Redigerer Nils Kjær (avsnitt)

== Målmann og aktivist ==
Nils Kjærs første artikler stod på trykk i ''[[Fedraheimen]]'', [[avis]]en som var grunnlagt nettopp av Garborg. I sine gymnasdager var Kjær aktiv målmann, og skrev 24. februar 1888 i en artikkel rettet mot kirkestatsråd [[Elias Blix]]: «''Naar skal tidi komma, daa «maalet hennar mor» skal verta skulemaalet, og [[norrønt|Oldnorsken]] setjast i høgsætet istadenfyr [[latin]], og den norske soga framfor den [[Romerriket|romerske]]?''» Han var også en skarp kritiker av skolens kristendomsundervisning, og [[Erik Pontoppidan]]s [[katekisme]], som han omdøpte til «Gamle-Erik», et oppnavn på [[djevel]]en. Om bare folk ville tenke selv, mener Kjær at «''det rauk heile stellet, baade den rotne [[statskirken|statskyrkja]] og med henne dei magtsjuke, pengekjære, innfeite prestarne''». Han var talsmann for alminnelig [[stemmerett]] for arbeidere og [[husmann|husmenn]], og for kvinners sosiale rettigheter. I mai 1888 fikk han trykt et innlegg i ''Fedraheimen'' om pengestøtte til de [[streik]]ende arbeiderne, og oppfordrer [[Stortinget]] til å yte dem bidrag, «''men so vidt til karar sit det ikkje i tingsalen''».<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=26–27}}</ref>

Etter nyttår 1890 gikk Kjær over til å skrive artiklene sine på [[riksmål]], blant annet i ''[[Social-Demokraten]]'', der han tok sterkt til orde mot militær opprustning. Han mente pengene heller burde gått til å avhjelpe fattigfolks nød, i stedet for å ruste ut [[soldat]]er som skal settes inn mot streikende arbeidere. Hans siste innlegg ble trykt i mars 1890. 25. februar var fire skolegutter, trolig fra Hauges Minde, anmeldt for gateuorden. Det kan tenkes at en av disse skoleguttene var Kjær, som støttet streiken ved [[Christiania Seildugsfabrik]] som lå ved [[Akerselven]] i samme strøket som skolen han gikk på. I [[novelle]]n ''Smittekilden'' fra 1900 har Kjær skildret dagliglivet på Hauges Minde, også episoden der eleven Eivind Bjelke blir innkalt til skolens ledelse og truet med utvisning om han ikke slutter med sine radikale aktiviteter. Dette kan være selvopplevd, og forklaringen på at Kjær fra da av brøt med sin radikale fortid.<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=28–30}}</ref>

Nils Kjære kalte ofte sine artikler «epistler», slik [[Ludvig Holberg]] hadde gjort. [[Francis Bull]] mintes hvordan Kjær frydet seg da han fortalte historien - som Bull mente Kjær selv fant på - om hvordan ''Essays'' ble utsolgt fordi en lur [[kolportør]] i 1890-årene fikk folk i en vestlandsbygd til å tro at boken handlet om [[Jesaja|profeten Esaias]],<ref>[[Francis Bull]]: «Nils Kjær» (s. 281), ''Essays i utvalg'', Gyldendal, Oslo 1964</ref> at tittelen bare var en trykkfeil. I 1896 ble Kjær knyttet til ''Verdens Gang'' og ble nær venn av redaktør [[Ola Thommessen]]. At Kjær forlot ''[[Dagbladet]]'', skyldtes [[Christen Collin]]s angrep på blant annet [[Gunnar Heiberg]]s skuespill ''Balkonen'',<ref>[https://www.nb.no/items/e4af9f30a1741e65c8ab4e3c4c22d073?page=25#9 ''Nils Kjær: fra radikal til reaksjonær'' (s. 22), Oslo 1949] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> som Heiberg selv sa var inspirert av samboerskapet med [[Oda Krohg]]; de levde sammen i [[Paris]] 1897-1902.<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1894/januar/20/gunnar-heiberg-som-na-lever-sammen-med-oda-krohg-i-paris-iscenesetter-sin Heiberg lever sammen med Oda Krohg i Paris, ''tidsaand.no]</ref>