Redigerer Nicky Butt (avsnitt)

=== Manchester United ===
Butt spilte for {{fk|Oldham}} og skolefotball for Greater Manchester Schoolboys, før han skrev lærlingkontrakt med Manchester United den 8. juli 1991. Det fikk han etter å ha prøvespilt for United i Littleton Road i Salford, sammen med 500 andre. Han fikk proffkontrakt 23. januar 1993, selv om han førstelagsdebuterte allerede 21. november 1992 mot {{fk|Oldham}} (3-0 seier som innbytter for [[Paul Ince]]). Det var nettopp Paul Ince han skulle overta plassen for, etter han forlot United til fordel for [[Inter Milan]] sommeren 1995. Scoret sitt første Premier Leaguemål mot {{fk|Southampton}} den 31. desember 1994.

Butt var en del av manager [[Alex Ferguson]]s berømte juniorlag fra 1992, med bl.a. [[David Beckham]], [[Gary Neville]], [[Ryan Giggs]], [[Paul Scholes]] og [[Keith Gillespie]]. Laget vant [[FA Youth Cup]] i 1992, og Butt scoret to mål i den første finalekampen mot Crystal Palace. Også året etterpå spilte han i finalen. Flere av disse spillerne fra dette juniorlaget regnes for å være grunnstammen av Manchester United fra midten av 1990-tallet og noen år frem i tid. Sammen ledet de United gjennom en særdeles vellykket periode, med blant annet å vinne «The double» i 1996 og «The treble» i 1999. Butt var den andre fra dette juniorlaget som fikk debutere på førstelaget (bare slått av Ryan Giggs).

Allerede i 1994/95 spilte Butt FA-cupfinale mot {{fk|Everton}}, på [[Wembley Stadium|Wembley]], men gikk av banen som tapende finalist. Etter å ha vunnet «The double» i 1996, scoret Butt i den påfølgende [[FA Charity Shield|Charity Shield]]-kampen mot Newcastle United på Wembley (august 1996).

I 1998/99 sesongen fikk 2 røde kort mot henholdsvis {{fk|Barcelona}} og {{fk|Arsenal}}. Suspensjonene gjorde at han gikk glipp av flere viktige kamper. Midtbaneplassen måtte han dele med både Paul Scholes og [[Roy Keane]], men ettersom begge disse var suspendert til Europacupfinalen mot {{fk|Bayern München}} (2-1), fikk Butt spille hele kampen, til strålende kritikker. Allerede i januar 2004 var Butt i samtaler med Birmingham manager [[Steve Bruce]], med tanke på overgang. Grunnen var lite spilletid grunnet høy konkurranse om å komme på laget. Han kjempet da mot spillere som Eric Djemba-Djemba, Kleberson og [[Darren Fletcher]]. Overgangen falt i grus p.g.a. familiære omstendigheter (Butt og konen fikk sin førstefødte akkurat da).

Butt spilte til sammen 269 seriekamper (21 mål) for Manchester United. En ankelskade han fikk på en landslagssamling høsten 2002, sies å ha plaget ham til den grad at det i realiteten førte til hans overgang til Newcastle United.