Redigerer Nikos Kazantzakis (avsnitt)

== Litterært arbeid ==
Hans første verk var fortellingen ''Slangen og liljen'' (Όφις και Κρίνο) fra 1906, som han signerte med [[pseudonym]]et Karma Nirvami. I 1909 skrev Kazantzakis et skuespill i en akt ved navn ''Komedie'', som på en bemerkelsesverdig måte gjengir [[Eksistensialisme|eksistensielle]] temaer som først ble toneangivende etter [[andre verdenskrig]] gjennom ledende franske forfattere som [[Jean-Paul Sartre|Sartre]] og [[Albert Camus|Camus]]. Etter studiene i Paris skrev han i 1910 tragedien ''Mesterbyggeren'' (Ο Πρωτομάστορας), basert på en populær gresk folkeminnemyte.

Kazantzakis oppfattet selv sitt store [[Epos|episke]] dikt på 33 333 vers ''Odysseen: en moderne oppfølger'' som sitt aller viktigste verk. Selv om verket ble påbegynt i 1924, omskrev han det syv ganger før han publiserte det i 1938. Ifølge den greske forfatteren [[Pantelis Prevelakis]] «har det vært en overmenneskelig oppgave å nedtegne hans enorme åndelige erfaring». På samme måte som [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'' er denne oppfølgeren delt i 24 rapsodier.

Blant hans mest berømte romaner er ''[[Fortell, Zorbas, fortell]]'' (1946), ''[[Livets oppstandelse]]'' (1948), ''[[Brodermordere]]'' (1949), ''[[Frihet eller død]]'' (1950), ''[[Den siste fristelse]]'' (1951) og ''Min Frans av Assisi'' (1956). 

Kazantzakis var åndelig hvileløs fra ungdommen av. Plaget av [[Metafysikk|metafysiske]] og eksistensielle bekymringer fant han avlastning i kunnskap, reiser, kontakt med mennesker, og alle slags erfaringer. [[Friedrich Nietzsche]]s innflytelse på hans verk er tydelig, spesielt Nietzsches [[ateisme]] og sympati for konseptet om [[overmenneske]]. Han var imidlertid også plaget av åndelige bekymringer, og gikk i kloster et halvt år i et forsøk på å finne [[Gud]].

I 1927 utga Kazantzakis sin ''Åndelige øvelser'' (Ασκητική), som han hadde skrevet i Berlin i 1923. Boken ble oversatt til engelsk og utgitt i 1960 under tittelen ''The Saviors of God''.

[[Jesus Kristus|Kristus]]-figuren var allestedsnærværende i tankene hans, fra ungdommen til hans siste år. [[Jesus]] i ''[[Den siste fristelse]]'' deler Kazantzakis' smertefulle metafysiske og eksistensielle lidelser, søker svar på de samme nagende spørsmål, og er ofte slitt mellom sin pliktfølelse og store oppgave på den ene siden, og hans menneskelige behov for å nyte livet, å elske og bli elsket, å få en familie. Hans Kristus er en tragisk figur som mot slutten ofrer sine egne menneskelige håp og drømmer for en større sak; ikke en ufeilbarlig, distansert guddom, men snarere et følelsesmenneske som har blitt tildelt en stor oppgave som han ikke helt forstår, som han til slutt må ofre sitt liv for å oppfylle. Han er plaget av tvil, frykt og skyldfølelser, en ekte ''menneskesønn''.

Mange greske religiøse konservative fordømte verket. Han svarte: «Dere ga meg en forbannelse, hellige fedre, jeg gir dere en velsignelse: måtte deres samvittighet være så ren som min, og måtte dere være så moralske og religiøse som meg.» Den greske ortodokse kirken ekskommuniserte ham i 1955.

''Den siste fristelse'' ble av [[Vatikanet]] plassert på [[Index Librorum Prohibitorum]], den katolske kirkes liste over forbudte bøker. Kazantzakis reagerte ved å sende et telegram til Vatikanet der han siterte den kristne forfatteren [[Tertullian]]: ''Ad tuum, Domine, tribunal appello'' (''Jeg legger min appell for dine føtter, Herre''). Mange kinoer nektet å vise [[Martin Scorsese]]s filmversjon ''The Last Temptation of Christ'' (1988).

På Kazantzakis' tid var det liten interesse for moderne gresk litteratur internasjonalt. Kazantzakis skrev dessuten på [[Nygresk|moderne gresk]], med spor av [[dialekt]]en på Kreta, noe som gjorde hans verk enda mer kontroversielle i konservative litterære kretser i hjemlandet. Bøkene hans ble heller ikke oversatt til andre europeiske språk før han var en gammel mann. Det var derfor vanskelig for ham å tjene til livets opphold ved å skrive, noe som førte til at han var svært produktiv, i tillegg til at han oversatte et stort antall bøker fra [[fransk]], [[tysk]] og [[engelsk]]. Han skrev også en rekke reiseskildringer i serien ''Reisende'' (Ταξιδεύοντας) som han grunnla. Disse bøkene, fra Hellas, Italia, Egypt, Sinai, Kypros, Spania, Russland, Japan, Kina, og England var mesterverk i gresk reiselitteratur.