Redigerer Nidarholm kloster (avsnitt)

=== Grunnleggelse ===
<blockquote>
''«Det må erindres at i kongeriket Norge er det et benediktinerkloster som kalles Holmklosteret og er viet St. Benedikt. Det rager over alle andre benediktinerklostre. Dette ble grunnlagt av kong Knut av England, Danmark og Norge»''</br> 
― Matthew Paris, ''Historia Anglorum''<ref> Paris, Matthew (2012): ''Historia Anglorum sive, ut vulgo dicitur, Historia Minor'', red. Frederic Madden, Cambridge University Press, ISBN 9781108048668, fol 143 b</ref>
</blockquote>

[[Fil:Drakkar en Norvege.JPG|thumb|Munkholmen øy utenfor Trondheim, som tidligere het Nidarholm.]]
[[Fil:Segl for den hellige Benedikts kapittel på Nidarholm..jpg|thumb|Segl for den hellige Benedikts kapittel på Nidarholm fra 1280, som forestiller en romansk rundkirke med fire små tårn.]]

Nidarholm (dagens [[Munkholmen]]) ble i den eldste historisk tid benyttet som rettersted. Her sto en [[galge]] som kong [[Olav Tryggvason]] benyttet for henge jarl [[Håkon Sigurdsson]] og hans trell [[Tormod Kark]] på slutten av 900-tallet. I tillegg omtales øya som et anløpssted for de som av ulike grunner ikke ville seile inn til elven i [[Nidaros]] hvor byens egentlige havn var.<ref name="wikisource">Lange, Christian C.A. (1856): [https://no.m.wikisource.org/wiki/De_norske_Klostres_Historie_i_Middelalderen/3/2 «§ 2. St. Laurentii Kloster paa Nidarholm»], ''De norske Klostres Historie i Middelalderen/3/2'', Chr. Tønsbergs Forlag, via ''Wikikilden''</ref> Sagaene var ikke opptatt av klosterets religiøse tilknytning eller historie. Nidarholm nevnes ofte, men kun for dens strategiske beliggenhet i militære henseende. Da birkebeinerne holdt til i byen våget ikke baglerne seg ikke nærmere enn øya. I 1210 nevnes det at det var brann i bygningene.<ref name="wikisource"/> 

Engelske kilder ved [[Matthew Paris]] forteller at den danske kong Knut den mektige grunnla benediktinerkloster på Nidarholm i 1028, og at han i det følgende år sørget for at klosteret ble forsynt med munker. Klosterkirken skal ha blitt innviet i 1031: ''«Cnud ecclesiam coenobialem Sancti Benedicti in Dedication Norwegia fecit sollempniter valde dedicari''»<ref> Paris, Matthew: ''Abbreviatio chronicorum Angliae'', fol 14b. jf. [https://blogs.bl.uk/digitisedmanuscripts/2017/07/making-history-matthew-pariss-abbreviated-chronicle-of-england.html «Matthew Paris and his Abbreviated Chronicle of England»], ''British Library''</ref>

Kong Knut reiste ifølge ''Olav den helliges saga'' til [[Nidaros]] og ble hyllet på tinget som konge over Norge i 1028.<ref>Krag, Claus (1995): «Fra Helgå til Stiklestad», ''Vikingtid og rikssamling 800-1130'', bind 2, ''Aschehougs Norgeshistorie'', Aschehoug, ISBN 82-03-22015-0; s. 145.</ref> Han var da konge over både England, Danmark og Norge. Dette var året etter at han på invitasjon hadde reist gjennom Europa for å være deltager ved kroningen av den [[Det tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiser [[Konrad II av Det tysk-romerske rike|Konrad II]] i [[Peterskirken]] i [[Roma]]. Keiseren og den danske konge hadde også inngått en dynastisk allianse for å bilegge tidligere fiendskap ved at Knuts datter [[Gunhild av Danmark|Gunhild]] ble gift med Konrads sønn [[Henrik III av Det tysk-romerske rike|Henrik III]].<ref>Skaaning, Poul (2010): Knud den store, Hovedland, ISBN 978-87-7070-196-9; s.105.</ref> Møtet med pavens Roma hvor han ble behandlet som europeiske fyrsters likemann ga Knut en endret forståelse for kongerollen som en konge av Guds nåde.<ref> Skaaning (2010), s. 268-169.</ref> En grunnleggelse av Nidarholm kloster etter kongehyllingen stemmer godt med Knuts kirkepolitikk både i England og Danmark generelt.

Det er nærliggende at Knut prøvde noe av det samme i Norge som i England hvor flere klostre ble opprettet eller støttet, slik som St Benet's Abbey ved Holme i Horning i [[Norfolk]] og Bury St Edmunds Abbey i [[Suffolk]]. Han innledet med denne politikken en fredsperiode i England hvor han bygde opp under kirken og klostervesenet etter urolige og ødeleggende år, og han trengte den engelske kirken for å bygge opp sitt skandinaviske rike der kirken var svak.

Nidarholms grunnleggelse har vært gjenstand for mye usikkerhet og diskusjon. Et sentralt spørsmål har dreid seg om Nidarholm kloster ble grunnlagt av kong Knut omkring 1030, eller den norske [[lendmann]]en [[Sigurd Ullstreng]] omkring 1100, slik som ''Aschehougs Norgeshistorie'' fra 1995 slår fast.<ref>Krag, Claus (1995): «Kirken og samfunnet», Vikingtid og rikssamling 800-1130, bind 2, ''Aschehougs Norgeshistorie'', ISBN82-03-22015-0; s. 203.</ref> Norsk-islandske kilder peker på [[Sigurd Ullstreng]] som grunnlegger av klosteret omkring 1100, som har vært det dominerende synet i nyere tid, mens engelske kilder ved Matthew Paris forteller at det ble grunnlagt allerede i 1028 av kong Knut. Matthew besøkte selv Nidarholm i 1248 og kjente klosteret og dets historie godt.<ref name="Andersen"/> Nyere kildestudier viser imidlertid at Sigurds rike gaver til klosteret i de norsk islandske kildene kan synes å være tilpasset Nidarholms grunnleggelse for å passe kirkepolitisk agenda i sin framstilling og ikke kan legges til grunn. Det kan se ut til at Ullstrengs bidrag i form av rike gaver til klosteret ble skrevet om til en grunnleggelse for å passe inn i den kirkepolitiske agenda og historiefortelling fra siste halvdel av 1100-tallet og framover.<ref name="Andersen"/> Hvis Knut anses som grunnlegger av Nidarholm kloster viet jomfru Maria. Ifølge kildene sørget han i de påfølgende årene sørget han for å sende munker til klosteret. Klosterkirken ble innviet for bruk i 1031.<ref name="Andersen"/>