Redigerer Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895) (avsnitt)

== Forretningsvirksomhet ==
Fra å være nær konkurs da faren døde,<ref>{{Kilde bok|url=http://ikamr.asp24.no/sedak/test/SED_0007_007.pdf|tittel=Nordmøre Museums årbok 2000|etternavn=Williamsen|fornavn=Odd W.|utgiver=Nordmøre Museum|år=2000|isbn=|utgivelsessted=Kristiansund|sider=22|kapittel=Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141121050247/http://ikamr.asp24.no/sedak/test/SED_0007_007.pdf|arkivdato=2014-11-21|url-status=død}}</ref> ledet Nicolay H. Knudtzon III firmaet til å bli Norges største [[klippfisk]]<nowiki/>foretak. Han var spansk konsul fra 1838<ref name=":34">{{Kilde bok|url=http://ikamr.asp24.no/sedak/test/SED_0007_007.pdf|tittel=Nordmøre Museums årbok 2000|etternavn=Williamsen|fornavn=Odd W.|utgiver=Nordmøre Museum|år=2000|isbn=|utgivelsessted=|sider=5|kapittel=Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141121050247/http://ikamr.asp24.no/sedak/test/SED_0007_007.pdf|arkivdato=2014-11-21|url-status=død}}</ref>, brasiliansk konsul fra 1852<ref name=":34" />, russisk konsul fra 1873.<ref name=":13"/><ref name=":34" /><ref name=":0"/> Faren Nicolay H. Knudtzon II hadde vært britisk konsul, men kong Karl Johan hadde blitt provosert over at NHK II stilte seg i spissen for 17. mai-feiring og sørget for at han mistet dette konsulatet.<ref>{{Kilde bok|url=http://ikamr.asp24.no/sedak/test/SED_0007_007.pdf|tittel=Nordmøre Museums årbok 2000|etternavn=Williamsen|fornavn=Odd W.|utgiver=Nordmøre Museum|år=2000|isbn=|utgivelsessted=Kristiansund|sider=37|kapittel=Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141121050247/http://ikamr.asp24.no/sedak/test/SED_0007_007.pdf|arkivdato=2014-11-21|url-status=død}}</ref>

De tradisjonelle markeder for [[klippfisk]] var Spania og [[Portugal]]. Knudtzon utvidet markedet for norsk klippfisk. Knudtzon gis i Den norske sjøfarts historie æren for å ha satt i gang regelmessig oversjøisk fart til [[Vestindia]] og [[Brasil]]. Å eksportere klippfisk til [[subtropisk]]e og [[tropene|tropisk]]e strøk krevde spesielle foranstaltninger: Klippfisken ble presset ned i blikkasser som ble loddet igjen.

Han er den mest mytebefengte person i Kristiansunds historie, men tjente sine penger på innovasjon: ny kvalitet, nytt marked, ny emballasje. Tradisjonen i Kristiansund forteller at Knudtzon også tjente penger på slavetransport. Det eneste som kan dokumenteres er at ett av hans skip, barken ''Marie'' en gang fraktet kulier (kinesiske arbeidsfolk) fra [[Kina]] til [[Cuba]]. Det er ikke dokumentert at samme skip fraktet afrikanske slaver over [[Atlanterhavet]] fra [[Afrika]] til [[Atlanta]] i USA.