Redigerer Nikea (avsnitt)

=== Tidligste historie: gresk, romersk og bysantinsk ===
[[Fil:Lefke Kapisi Iznik 932a.jpg|thumb|Lefke-porten, en del av Nikeas bymur.]]
Etter sigende skal stedet ha blitt kolonisert av [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Oldtidens Makedonia|makedonere]] fra [[Bottiaia]], en region i nordlige [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]], skjønt bottiaerne var i seg selv et folk av uklar opprinnelse, og som [[Strabon]] mente kunne være folk fra [[Kreta]]. Det opprinnelige navnet for Nikea var Ankore<ref>Stefanos av Bysants: ''Ethnica'', s. v.</ref> eller (det lignende) Helikore <ref name="Plinius">[[Plinius den eldre]]: ''[[Naturalis Historia]]'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0137:book=5:chapter=43&highlight=helicore kapittel 43. —Bithynia], ''Perseus.tufts.edu''</ref> men det ble deretter ødelagt av den innfødte befolkningen i området, [[Mysia]]. Noen få år etter at [[Aleksander den store]] var død i [[323 f.Kr.]] oppbygde den makedonske konge [[Antigonos I Monofthalmos]] (som hadde tatt kontroll over det meste av [[Anatolia]] ved Aleksanders død), antagelig etter hans seier over sin rival [[Eumenes]] i [[316 f.Kr.]], byen igjen og oppkalte den etter seg selv, Antigoneia (gresk Αντιγόνεια).<ref name="Plinius" /><ref>Stefanos av Bysants, l. c.; Eustath. ad Horn. II. ii. 863</ref> Da [[Lysimakhos]] fikk makten over Makedonia, [[Trakia]] og nordvestlige Anatolia døpte han byen om, antagelig en gang rundt [[300 f.Kr.]] og kalte den Nikea til ære for sin avdøde hustru, [[Nikaia av Makedonia]].<ref name="Plinius" /><ref>Stefanos av Bysants, Eustath., Strabon, ll. cc.</ref> I henhold til en senere og motstridende redegjørelse ble Nikea derimot grunnlagt av folk fra [[Nikaea (Lokris)|Nikaea]] i [[Lokris]] i nærheten av [[Thermopylene]] som hadde tjent i Aleksanders hær.<ref>Memnon av Heraklea, ''ap. Phot''. Cod. 224. s. 233, red. Bekker</ref>

Byen ble bygget i form av en [[kvadrat]] som målte 16 ''stadia'' i omkretsen. Den hadde fire porter og alle gatene krysset hverandre i rett vinkler, slik at fra et monument i byens senter kunne man se alle byens fire porter.<ref>Strabon, xii. s. 565 et seq.</ref> Dette monumentet sto i [[gymnasion]] som hadde blitt ødelagt av brann, men siden gjenoppbygd i økt prakt, i henhold til [[Plinius den yngre]],<ref>Plinius den yngre, ''Epist.'' x. 48</ref> da han var guvernør av [[Bitynia]].

Byen lå ved en betydningsfull korsvei mellom [[Galatia]] og [[Frygia]], og fikk således fast og jevnlig handel. Kort tid etter Lysimakhos fikk byen økt betydning, og kongene av [[Bitynia]], hvis tid begynte i 288 f.Kr. med [[Zipoetes I av Bitynia|Zipoetes]], bodde ofte i Nikea. [[Strabon]] hevdet at på denne tiden var den kalt for Bitynias [[metropolis]] og konkurrerte med [[Nikomedia]], som ikke lå langt unna, om å være Bitynias hovedstad.<ref name="Plinius" /> Den gresk taleren og historikeren [[Dion Krysostomos]] (40 – ca. 120 e.Kr.) i sin 38. tale som ble uttrykkelig framført for å avgjøre tvisten mellom Nikea og Nikomedia om hvem av dem som var hovedstaden. Fra denne synes det som om Nikomedia var den eneste som hadde rett til tittelen metropolis, men begge var de fremste byene i landet.

Plinius den yngre nevnte Nikea ofte og dens offentlige bygninger, som han selv tok på seg oppgaven å restaurere som guvernør.<ref>Plinius den yngre, ''Epist.'' x. 40, 48, etc</ref> Byen var fødestedet til astronomen [[Hipparkhos (astronom)|Hipparkhos]] (død ca. 120 f.Kr.),<ref>''[[Suda]]'', under oppslagsord «Hipparchos»</ref> historikeren [[Dio Cassius]] (død etter 229 e.Kr.),<ref>[http://salempress.com/store/samples/great_lives_from_history_ancient_world/great_lives_from_history_ancient_world_cassius.htm «Dio Cassius - Greek-Roman Historian»], ''Salem Press''</ref> matematikeren og astronomen [[Sporos av Nikea|Sporos]] (død ca. 300 e.Kr.).<ref>O'Connor, John J.; Robertson, Edmund F.: [http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Sporus.html «Sporus of Nicaea»], ''MacTutor History of Mathematics archive'', University of St Andrews.</ref> Det hevdes også at komedieforfatteren Filistion døde her.

Tallrike mynter fra Nikea vitner om at keiserne hadde interesse for byen. Mange av dem feiret store feiringer her til ære for guder og keisere, blant annet festivalene Olympia, Isthmia, Dionysia, Fythia, Kommodia, Severia, Filadelfia, og videre. Gjennom hele keisertiden forble Nikea en viktig by da dens lokalisering var særskilt velegnet, kun 40&nbsp;km fra [[Bursa|Prusa]] og 70&nbsp;km fra [[Konstantinopel]]. Da sistnevnte ble hovedstad i [[Østromerriket]] (Det bysantinske rike), mistet ikke Nikea sin betydning. Dens nåværende bymurer, som ble reist i den siste perioden av den [[romersk]]e keisertiden, omfattet en langt større område enn hva som er beskrevet av [[Strabon]]. Mye av den eksisterende arkitekturen og forsvarsverket er datert til denne tiden, tidlig på [[300-tallet]] e.Kr.

I årene [[358]], [[362]] og [[368]] e.Kr. ble Nikea hyppig rammet av [[jordskjelv]]. Etter det sistnevnte ble byen gjenoppbygd på ordre fra keiser [[Valens]].