Redigerer Nicolas-Henri Jardin (avsnitt)

== Invitasjon til Danmark ==
Saly var blitt kalt til Danmark i 1752 og etter [[Nicolai Eigtved]]s død i 1754 foreslo han for kong [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] at vennen Jardin kunne overta stillingen som arkitekt for Frederiks kirke ([[Marmorkirken]]). Kongens toneangivende rådgivere, [[J.H.E. Bernstorff]] og [[Adam Gottlob Moltke|A.G. Moltke]], var franskorienterte og har muligens også støttet saken. Det ble inngått  kontrakt med Jardin og broren [[Louis-Henri Jardin]], som også var arkitekt, 12. oktober 1754. Avtalen ga en betydelig årlig inntekt til de to arkitektbrødrene, som ble medlemmer av [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]] 15. januar 1755. Jardin ble professor i arkitektur og broren i perspektiv. Louis-Henri døde allerede 1759 av barnekopper.

Sammen med Saly var Jardin med på å lede Akademiet opp til et høyt faglig nivå. Hans største betydning for ettertiden fikk han nok gjennom elevene på Kunstakademiet som kom til å definere den danske klassisismen; først og fremst [[C.F. Harsdorff]], [[Georg Erdman Rosenberg]], [[Christian Joseph Zuber]] og [[Hans Næss (arkitekt)|Hans Næss]].

I de følgende 15 årene preget Jardin alle nybygg av betydning. Han var blant de mange arkitektene som leverte utkast til Marmorkirken, det sentrale monumentet i [[Frederiksstaden]]. Han overtok ledelsen av oppføringen 1. april 1756. Planene for kirken var særdeles innovative og foregrep elementer av den senere «revolutionsarkitektur» ved [[Claude-Nicolas Ledoux]] og [[Étienne-Louis Boullée]]. Planene ble imidlerid avvist på grunn av de ekstremt høye utgiftene og Jardin leverte et mer beskjedent utkast.

Etter [[Laurids de Thurah]]s død ble Jardin i 1760 hoffbyggmester med ansvar for de kongelige slott; herunder Fredensborg slott, som han bygget om i 1756. Jardin innehadde denne posten inntil 1770.

Allerede i 1756 hadde Jardin utført det første danske interiør i [[Louis-seize-stil]], nemlig spisesalen i Moltkes palé (det senere Christian VIIs palé på [[Amalienborg]]). Han fullførte også [[riddersal]]en med pietet overfor Eigtveds [[rokokko]]stil.

Innen 1760 var han blitt æresmedlem av akademiene i [[Firenze]] og [[Bologna]] og i 1762 ble han korresponderende medlem av Académie Française. Samme år og året etter oppholdt han seg i Frankrike. 

I 1769 ble han æresmedlem av akademiet i [[Marseille]] og samme år mottok han den franske [[Sankt Michaels orden]]. 1768-69 reiste han sammen med [[Johannes Wiedewelt]] i [[Frankrike]], [[England]] og [[Nederland]].