Redigerer Nikolaj II av Russland (avsnitt)

== Biografi ==
=== Bakgrunn, oppvekst, tiden før Alexander IIs død 1881 ===
Som medlem av huset [[Romanov-Holstein-Gottorp]] var Nikolaj født inn i og del av den europeiske høyadel, og hadde slektskapsbånd til mange regjerende europeiske fyrstehus. Særlig viktige var båndene til det britiske kongehus og det tyske keiserhus. Nikolaj var både fetter til kong [[George V av Storbritannia]] og inngiftet fetter til [[keiser Vilhelm II]].

Gjennom utdanning lærte Nikolaj engelsk flytende, han snakket også fransk og tysk.<ref>Culpin, C. (2012). ''Enquiring History: The Russian Revolution 1894-1924''. Hodder Education.</ref>

Nikolaj fikk fem yngre søsken: Aleksander (1869–1870), [[Georgij Aleksandrovitsj Romanov|Georgij]] (1871–1899), [[Ksenia Aleksandrowna Romanova|Ksenia]] (1875–1960), [[Mikhail Aleksandrovitsj Romanov|Mikhail]] (1878–1918) og [[Olga Aleksandrovna Romanova|Olga]] (1882–1960). Familien bodde for det meste i [[Anitsjkovpalasset]]. Nikolaj fikk under ledelse av sin mor en oppdragelse av engelsk karakter. Han ble oppdradd svært huslig, og hans barndom ble kjennetegnet av stor beskjedenhet hva angikk bostil, klesbruk og mat. Samlivet innen familien er blitt beskrevet som harmonisk og kjærlighetsfullt, og Nikolaj utviklet en tett familiebinding som skulle vare livet ut.

Etter flere attentater mot bestefaren  tsar [[Aleksander II av Russland|Aleksander II]] flyttet familien inn i det festningslignende [[Gattsjinapalasset]]. Her levde Nikolaj helt avsondret fra omverdenen. Brødrene og en [[guvernante]] ble hans eneste lekekamerater, og flyttingen forsterket ytterligere den sosiale isolasjonen. Dette leveviset førte til at han ikke fikk særlig kontakt med noen av landets samfunnssjikt.

Nikolaj fikk en grundig militærutdannelse under ledelse av general Gregorij Danilovitsj og ble av denne og den hellige russiske synodes overprokurator [[Konstantin Pobedonostsev]] påvirket i [[panslavisme|panslavistisk]] og i mystisk religiøs retning.<ref name="Svensk uppslagsbok 1145">{{Bokref|redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 19 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1145}}</ref> Fra Pobedonostsev fikk den unge Nikolaj innprentet at han som keiser av Guds nåde hadde et hellig oppdrag om å bevare monarkiet og den ortodokse tro.<ref name="Den store danske">{{Webbref|titel=Nikolaj 2.|url=http://www.denstoredanske.dk/Geografi_og_historie/Rusland_og_Centralasien/Ruslands_historie/Rusland_1815-1917/Nikolaj_2|verk=Den store danske|utgivare=Gyldendals|hämtdatum=25. januar 2014}}</ref>

Han hadde temmelig dårlig kunnskap om russisk geografi, men foretok kort før farens død en reise gjennom Sibir og besøkte også Japan. Besøket dit måtte imidlertid avbrytes på grunn av et attentat mot ham, forøvet med sabel av en japansk fanatiker<ref name="Svensk uppslagsbok 1145" /> i politiets eskorte.

=== Tsarevitsj 1881–1894 ===
Nikolaj ble tronfølger (tsarevitsj) ved mordet på farfaren Aleksander II den 13. mars 1881. Som tsarevitsj ble Nikolaj medlem av riksrådet og ministerkomitéen i 1889. Han ble i 1891 dessuten ordfører for Sibirkomitéen og nødhjelpskomitéen. Men i hovedsak holdt imidlertid Aleksander III sønnen utenfor i regjeringsanliggendene.<ref name="PH">{{Tidningsref|författare=Max Engman|titel=Nikolaj II & imperiet som föll|url=http://www.popularhistoria.se/artiklar/nikolaj-ii-imperiet-som-foll/|tidning=Populär Historia|datum=26. oktober 2010}}</ref>

=== Tronfølge 1894 og regjeringstid ===
[[Fil:Nicholas II of Russia painted by Earnest Lipgart.jpg|thumb|Maleri av Nikolai II]]
[[Fil:Czar Nicholas II of Russia (1868-1917) (1905).ogv|thumb|Nikolaj II. bestiger en hest, 1905. Filmet av ukjent kameramann fra [[Edison Company]]]]
Nikolaj II tiltådte tronen 1. november [[1894]] etter sin far Aleksander IIIs død. Tidligere samme år, den 20. april, hadde han forlovet seg med [[Alexandra av Hessen]], til tross for at noen hadde advart ham om at det var upassende. De giftet seg 21. november 1894 etter at hun under navnet Aleksandra Fedorovna hadde konvertert til den ortodokse lære.<ref name="NF band 19">{{Runeberg.org|nfbs|0557.html  Nikolaus II Aleksandrovitj}}</ref> Alexandra ble foreldreløs 6 år gammel og som barnebarn av [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] tilbragte hun mye tid hos slektningene i Storbritannia. Alexandra behersket engelsk og fransk, og ekteparet snakket bare engelsk sammen.<ref>Loscher, J. D. (2009). ''The Bolsheviks Volume II: How the Soviets Seize Power''. AuthorHouse.</ref><ref>Lang, S. (2011). ''European history for dummies''. John Wiley & Sons.</ref>

Paret fikk fire døtre og en sønn. Sønnen [[Aleksej Nikolajevitsj, kronprins av Russland|Aleksej Nikolajevitsj]] led av [[hemofili]] b (en slags blødersyke) som han hadde arvet fra morssiden. Predikanten og helbrederen [[Grigorij Rasputin]] hadde en tilsynelatende velgjørende virkning på Aleksej og fikk derved en stor innflytelse over tsarfamilien.

Ved Nikolajs kroning i [[Moskva]] i 1896 oppstod det panikk blant menneskemassene, og 3.000 mennesker ble trampet i hjel. Dette ble tatt som et dårlig omen. Tsaren deltok samme aften som katastrofen på ball hos den franske ambassadør, og forspilte dermed en del godvilje i folket.

Nikolaj viste ved begynnelsen av sin regjering interesse for humanistiske idealer. Han tok initiativ, og innkalte i [[1898]] til den første [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907|Haagkonferansen]]. På grunn av svak dømmekraft, en tilbøyelse til et isolert familieliv, og svak personlig autoritet, kom han snart i hendene på sine reaksjonære omgivelser. Det eneste standpunkt som han til slutt holdt urokkelig fast ved, var eneveldemonarkiets prinsipp. Familien levde som de forrige tsarer i umåtelig prakt og rikdom, mens folket var fattig. Regentparet var ikke demokrater og ignorerte alle trusler om revolusjon.

Utenrikspolitisk strebet han etter å bevare freden, men klarte ikke å forhindre [[den russisk-japanske krig]]s utbrudd eller i nevneverdig grad å påvirke den allmenne verdenspolitiske utvikling.<ref name="Svensk uppslagsbok 1146">{{Bokref|redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 19 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1146}}</ref>

Nikolaj foretok flere europeiske reiser og møtte spesielt ofte [[Vilhelm II av Tyskland]], som også brevvekslet med tsaren og styrket ham i hans monarkistiske overbevisninger. Da Vilhelm II klarte å overbevise Nikolaj om en formell [[Björkötraktaten|allianse mellom Russland og Tyskland]], ble imidlertid disse planene kullkastet av det russiske ministerrådet. Mot [[1905-revolusjonen|revolusjonsbevegelsen i 1905]] ytet Nikolaj først en seig passiv motstand, men ble så tvunget til vidtgående konstitusjonelle konsesjoner, som imidlertid under de påfølgende år for det meste i praksis ble trukket tilbake.<ref name="Svensk uppslagsbok 1146" />

Nikolaj greidde heller ikke å hindre at Russland i 1907-08 ble tilsluttet den såkalte [[trippelententen]].<ref name="Svensk uppslagsbok 1146" />

Tsarens stilling ble ytterligere undergravet da hans kompetente statsminister [[Pjotr Stolypin]] ble myrdet i [[Kiev]] i [[1911]]. De svake ministrene som etterfulgte ham, og munken Rasputins tiltagende innflytelse, gjorde Nikolaj stadig mer upopulær.

Før [[første verdenskrig]]s utbrudd forsøkte Nikolaj inntil det siste å bevare freden, men han lot seg bli utmanøvrert av sterkt stridsvillige omgivelser, og tsaren ble ved overrumpling avtvunget sitt bifall til den russiske mobiliseringsordre som gjorde krigen uunngåelig. Da krigen vel var brutt ut holdt han imidlertid urokkelig fast ved sine allierte, og avviste de separatfredsforslag som høsten 1915 og høsten 1916 ble lagt frem fra sentralmaktenes side.<ref>{{Bokref|redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 19 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1146-47}}</ref>

Under verdenskrigen led de russiske styrkene enorme tap mot [[Tyskland]] og [[Østerrike-Ungarn]]. Dette førte til at misnøyen i hæren øket og kampmoralen sank. Men det var ikke bare de væpnede styrkene som led. Folket var mistrøstig over den misére de levde i og det ble ikke bedre av at Russland led nederlag etter nederlag.

=== Fall, abdikasjon og henrettelse ===
[[Fil:Family in 1913.jpg|thumb|Tsarfamilien i 1913]]
[[Fil:Nikolaus II. (Russland).jpg|thumb|Et av de siste fotografier tatt av Nikolaj II, tatt i [[Tsarskoje Selo]] etter abdikasjonen i mars 1917]]
Sterke sosialistiske revolusjonære stemninger spredte seg i storbyene, og den 23. februar 1917 brøt [[Februarrevolusjonen 1917|februarrevolusjonen]] ut, noe som førte til avskaffelsen av tsardømmet. Nikolaj ble tvunget til å abdisere på egne og sønnens vegne, til fordel for sin yngre bror [[Mikhail Aleksandrovitsj av Russland|Mikhail Aleksandrovitsj]]. Storfyrst Mikhail var imidlertid politisk uinteressert, og ettersom hans sikkerhet ikke kunne garanteres av den tiltredende [[Den russiske provisoriske regjering|provisoriske regjering]] avstod han fra tronen allerede dagen derpå.

Den abdiserte tsaren og hans familie ble først holdt i fangenskap i [[Tsarskoje Selo]] og fra august 1917 i [[Tobolsk]] i Sibir. Etter at [[bolsjevik]]ene grep makten ved [[oktoberrevolusjonen]] ble hele tsarfamilien den 30. april 1918 sendt til kjøpmann Ipatievs hus i [[Jekaterinburg]].

Den [[17. juli]] [[1918]] ble Nikolaj II og hans familie henrettet utenfor Jekaterinburg på ordre av [[Jakov Sverdlov|Sverdlov]]. Bolsjevikene hadde fra begynnelsen av planlagt å stille tsaren for rette for forbrytelser mot det russiske folk, men da [[den hvite armé|hvite tropper]] rykket frem mot Jekaterinburg tog, ble det tatt en rask beslutning om å henrette tsarfamilien med det samme, for ikke å risikere at de ble befridd.

Henrettelsen ble utført under ledelse av [[tsjekaen|tjekisten]] Jurovskij. Denne fortalte senere i sine memoarer om den natten i juli 1918, og da blant annet at den unge Aleksej, som lå på gulvet i en blodpøl, men fortsatt pustet, ble endelig drept av Jurovskij selv med to skudd i hodet. Alt i alt tok henrettelsene 20 minutter, dette delvis på grunn av røykutviklingen i rommet som følge av våpenbruken i det begrensede rommet. Eksekutørene måtte ut av rommet og lufte for å få bukt med røyken. Da de senere gikk tilbake inn i rommet oppdaget de at det var mennesker der inne som fremdeles levde, bl.a. noen av tsarens døtre. Det viste seg senere at jentene var så vanskelig å skyte ihjel fordi de hadde størstedelen av sine juveler innsydde i sine korsetter, som dermed fungerte som en slags rustning. Man stakk i stedet ihjel tsardøtrene, eller knuste deres hodeskaller med pistolkolber. Ifølge Jurovskijs egne redegjørelser var flertallet av mennene som utførte mordene kraftig beruset, og var utrolig klossete da de gjennomførte henrettelsene.

Da alle var døde ble kroppene lastet på en lastebil og transportert tll en tidligere utvalgt plass. Der kledde man av likene og stjal de verdisaker som de hadde på seg. Man helte svovelsyre og parafin over kroppene og brente dem deretter. Levningene ble begravd i en grunn grav som ikke ble gjenoppdaget før i 1989.