Redigerer Nicolai Eigtved (avsnitt)

== Tilbake i Danmark ==
[[Fil:Christians_Kirke_Copenhagen.jpg|thumb|left|[[Christians kirke (København)|Christians kirke]] oppført etter tegninger av Eigtved. Selve byggingen sto svigersønnen [[Georg David Anthon|G.D. Anthon]] for{{Byline|Ib Rasmussen}}]][[Fil:Kgl Teater 1748.jpg|thumb|Eigtveds teaterbygning, [[Det Kongelige Teater]], 1748]]
[[Fil:Prinsens_Palae_Copenhagen.jpg|thumb|left|[[Prinsens palé]] oppført av i [[1743]]&ndash;[[1744]] som bolig for [[Frederik V av Danmark og Norge|kronprins Frederik]] (Frederik V). Senere  bygget om og restaurert.{{Byline|Ib Rasmussen}}]] 
=== Arkitekten ===
Kort etter hjemkomsten til Danmark i [[1735]] ble Eigtved utnevnt til kongelig hoffbyggmester. Det byggelystne kongeparet [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] og [[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalene]] ga han mange oppgaver i årene som kom. 

Han bygget om [[Prinsens palé]] som bolig for [[Frederik V av Danmark og Norge|kronprins Frederik]] (den senere Frederik V) og oppførte lystslottet [[Sophienberg]] ved [[Rungsted]] for dronning Sophie Magdalene. Eigtvedt la ned et stort arbeide i sin medvirkning ved oppføringen av det første [[Christiansborg|Christiansborg slott]] hvor blant annet [[Marmorbroen (København)|Marmorbroen]] er et av hans verker. Han oppførte det gamle [[Det Kongelige Teater|Kongelige Teater]], bygget om  [[Bregentved]] og [[Fredensborg slott]]. Da [[Frederiksstaden]] ble grunnlagt i [[1749]] var Eigtved blant hovedkreftene i byplanleggingen. Han sto bak utformingen av hele området. Det sentrale punktet ble [[Amalienborg]] slott med sine fire paléer. Eigtvedt står bak de fleste av bygningene som ble oppført i området. Av bydelens paléer og hus er henholdsvis seks og tolv av dem blitt til på hans tegnebrett. I de andre tilfellene sto han bak godkjenningen av tegninger og oppføring.

Til kvarteret i nærheten av Amalienborg tegnet han et omfattende prosjekt til [[Marmorkirken]], som imidlertid aldri ble realisert.

=== Kunstakademiet ===
Eigtved fikk avgjørende betydning for [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]]. Den gamle kunstskolen hadde eksistert i noen år, men fikk lite midler til driften. Da den ene av lederne ved skolen forlot Danmark i [[1745]], ble ledelsen overdratt til Eigtved.<ref>[http://www.karch.dk/dk/Menu/Om+skolen/Historie Kunstakademiets Arkitektskoles historie] {{Wayback|url=http://www.karch.dk/dk/Menu/Om+skolen/Historie |date=20100219112631 }}</ref> Han sendte inn et forslag til omorganisering og dette ble godkjent av Frederik V i 1748. Kunstakademiet ble grunnlagt i mars [[1754]] som en gave til kongen på hans 31 års fødselsdag og Eigtved regnes som dets første direktør. Kunstakademiet ble samme dag flyttet til [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg]], men Eigtved selv fikk lite glede av dette. Han ble avsatt bare noen dager etter<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0464.html Prosjekt Runeberg om Eigtved]</ref> til fordel for [[Frankrike|franskmannen]] [[J.F.J. Saly]].

=== Privatliv og død ===
Eigtved giftet seg [[24. mai]] [[1743]] med Sophie Christine Walther (f. 1726) som var kammerjomfru hos prinsesse Louise.<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0464.html Prosjekt Runeberg]</ref> Eigtved hadde satt noe av lønnen sin fra byggeprosjektene for kongeparet i et [[Norge|norsk]] [[Marmor|marmorbrudd]], noe som var med på å redde enken økonomisk de første årene etter at han døde allerede i 1754.

Enken ble tilstått en kongelig pensjon på 300 [[riksdaler]]. Etter noen år opphørte inntektene fra marmorbruddet å komme og enken levde sine siste år i fattigdom. Hun døde i [[1795]].