Redigerer Nils Hønsvald (avsnitt)

== Den Hønsvaldske parlamentarisme ==
[[Fil:Regjeringen Lyngs siste dag fra debatten i Stortinget - L0022 368bFo30141605120075.jpg|thumb|Nils Hønsvald (til høyre), daværende [[parlamentarisk fører]] for [[Arbeiderpartiet]] i [[Stortinget]], med partifellene [[Einar Gerhardsen]] og [[Halvard Lange]] i en pause under debatten før avgangen til [[John Lyngs regjering]] i september 1963.{{byline|''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Arkivverket]]}}]]
«Den Hønsvaldske parlamentarisme» ble et begrep i norsk politikk etter at [[Stortinget]] i [[1961]] debatterte den såkalte [[Cuba-saken]]. I [[1958]] hadde [[Einar Gerhardsens tredje regjering|regjeringen]] sagt ja til en våpen- og ammunisjonsleveranse til [[Cuba]], til tross for den spente situasjonen i landet. En medvirkende årsak var at leveransen ville bremse den vanskelige økonomiske utviklingen ved [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]]. Maktskiftet på Cuba skjedde etter at våpnene var sendt fra Norge, og førte til at våpnene havnet i hendene på [[Fidel Castro]]s opprørsstyrke, istedenfor til [[Fulgencio Batista]]s militære styrker som hadde bestilt våpenleveransen.

Da saken ble tatt opp i Stortinget tok [[justisminister]] [[Jens Haugland]] på vegne av regjeringen raskt selvkritikk for at det var gjort en feil, og at leveransen var i strid med retningslinjene om at våpen ikke skulle sendes til land som er innblandet i [[borgerkrig]].

De borgerlige partiene valgte likevel å sette frem et mistillitsforslag mot regjeringen. Det var i denne debatten Nils Hønsvald som Arbeiderpartiets gruppefører sa:
{{Sitat|Det vil neppe noen gang hende at noen representant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mistillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regjeringsskifte eller endring i Regjeringens sammensetning, fremmes dette ønske på annen måte enn ved åpent mistillitsvotum i Stortinget.|Nils Hønsvald under debatten om «Cuba-saken» 11. mars 1959}}

De borgerlige partiene reagerte skarpt mot «Den Hønsvaldske parlamentarisme», og mente at Arbeiderpartiet med dette viste maktarroganse ved å heve seg over Stortinget.

«Du er ikke kommet hit for å lese dokumenter, du har kommet hit for å stemme», sa Hønsvald bryskt, da [[Odvar Nordli]] som varamann spurte hvor han kunne finne møtedokumentene.<ref>[[Hans Olav Lahlum]]: ''Reiulf Steen'' (s.76), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2020, ISBN 978-82-02-68145-6</ref>