Redigerer
Nigger
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Bruk av ordet i USA== [[File:Frank Green TLN 1869.jpg|thumb|''Ten Little Niggers'', barnebok med Frank J. Greens barneregle, utgitt i USA 1869. Den populære regla gav navn til [[Agatha Christie]]s berømte krimroman fra 1939 (utgitt på norsk som ''Ti små negerunger'' i 1947) som seinere ble omdøpt til ''And Then There Were None''.]] [[File:Why the nigger is not fit to vote.jpg|thumb|''Why the nigger is not fit to vote'' («Hvorfor niggeren ikke egner seg til å stemme»), amerikansk [[avistegning]] som antyder at [[Det demokratiske parti|demokratene]] ikke ønsket [[stemmerett]] for [[afroamerikaner]]e av frykt for at de ville stemme [[Det republikanske parti (USA)|republikansk]] i [[Presidentvalget i USA 1868]].]] Det er en lang rekke eksempler på bruk av ordet nigger og liknende betegnelser samt latterlige bildeframstillinger av svarte afrikanere i vestlig [[populærkultur]] på 1800- og 1900-tallet. Dette gjelder særlig i [[USA]], der en stor underklasse av etterkommere etter [[slaveri|slavene]] ofte ble framstilt som barnslige, dumme og morsomme i den dominerende hvite herskerkulturen. I USA ble negre i offisielle sammenhenger ofte omtalt som ''negroes'' eller ''coloreds'' frem til 1970-årene. ''Colored'' er i dag stort sett erstattet med ''African American'', ''Afro-American'' eller ''Black American'', det vil på norsk si [[afroamerikaner]]. Lista under inneholder et ørlite utvalg av eksempler på bruk av ordet «nigger» i USA og andre steder: # Den amerikanske forfatteren og fotografen [[Carl van Vechten]] utgav i 1926 den kontroversielle romanen ''Nigger Heaven''. Boka kom på norsk som ''Niggerhimlen'' i 1933. # [[Agatha Christie]]s klassiske kriminalroman ''Ten little niggers'' fra 1939 ble omdøpt til ''And Then There Were None'' av amerikanske forleggere allerede året etter den britiske utgaven. Boka kom ut på norsk i 1947 under tittelen ''Ti små negerunger'', et navn som seinere ble oppdatert til ''Ti små negerbarn'' og til ''Og dermed var der ingen'' i 2006. En svensk lydbokutgave fikk på tilsvarende måte tittelen ''Och så var de bara en'' i 2006 istedenfor den gamle ''Tio små negerpojkar''. ''Ten little niggers'' var en populær barnsang av engelskmannen Frank Green, som baserte sin versjon på det amerikanske barneverset ''Ten Little Indians'' skrevet av amerikaneren Septimus Winner i 1860-årene. # Den svenske folkeskolesangboka ''[[Nu ska vi sjunga]]'' som ble utgitt i [[1943]] på initiativ av [[Alice Tegnér]] og som i [[2004]] hadde kommet i et samlet opplag på rundt 2 millioner medregnet seinere utgaver, inneholder fortsatt visa «Familjen Krokodil» der Afrika omtales som ''«Niggerland»''. Seinere i barnesangen står det at krokodillene skal ''«dra åstad, vandra i rad till gamle niggerdoktor Pillerman»'' og at ''«solen den skiner på negerlandet ner»''. #Den meget populære{{tr}} [[Panama|panamanske]] [[reggaeton]]artisten [[Flex (sanger)|Félix Danilo Gómez]] benyttet tidligere «Nigga» som sitt artistnavn. I 2002 utga Randall Kennedy boken ''[[Nigger (bok)|Nigger – the strange career of a troublesome word]]'', som handler om ordets historie og sosiologi. Bystyret i [[New York]] vedtok [[28. februar]] [[2007]] symbolsk å forby bruken av ordet «nigger», i et håp om fjerne den rasistiske betegnelsen fra hiphop-musikken og annen populærkultur.<ref>{{Kilde www| utgiver=[[Aftenposten]]| forfatter=[[Norsk Telegrambyrå|NTB]]| utgivelsesdato=2007-03-01| tittel=New York forbyr «nigger» | url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1666641.ece | besøksdato= 2007-03-01| kommentar=«Bystyret i New York vedtok onsdag et symbolsk forbud mot ordet «nigger», i et håp om fjerne den rasistiske betegnelsen fra [[hiphop]]-musikken og annen [[populærkultur]].»}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon