Redigerer Nils Aas (avsnitt)

== Kunst ==
[[Fil:Namsoshospital.JPG|thumb|[[Namsos]] sykehus, med Aas’ skulptur ved hovedinngangen]]
[[Fil:Inderoyheimen.JPG|thumb|Inderøyheimen, med Aas’ skulptur]]
[[Fil:Steinkjer town hall.JPG|thumb|[[Steinkjer]] rådhus, med Aas' skulptur utenfor]]
[[Fil:Nasjonalescene.jpg|thumb|[[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]], med Aas’ skulptur av Henrik Ibsen utenfor]]
Nils Aas har arbeidet med de fleste materialer som billedhugger, i tillegg til sin virksomhet som tegner. Hans mest kjente arbeid, statuen av Kong Haakon, er utført i leire og gips, og støpt i bronse. Statuen av Henrik Ibsen i Bergen er utført i granitt, mens flere dekorative arbeider er utført i tre.<ref name="Langslet39">[[#refLangslet2006|Langslet 2006]], s. 39</ref> Den 10 tonn tunge veggdekorasjonen «Nordisk Lys» i [[Europarådet]]s ministerrådssal i Strasbourg er utført i laminert gran. Den er 16 meter bred og 6 meter høy. 

Han har også gjort flere arbeider i ståltråd og papir. Blant disse er en miniatyr rytterstatue i ståltråd, «[[Marcus Aurelius]]», «Rallar», og «[[Charlie Chaplin]]»<ref>[[#refPortretter2005|Portretter]], s. 22</ref> i ståltråd på kobberplate. Små statuer utført tredimensjonalt i papir er godt representert i bøkene om ham, og «Fiolinkongen» i papir er en del av Nils Aas Kunstverksteds permanente utstilling. Arbeider i tre spenner fra de store vedstablene og veggdekorasjoner, via grove, ekspressive arbeider til presist utformede miniatyrer med portrettlikhet og psykologisk uttrykk.{{tr}}

De grunnleggende håndverkerferdighetene vises også i et «livshjul» som er en del av den faste biografiske utstillingen i Nils Aas kunstverksted.<ref>{{Kilde www|url=http://generator.firmanett.no/%28mfdyqx45v4bp4i45xffnzn31%29/generator.aspx?PID=170612&M=0|tittel=bilder|besøksdato=|forfatter=|utgiver=Den Gyldne Omvei|dato=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927082117/http://generator.firmanett.no/%28mfdyqx45v4bp4i45xffnzn31%29/generator.aspx?PID=170612&M=0|arkivdato=2007-09-27}}</ref> 

=== Kunst i kontekst - fortid og samtid ===
Det kan virke fortegnet å framheve Aas' bakgrunn i et håndverkermiljø med [[snekker]]-far. Det er kjent at han hadde lest bredt, også om kunst, da han i 1954 begynte studiene på [[SHKS]]. Samtidig virker den håndverksfaglige, praktiske orienteringen uten store kunstneriske programerklæringer som noe av et bevisst ''antiprogram'' fra hans side. Gjennom et langt kunstliv arbeidet Aas med ulike forbilder. Læreåret hos Nils Flakstad og studiene på kunstakademiet gjorde ham kjent med et naturalistisk formspråk, «selv om hans egne skulpturidealer gikk mer i retning av organisk-vitalistiske billedhuggere som [[Marino Marini]], [[Giacomo Manzù]], [[Henry Moore]] og stiliseringskunstneren [[Constantin Brancusi]]. Dessuten fatter Aas stor interesse for [[Alberto Giacometti]]s personlige stil», ifølge Erik Mørstad.<ref name="ErikM">[[#refMørstad1986|Mørstad 1986]]</ref> 

Tiden som [[Arnold Haukeland]]s assistent bragte ham i kontakt med et abstrakt uttrykk. Like viktig var nok dessuten de impulsene han fikk når det gjelder bruk av stål og sveiseteknikk i skulptur. Sveiseteknikk var introdusert i skulpturkunsten førti år tidligere av spanske [[Julio Gonzales]]<ref>Harald Flor. «Etterkrigstidens skulptur», I: Norges kunsthistorie. Bd 7. Gyldendal, 1983. S 323</ref>, og Nils Aas arbeidet sammen med Haukeland på monumentalarbeidene ''Elementene'' (Bærum rådhus) og «Dynamikk» (Sjølyst, Oslo). Erfaringer fra dette samarbeidet var avgjørende impulser for Aas to første offentlige arbeider: «Fugl» på Lambertseter (1966–67) og «Soloppgang» i Inderøy samfunnshus (1967) (eller 1965?).

Senere arbeider viser andre impulser. Skulpturen «Bile» (Notodden, 1980) viser et øksehode, plassert i en huggestabbe. Skulpturen er ca. 3–4 m høy. Her «nærmet han seg [[Claes Oldenburg]]s bruk av trivielle gjenstander fra dagliglivet»,<ref name="ErikM" /> samtidig som huggestabben som er en del av skulpturen kan sees som en honnør til barndomsmiljøet. Både «Bile» og den [[Möbius' bånd|Möbius]]inspirerte stålskulpturen «Knute» (''En ny utfordring'') (OBOS, 1979) kan også oppfattes som ''[[minimalisme|minimalistiske]]'',<ref>{{Kilde www  |url=http://www.obos.no/default.aspx?title=Hammersborg+Torg&aid=1126  |tittel=OBOS eiendomsmeglere Hammersborg torg  |besøksdato=  |forfatter=  |utgiver=[[OBOS]]  |dato=  |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051218062202/http://www.obos.no/default.aspx?title=Hammersborg+Torg&aid=1126  |arkivdato=2005-12-18  |url-status=død  }}</ref> hvor det «gjelder å få uttrykt mest mulig med minst mulig midler», ifølge kunsthistorikeren Erik Dæhlin.<ref name="Dahlin143">[[#refDæhlin1900|Dæhlin 1990]], s. 143</ref>

=== Haakon VII-statuen ===
{{Utdypende artikkel|Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen}}
Nils Aas' skulptur av [[Haakon VII]] på [[7. juni-plassen (Oslo)|7. juni-plassen]] i Oslo ble avduket på 100-årsdagen for kongens fødsel, og regnes som et hovedverk i norsk skulptur i etterkrigstiden<!-- i alle relevante kunsthistorieverk -->. Den relativt unge billedhuggeren Aas beseiret flere av sine eldre kolleger i priskonkurransen om oppgaven, og konkurransen fikk med dette preg av å utgjøre et generasjonsskifte. Statuen var det første større arbeid fra Aas, og regnes fremdeles som et hovedverk fra hans side. Med sin balanse mellom det naturalistisk presise, og det personlig sansede inntrykk av kongens sinn og personlighet, er statuen et karakteristisk uttrykk for Aas’ stil og metode.

Selv om denne statuen tydelig er et uttrykk for Aas’ «egen metode», har den også mer enn de fleste av hans arbeider klare inspirasjonskilder. Forbilder som ikke hadde mange andre etterfølgere i Norge på den tiden. «Formelt kan man i kongens hode spore innflytelse fra [[Marino Marini]]s portrett av ''Igor Stravinskij'' (1951),<ref>{{Kilde www  |url=http://www.thais.it/scultura/sch00159.htm  |tittel=Thais - 1200 anni di scultura italiana  |besøksdato=  |forfatter=  |utgiver=thais.it  |dato=  |arkiv-dato=2006-07-17  |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060717185117/http://thais.it/scultura/sch00159.htm  |url-status=yes  }}</ref> mens kroppens slanke strekk, nesten som en gallionsfigur, bærer preg av [[Alberto Giacometti|Giacometti]]-studier».<ref name="ErikM" />

=== Henrik Ibsen ===
Nils Aas granittskulptur av [[Henrik Ibsen]] ble avduket i 1981.<ref>{{Kilde www  |url=http://www.skulpturibergen.no/  |tittel=Skulpturvandringer i Bergen  |besøksdato=  |forfatter=  |utgiver=[[Bergen kommune (Hordaland)|Bergen kommune]]  |dato=  |sitat=vandring nr 2, skulptur nr 4  |url-status=død  |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131226201010/http://skulpturibergen.no/  |arkivdato=2013-12-26  }}</ref> Den er hugget i granitt, et materiale som Aas sjelden brukte. I sitt uttrykk står den i påfallende sterk kontrast til Kong Haakon-statuen, og kunsthistorikere har snakket om «''det vide spenn i Nils Aas' kunstneriske repertoar''».<ref name="nbl">{{NBL|Nils_Aas|Knut Berg}}, bd 10. 2005</ref> Figuren er formet som en elliptisk søyle, kledd i en frakk. De eneste delene av figuren som tydeliggjøres er hodet, skjegget, frakkeslaget og armene. Mens kongestatuen vitner om en spent, sårbar og utsatt energi, framstår Ibsen som «tung og urokkelig»,<ref name="nbl" /> med en inett intensitet. Statuen har et trekk av minimalisme, ved at Aas har valgt å bruke få eksplisitte effekter og uttrykk, og overlater til det usagte å gjengi Ibsens karakter. Resten av uttrykket ligger i ansiktet: 
:''«Den fotløse frakkeskikkelsen, fjernt i slekt med [[Auguste Rodin]]s [[Honoré de Balzac|Balzac]]-monument (1897), er samlet i en rolig, buet herme-form. Den subjektive tolkningen av den aldrende dramatikeren er både original og skremmende. Ibsen fremstilles som et lukket menneske, bare blikket … og høyrehåndens beredskap under frakken røper uro bak fasaden»''.<ref name="ErikM" />

=== Tegneren ===
Aas arbeidet i syv år som avistegner. I desember 1957 vant han en tegnekonkurranse i [[Arbeiderbladet]]. Uteksaminert fra SKHS i 1957 fikk han tilbud om fast jobb som tegner i avisen. Som tegner arbeidet han både med portretter, reportasjetegninger og friere stemningsillustrasjoner. Hans arbeid i avisen falt sammen med perioden da avisen gikk over fra blysats med streng spalteuttegning, til en [[offset]]basert, friere sidedesign – og Aas deltok aktivt i arbeidet med uttegning av slike friere sider, i første omgang av lørdagsstoff.

Fra hans sporadiske arbeid som bokillustratør kan nevnes [[Alf Prøysen]]s samling fortellinger ''Alle tiders gullhøne'' (1959), [[Giuseppe Tomasi di Lampedusa]]s ''Leoparden'' (Bokklubben, 1975) og to samlinger med «dikt og viser» av [[Erik Bye]]: ''Fløyterens hjerte'' (1993) og ''Tilbake til sangene'' (1994). Hans omslag til [[Ivar Lo-Johansson]]s roman ''Lykken'' (1963), med en liggende kvinne-akt, vakte forfatterens misnøye, og Tiden forlag måtte trekke tilbake omslaget fordi Lo-Johansson mente det var uanstendig. Saken forårsaket en liten kulturdebatt i flere medier.

Allerede i 1959 var hans tegninger grunnlag for frimerker til [[Norges landbrukshøgskole]]s 100-årsjubileum. Hans portrettegninger av [[Johan Borgen]] og [[Nordahl Grieg]] var grunnlag for to frimerker utgitt i 2002.

=== Portrettene ===
Aas’ arbeid med portretter sprang ut fra hans arbeid i Arbeiderbladet. I 1963 hadde fremdeles den da 83 år gamle [[Martin Tranmæl]] kontor i avisen. Aas tok omsider mot til seg om ba om å få modellere ham. Mens han arbeidet med dette kom Falkberget på besøk til Tranmæl, og Aas fikk anledning til å modellere ytterligere en trønder. Gjennom disse tidligere arbeidene fikk Aas innpass som «huskunstner» i Arbeiderbevegelsen, og han har siden laget skulpturer og portrettbyster av Gerhardsen, Bratteli, Tranmæl, Jens Chr. Hauge og Uppdal.<ref name="Langslet40">[[#refLangslet2006|Langslet 2006]], s. 40</ref>

=== Myntene ===
[[File:Nord-trøndelag fylkeskulturpris 2009 bjarne fiskum.jpg|thumb|Aas' skulptur ''Jækta'' er prisobjekt for [[Nord-Trøndelag fylkes kulturpris]]. Her med 2009-vinneren [[Bjarne Fiskum]].]]
1970 vant Aas en konkurranse om utforming av minnemedalje til 1100-årsjubileet for Norges samling. Fem år senere utformet han like godt to nye medaljer i løpet av ett år. Til 150-årsminnet for norsk utvandring til Amerika laget han en medalje hvor forsiden viser lokkelsen, en bugnende kornåker, mens baksiden viser hva utvandrerne forlot: gråsteinsura. 

Svalbardmedaljen i 1975 markerte 50 år med norsk suverenitet over [[Svalbard]]. Her laget Aas en medalje hvor baksiden viser fire smale, metemarkaktige ganger i berget, med en liten mannsperson innerst i den nederste av gangene. På medaljens forside har han fokusert inn mot den liggende gruvearbeideren som borer seg innover i berget. 

Da Aas i 1976 laget en fontene i granitt på øya Bornholm, var fire relieff eller medaljer – hver av dem en halv meter i diameter – en del av verket. De fire medaljene gjengir motiv som karakteriserer de fire [[Østersjøen|Østersjøøyene]] [[Bornholm]], [[Öland]], [[Gotland]] og [[Åland]].

I 1993 vant han [[Norges Bank]]s konkurranse om utforming av ny myntrekke, og gjeldende 10- og 20 kr mynter er laget av ham. Forsiden viser Kong Harald Vs portrett, mens baksiden viser henholdsvis spontaket på en [[stavkirke]] og forstavnen på et [[vikingskip]].

=== Vedskulpturene ===
Ved flere anledninger har Aas bygget temporære skulpturer av hugget og kløvd ved. I Nils Aas’ Kunstverksted finnes «Bauta» som han laget til innvielsen i 1996. Den er av [[Bjørkeslekten|bjørk]] og [[Orer|or]], 4 meter høy, rund, konkav og minner i form om en atommile (kjernekraftreaktor). Ved siden av milen står en huggestabbe med øks i, og på en plakett har han gravert inn «En takk til håndverkere og fiskere på Strømmen».

En tilsvarende montasje ble i 1985 laget til en kollektivutstilling på [[Galleri F15]] i [[Moss]]. Denne har blitt karakterisert  som «''karakteristisk for Aas’ skapende fantasi og originalitet, hans blikk, handlag, form- og materialfølelse. Spesielt for hans forhold til tre, med dets struktur, følsomhet, stofflighet, lukt. Et materiale som lever.''»<ref name="Rostad14">[[#refRostad1987|Rostad 1987]], s. 14</ref> Eller med andre ord: et bevis på hvordan Aas lyktes med å forene bygdebakgrunn, snekkerhåndverk og kunstnerens blikk for form og linjer. 

Under en utstilling på [[Hässelby slott]], Stockholm i 2001, bygget Aas på samme måte ei ''bjørkebru'', en vegg og portal av ved inne i galleriet. Brua holder sitt spenn, og bærer seg selv uten forskaling.

=== Sjakkbrettet og «Konge»/«Arvingen» ===
Til utstillingen i Trondhjems kunstforening/Trøndelag kunstmuseum i 1987 hadde Aas laget et overdimensjonert [[sjakkbrett]] hvor alle brikkene var grovt utskåret i tre. Brettet er nå i privat eie. En av brikkene – Hvit konge – fikk senere et nytt liv alene, da den deltok på utstillingen «Konger gjennom 1000 år» i Sakshaug gamle kirke på Inderøy i 1997. Her hadde figuren skiftet navn til «Arvingen».

Hele skulpturen er 65 cm høy, og det meste av den er grovt tilhugget, med unntak av personen som er fint utskåret. Personen – en liten gutt – sitter på en kubbestolaktig trone. Gutten er ca. 10 cm høy, mot selve stolens høyde på ca. 26 cm. Ca 17 cm over stolen «henger» en kongekrone som er ca. 8 cm høy.
 
Kurator Robert Øfsti skrev om «Arvingen» at:
:«''Det har vore barnekongar på den norske trona, men Arvingen er sjølvsagt ikkje eit forsøk på å portrettere ein av dei. Assosiasjonane kan gå i mange retningar, de er mange små som kan kjenne at dei er plassert i ein for stor stol, det er mange stolar som små kan fylle best. Kan Arvingen vere eit symbol på sjølve institusjonen arvekongedømmet?''»<ref name="Øfsti19">[[#refØfsti1997|Øfsti 1997]], s. 19</ref>
Uavhengig av symbolsk forståelse gjør figuren inntrykk med sin veksling mellom håndverksferdigheter, grove materialer og innlevd psykologi i barneportrettet. Uttrykket hos den unge gutten som skal vokse til å fylle en ferdiglagt gjerning kan like gjerne være snekkersønnens selvbiografi som en studie av kronprinsen(e)s  psykologi.

=== Tolv fortellinger – en årstidssyklus i tre ===
I 2000 laget Nils Aas en samling på tolv miniatyrer, skåret ut i bjørkeblokker. Biografen Sverre Krüger skriver at de tolv figurene representerer «En tidebok i skulptural form, med [[Bjørkeslekten|bjørk]] som materiale, og med en fortelling for hver av årets tolv måneder. Skarpsynte tilbakeblikk på egen barndom, selvbiografiske, men også universelle. Enkel fortellinger, men like fullt billedrike og breddfulle av historier. En vandring rundt grunntemaer i barndommen, angst, inderlighet, undring … og et morsfang å gjemme seg i.»<ref name="Kruger27">[[#refKrüger2004|Krüger 2004]], s. 27</ref>
Kunstneren selv sier at stoffet er selvbiografisk: «Mainn må jo gå ut fra sitt eget da. Og det e ting æ ha opplevd ganske nært. Æ ha liksom kjent lukta av … det må æ innrømm .»<ref name="Kruger27"/>

Skulpturene er
{| border="0"
|-----
| valign="top" width="50%" |
* [[Januar]] – Et utkastet, ribbet og nålefritt juletre
* [[Februar]] – En langrennsløper som støtter seg på stavene
* [[Mars (måned)|Mars]] – En hestehov under en snøskavl
* [[April]] – En fugl på et økseskaft i huggestabben
* [[Mai]] – En gutt med flagg i hånden sitter på kanten av blokken
* [[Juni]] – To elskende i løvskogen
| valign="top" width="50%" |
* [[Juli]] – En gutt sitter ytterst på brygga og fisker
* [[August]] – Gutten følges til første skoledag av sin mor. Skolebygget ruver over gutten
* [[September]] – Ljåen har skåret seg så vidt inn i kornåkeren. Et rådyrhode dukker opp i åkeren
* [[Oktober]] – En gammel dame luter seg framover i motvinden
* [[November]] – Gutten under dyna med en bok
* [[Desember]] – Et menneske foran katedralens vegg
|}

Skulpturgruppen vakte begeistring da den ble stilt ut, og har blitt sammenlignet med den svenske treskjæreren [[Døderhultarn]], og med klassiske tidebokillustrasjoner som [[brødrene Limbourg]]s illuminasjoner for hertugen av Berry fra 1400-tallet, og [[Peter Breughel]]s månedsbeskrivelse fra 1600-tallet.<ref name="Kruger31">Harald Flor i [[Dagbladet]], sitert etter [[#refKrüger2004|Krüger 2004]], s. 31</ref>