2000}} pund forutsatt at Shackleton fant andre støttespillere som kunne bidra med ytterligere {{formatnum:6000}} pund. Shackleton klarte å skaffe beløpet, og de ekstra midlene inkluderte {{formatnum:2000}} pund fra Philip Brocklehurst som betalte for å sikre en plass på ekspedisjonen.<ref name="Huntford s178–179" /> 

Selv om Shackletons fetter, William Bell, ga en gave på {{formatnum:4000}} pund i siste øyeblikk,<ref name="Huntford s183" /> var ekspedisjonen fremdeles langt unna de nødvendige {{formatnum:30000}} pund, men det var nå mulig å fullføre ombyggingen av «Nimrod». Innsamlingen fortsatte i Australia etter at skipet ankom der. Ytterligere {{formatnum:5000}} pund ble gitt som en gave fra regjeringen i Australia og regjeringen på [[New Zealand]] bidro med {{formatnum:1000}} pund.<ref name="Riffenburgh s138–141" /> På grunn av disse midlene, og sammen med andre små lån og donasjoner, ble målet på {{formatnum:30000}} pund nådd, skjønt de totale kostnadene ved slutten av ekspedisjonen hadde økt til {{formatnum:45000}} pund ifølge Shackletons estimater.{{#tag:ref|Det førte til at den britiske regjeringen måtte garantere for {{formatnum:20000}} pund slik at Shackleton kunne svare sine garantister, og det er antatt at enkelte av lånene ble avskrevet.<ref name="Huntford s314-315" />|group=n}}

Shackleton forventet å gjøre store summer på sin bok om ekspedisjonen og fra forelesninger. Han hadde også håpet å tjene på salg av spesielle frimerker poststemplet det antarktiske postkontoret som Shackleton, utnevnt til midlertidig postmester av New Zealands regjering, planla å etablere der. Ikke noe av dette gav de forventede inntektene, selv om postkontoret ble satt opp ved [[Kapp Royds]] og brukt for ekspedisjonens post.{{#tag:ref|Et antarktisk postkontor hadde blitt etablert på [[Sør-Orknøyene]] i 1904 ved [[Orcadas]] meteorologiske stasjon, satt opp av [[William Speirs Bruce]]s Scotica-ekspedisjon.<ref name="Speak s92" />|group=n}}<ref name="Huntford s312" /><ref name="Fisher s128" />

=== Personell ===
[[Fil:Sir Tannatt William Edgeworth David (1858-1934).jpg|thumb|upright|left|Professor Edgeworth David, som ledet den vitenskapelige gruppen.]]
Shackleton håpet å rekruttere en sterk kontingent fra Discovery-ekspedisjonen og tilbød sin tidligere kamerat [[Edward Adrian Wilson|Edward Wilson]] stillingen som sjefsforsker og nestkommanderende. Wilson avslo imidlertid dette tilbudet og henviste til sitt arbeid i landbruksdepartementets komite for undersøkelse av rypesykdom.<ref name="Riffenburgh s109–111" /> Avslo gjorde også de tidligere «Discovery»-kollegene [[Michael Barne]], [[Reginald William Skelton|Reginald Skelton]] og til slutt George Mulock, som utilsiktet hadde avslørt for Shackleton at offiserene på «Discovery» hadde forpliktet seg til Scott og hans ennå ikke kunngjorte planer.<ref name="Riffenburgh s109–111" /> De eneste fra «Discovery» som ble med Shackleton var [[Kvartermester (grad)|kvartermesterne]] [[Frank Wild]] og [[Ernest Joyce]]. Angivelig hadde Shackleton fått øye på Joyce på toppdekket på en buss da den passerte ekspedisjonens kontor i London, hvorpå noen ble sendt for å hente ham.<ref name="Riffenburgh s125-126" />

Shackletons nestkommanderende &ndash; selv om dette ikke ble avklart før ekspedisjonen nådde Antarktis &ndash; var [[Jameson Adams|Jameson Boyd Adams]], en [[løytnant]] i [[Royal Naval Reserve]] som hadde avslått en [[offiser]]sutnevnelse for å bli med Shackleton.<ref name="Riffenburgh s133" /> Han skulle også fungere som ekspedisjonen meteorolog. «Nimrods» kaptein var en annen reserveoffiser i Royal Naval Reserve, Rupert England. Den 23 år gamle [[John King Davis]], som senere skulle få sin egen karriere som kaptein i Antarktis, ble utnevnt til [[styrmann]] i siste øyeblikk.<ref name="Riffenburgh s123-125" /> [[Aeneas Mackintosh]], en [[Handelsflåten|handelsflåteoffiser]] fra rederiet [[Peninsular and Oriental Steam Navigation Company|P&O]], var opprinnelig satt opp som førstestyrmann, men ble senere flyttet over til landgruppen.<ref name="Riffenburgh s138–141" /> Andre i landgruppen var de to [[kirurg]]ene Allistair Mackay og [[Eric Marshall]], motoreksperten Bernard Day og Sir Philip Brocklehurst, det betalende medlemmet som ble tatt med som assisterende geolog.<ref name="Shackleton s17-18" />
[[Fil:Douglas Mawson.jpg|thumb|Douglas Mawson, som tiltrådte den vitenskapelige gruppen i Australia.]]
Den lille vitenskapelige gruppen som reiste fra England omfattet også den 41&nbsp;år gamle [[Biologi|biologen]] James Murray og den 21&nbsp;år gamle geologen [[Raymond Priestley]], senere grunnlegger av [[Scott Polar Research Institute]].<ref name="Riffenburgh s134+303" /> To viktige tilføyelser til ekspedisjonen ble gjort i Australia. Den første av disse var Edgeworth David, professor i geologi ved [[University of Sydney]], som ble gruppens viktigste vitenskapelige offiser.<ref name="Riffenburgh s138–141" /> Den andre var Davids tidligere elev [[Douglas Mawson]], lektor i [[mineralogi]] ved [[University of Adelaide]]. Begge hadde opprinnelig planlagt å seile til Antarktis og deretter rett tilbake med «Nimrod», men ble overtalt til å bli fullverdige medlemmer av ekspedisjonen. David hadde vært en viktig brikke når det gjaldt å sikre den australske regjeringens bidrag på {{formatnum:5000}} pund.<ref name="Riffenburgh s138–141" /> Før avreisen til Antarktis i august 1907 tok Joyce og Wild et lynkurs i trykkemetoder; Shackletons intensjon var å utgi en bok eller et blad mens de var i Antarktis.<ref name="Fisher s121" />