Redigerer Newport Jazz Festival (avsnitt)

== Festivalens etablering i Newport ==

=== 1950-tallet ===
I 1954 ble den første Newport Jazz Festival (markedsført som "First Annual American Jazz Festival") holdt på Newport Casino, i Bellevue Avenue Historic District of [[Newport (Rhode Island)|Newport, Rhode Island]]. Den inneholdt akademiske paneldiskusjoner og live-musikk.

Liveopptredenene foregikk utendørs, på en plen. En rekke kjente jazzmusikere opptrådte, deriblant [[Billie Holiday]], og jazzmusikeren [[Stan Kenton]] hadde rollen som den som introduserte artistene og takket dem av når de gikk av scenen.<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/loveaffair00kent/page/225|tittel=Love Affair|etternavn=Kenton, Leslie|dato=2010|utgiver=St. Martin's|isbn=9780312659080|utgivelsessted=New York|side=[https://archive.org/details/loveaffair00kent/page/225 225]}}</ref>

Festivalen ble hyllet av store magasiner og aviser, og rundt 13 000 mennesker deltok mellom de to dagene. <ref>{{Kilde avis|tittel=Newport Jazz Festival – Top musicians from Dixieland to 'cool' play concerts at staid resort|avis=Ebony|dato=oktober 1955|side=70}} "Over 13,000 enthusiastic fans turned out for last year's festival and this year more than 20,000 crowded the three evening concerts held in spacious Freebody Park."</ref> Generelt ble festivalen sett på som en stor suksess.<ref name="Wein">{{Kilde bok|tittel=Myself Among Others|etternavn=Wein, George|etternavn2=Chinen, Nate|etternavn3=Cosby, Bill|dato=14. april 2004|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-81352-1|side=140}}</ref><ref name="Ref_">{{Kilde www|url=http://www.encyclopedia.com/doc/1G2-3468301769.html|tittel=Newport Jazz Festival|besøksdato=2009-01-05}}</ref>
[[Fil:Armstrong_and_Conover_1958_Newport_Jazz_Festival.png|høyre|miniatyr| [[Louis Armstrong]] og produsent Willis Conover, Newport Jazz Festival, 1958]]
I 1955 planla arrangørene et andre år for festivalen, men trengte å finne et nytt sted. Newport Casino ville ikke igjen være vertskap for festivalen siden plenen og andre fasiliteter ikke tålte et så stort arrangement. Festivalstøttespiller Elaine Lorillard, sammen med mannen sin, kjøpte " Belcourt ", en stor eiendom som var tilgjengelig lokalt, i håp om å være vertskap for festivalen der. Nabolaget tillot imidlertid den planen, med henvisning til bekymring for potensiell forstyrrelse. Som følge av dette ble workshopene og mottakelsene holdt på Belcourt, mens musikken ble presentert på Freebody Park, en arena for sport som ligger et kvartal bak kasinoet. <ref name="Weina">{{Kilde bok|tittel=Myself Among Others|etternavn=Wein, George|etternavn2=Chinen, Nate|etternavn3=Cosby, Bill|dato=14. april 2004|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-81352-1|side=145}}</ref>

Noen innbyggere i Newport var motstandere av festivalen. Jazzverdi var ikke vanlig i det etablerte overklassesamfunnet, og festivalen brakte mange yngre musikkfans til Newport. Mange fremmøtte var studenter som i mangel av tilstrekkelig losji sov utendørs hvor de kunne, med eller uten telt. Newport var først ikke vant til dette. Trafikkstopp og annen krangel i nærheten av lokalet i sentrum var legitime bekymringer. Dessuten var mange av musikerne og fansen deres afroamerikanere. Rasistiske holdninger var sannsynligvis også en faktor i noen innbyggeres motstand mot festivalen, slik det ofte var over hele landet på den tiden. <ref name="Ref_"/>

Ikke desto mindre fortsatte festivalen årlig og økte i popularitet, delvis hjulpet av konsertopptak fra 1958 utgitt som dokumentarfilmen ''Jazz on a Summer's Day''  året etter.

=== 1960-tallet ===
I 1960 skrev lokale aviser 1. juli om en rekke voldelige, men mindre hendelser i byen på åpningsfredagen. Lørdagen var mye verre, med tusenvis av mennesker som ikke kunne delta i de utsolgte showene som streifet rundt i byens gater og kjempet mot politiet. Rundt 200 mennesker ble arrestert, noe som er rekord i byen. <ref>{{Kilde avis|etternavn=Baker|fornavn=Joe|tittel=LOOKING BACK: 1960 Newport Jazz Festival riot|url=https://www.newportri.com/news/20180705/looking-back-1960-newport-jazz-festival-riot|besøksdato=28. juni 2020|utgiver=NewportRI.com|dato=12. juli 2012}}</ref> [[Nasjonalgarden (USA)|Nasjonalgarden]] ble kalt inn. <ref name="Ref_1960">{{Kilde avis|tittel=Newport Blues|avis=[[Time (magazine)|Time]]|dato=1960-07-18|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,869615,00.html|besøksdato=2024-11-15|arkiv-dato=2013-07-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130721164836/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,869615,00.html|url-status=yes}}</ref> Søndag sirkulerte det at festivalen ville bli avlyst. Poeten [[Langston Hughes]], på eiendommen, skrev en improvisert tekst kalt "Goodbye Newport Blues" og brakte den til [[Muddy Waters]], som var hovedtittelen på søndagsbluespresentasjonen. De annonserte en spontan fremføring av stykket med pianisten Otis Spann som leder av bandet. På samme måte trakk Nashville All-Stars seg tilbake til sitt leide herskapshus og spilte inn et live-album på verandaen, kalt ''After the Riot at Newport'' . Mandag den 4. ble de to siste dagene av festivalen faktisk avlyst.

Arrangementet i 1960 var også kjent for tilstedeværelsen av en rivaliserende jazzfestival som fant sted på Cliff Walk Manor Hotel, bare noen kvartaler unna. Dette ble organisert av musikerne [[Charles Mingus]] og [[Max Roach]] i protest mot at festivalen betalte mindre til jazzinnovatører, sammenlignet med mer mainstream-utøvere; <ref name="Balliett">{{Kilde bok|tittel=Collected Works: A Journal of Jazz, 1954-2000|etternavn=Balliett, Whitney|dato=2000|utgiver=Granta Books|side=124}}</ref> det faktum at innovatørene stort sett var svarte og mainstream-utøverne for det meste var hvite var også en skjerpende faktor. <ref>{{Kilde bok|tittel=This is Our Music: Free Jazz, the Sixties, and American Culture|etternavn=Anderson, Iain|dato=2007|utgiver=University of Pennsylvania Press|utgivelsessted=Pennsylvania|side=51}}</ref>

I 1961 ble presentasjonen av den offisielle Newport Jazz Festival ikke tillatt på grunn av vanskelighetene knyttet til forrige års festival. <ref name="Ben2004">{{Kilde avis|etternavn=Ben Ratliff|tittel=CRITIC'S NOTEBOOK; 50 Years Later, Newport Swings With 'Real Jazz'|avis=The New York Times|dato=2004-08-17|url=https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9900E1DB133FF934A2575BC0A9629C8B63|besøksdato=2009-01-05}}</ref> <ref name="Avenengo">{{Kilde www|url=http://www.newportharborguide.com/art_jazz_festival.htm|tittel=Jazz Festival Golden Jubilee|besøksdato=2009-01-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080516085442/http://www.newportharborguide.com/art_jazz_festival.htm|arkivdato=16. mai 2008|fornavn=Charles|etternavn=Avenengo|forlag=The Seamen's Church Institute|url-status=dead}}</ref> I stedet ble en annen festival, kalt "Music at Newport", produsert av [[Sid Bernstein]] i samarbeid med en gruppe forretningsmenn fra Newport. Festivalen inkluderte en rekke jazzmusikere, men var økonomisk mislykket. Bernstein kunngjorde at han ikke ville søke å returnere til Newport i 1962. <ref name="Weinb">{{Kilde bok|tittel=Myself Among Others|etternavn=Wein, George|etternavn2=Chinen, Nate|etternavn3=Cosby, Bill|dato=14. april 2004|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-81352-1|side=215}}</ref>

I 1962 ble Newport Jazz Festival gjenopptatt i Freebody Park. Wein gjenreiste ikke den utdødde ideelle organisasjonen som hadde drevet Newport Jazz Festival gjennom 1960. I stedet innlemmet han festivalen som et selvstendig forretningsforetak. Han var en musikkfestivalpioner og ville drive mange festivaler i tillegg til Newport Jazz Festival i løpet av karrieren.

Festivalen i 1964 var den siste på Freebody Park, siden arrangementet også hadde vokst ut av det stedet. Festivalarrangørene så et behov for å flytte festivalen utenfor sentrumsområdet, siden de dramatiske hendelsene i 1960 gjorde festivalen omstridt. Et passende sted, et enkelt, men stort felt, som skulle bli kjent som Festival Field ble valgt, og flyttingen ble fullført før 1965-festivalen. [[Frank Sinatra]] spilte festivalen det året, og nye besøksrekorder ble satt. <ref name="Weinc">{{Kilde bok|tittel=Myself Among Others|etternavn=Wein, George|etternavn2=Chinen, Nate|etternavn3=Cosby, Bill|dato=14. april 2004|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-81352-1|side=247}}</ref> Festival Field forble arenaen for jazzfestivalen frem til 1971.

==== 1969 – eksperimentering og for store folkemengder ====
Festivalens program fra 1969 var et eksperiment med å smelte sammen jazz, soul og rock, og deres respektive publikum. Settet på torsdag kveld inneholdt opptredener av jazzmusikerne [[Sun Ra]], [[Bill Evans (pianist)|Bill Evans]], [[George Benson]], [[Freddie Hubbard]] og [[Anita O’Day|Anita O'Day]], og en jazzjamsession arrangert av organisten [[Jimmy Smith]], med blant andre [[Art Blakey]], Hampton Hawes, [[Sonny Stitt]] og Howard McGhee . Fredag ettermiddag inneholdt et rockeorientert program med jazz-fusion-gruppen [[Blood, Sweat & Tears]], den eklektiske jazzsaksofonisten [[Rahsaan Roland Kirk]], og rockebandene [[The Jeff Beck Group]], [[Ten Years After]] og [[Jethro Tull]] . Lørdagens program blandet jazzmusikk, som [[Dave Brubeck]] og [[Miles Davis]], med rock-, blues- og R&B-artister som [[John Mayall]], [[Sly & the Family Stone|Sly & The Family Stone]], [[Frank Zappa]] og bandet hans The Mothers of Invention og OC Smith . Søndagens konsert inneholdt en morgenfremføring av Brubecks oratio ''The Light in the Wilderness'', et ettermiddagssett med [[James Brown]], og en kveldsfinale med det britiske rockebandet [[Led Zeppelin]], jazzkeyboardisten [[Herbie Hancock]], bluesgitaristene [[B.B. King|BB King]] og [[Johnny Winter]], og jazztrommeslager [[Buddy Rich]] og hans orkester. <ref>{{Kilde www|url=http://www.rirocks.net/Band%20Articles/Newport%20Jazz%20Festival%201969.htm|tittel=Newport Jazz Festival 1969|besøksdato=23. juni 2020}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://www.rirocks.net/Band%20Articles/Led%20Zeppelin%201969%2007.06%20-%20Newport%20Jazz%20Festival.htm|tittel=1969 Newport Jazz Festival poster|besøksdato=23. juni 2020}}</ref>

[[Miles Davis|Davis]] bemerket at de forskjellige artistene som var involvert var svært oppmuntrende med hverandre og at han likte festivalen mer enn noen gang før. Han la også merke til og satte pris på den livlige naturen til det yngre publikummet.

Men noen sammenstøt skjedde. Overflødige folkemengder, anslått til 50 000,  som ikke hadde vært i stand til å skaffe billetter, fylte en tilstøtende åsside, og helgen ble preget av forstyrrelser, inkludert gjerdekrasj og folkemengder, under de mest populære forestillingene. Lørdagskveldens forstyrrelser var spesielt betydelige, og fikk produsent George Wein, som fryktet et opprør, til å kunngjøre at Led Zeppelin-opptredenen søndag kveld ble avlyst. Det showet fikk fortsette som opprinnelig planlagt etter at mye av overflodspublikummet hadde forlatt byen, etter kunngjøringen om kansellering. <ref name="Brennan2006">{{Kilde konferanse|url=http://mattbrennan.ca/brennanLEEDS2006.pdf|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2024-11-15|arkiv-dato=2022-07-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220705060157/http://mattbrennan.ca/brennanLEEDS2006.pdf|url-status=yes}}</ref> <ref name="Ref_b">{{Kilde www|url=http://www.ledzeppelin.com/show/july-6-1969/|tittel=Led Zeppelin – Official Website|besøksdato=2009-01-04}}</ref>

=== 1970-tallet ===
Festivalen i 1970 var på tre dager i stedet for de vanlige fire med et estimert oppmøte på 40 400. <ref name=":0">{{Cite magazine|date=25. juli 1970|title=Rock-less Newport Jazz Pulls 40,400; Raindrops Keeps Fallin'|url=https://www.americanradiohistory.com/Archive-Billboard/70s/1970/Billboard%201970-07-25.pdf|magazine=Billboard|pages=19, 43}}</ref> Pr-ansvarlig George Wein gikk tilbake til en "kun jazz-tankegang" etter at han uttalte at året før hadde "kanskje for mye rock." <ref name=":0" /> Den første dagen var det en hyllest til [[Louis Armstrong]] med [[Dizzy Gillespie]], [[Bobby Hackett]], Joe Newman, Wild Bill Davison, Jimmy Owns og [[Ray Nance]] . [[Mahalia Jackson]] gjorde en sjelden festivalopptreden for å vise respekt for Armstrong. Lørdagens artister inkluderte [[Nina Simone]] og [[Herbie Mann|Herbie Mann-kvintetten]] med [[Ike & Tina Turner|Ike og Tina Turner]] som avsluttet kvelden. <ref name=":0" /> Festivalen ble avsluttet på søndag med opptredener fra [[Roberta Flack]], [[Gene McDaniels]], [[Buddy Rich]] og [[Ella Fitzgerald]] . <ref name=":0" />

I 1971 booket festivalen rockegruppen [[The Allman Brothers Band]] sammen med et ellers overveiende jazz- og soulorientert program som inkluderte opptredener av [[Aretha Franklin]], [[Ray Charles]], [[Duke Ellington]], Roberta Flack, [[Charles Mingus]], [[Ornette Coleman]], [[Dionne Warwick]], [[Dave Brubeck]], King Curtis, [[Dizzy Gillespie]] og [[Herbie Mann]], samt jazzfusjongruppene Chase, [[Soft Machine]] og [[Weather Report]] . <ref>{{Kilde www|url=http://www.rirocks.net/Band%20Articles/Newport%20Jazz%20Festival%201971.htm|tittel=1971 Newport Jazz Festival poster|besøksdato=23. juni 2020}}</ref> Det kom mange flere fans enn Festival Field kunne ta imot. Den andre kvelden, etter innspillingen av det som skulle bli ''The Dave Brubeck Quartet med Gerry Mulligan – The Last Set at Newport'', krasjet over 12 000 mennesker i den tilstøtende åssiden gjerdet under [[Dionne Warwick|Dionne Warwicks]] fremføring av " [[What the World Needs Now Is Love]] ". Festivalen ble stanset etter at scenen ble forhastet og utstyr ødelagt. Festivalen ville ikke returnere til Newport i 1972. <ref name="Hevesi" /> <ref name="Ratliff2005">{{Kilde avis|etternavn=Ratliff|fornavn=Ben|tittel=Singin' the Blues Before the JVC Jazz Festival|avis=The New York Times|dato=2005-06-14|url=https://www.nytimes.com/2005/06/14/arts/music/14jazz.html|besøksdato=2009-01-04}}</ref>

==== Flytter til New York City ====
I 1972 flyttet festivalprodusenten George Wein festivalen til New York City, og kalte den Newport Jazz Festival-New York. Et utvidet format involverte flere arenaer, inkludert [[Yankee Stadium]] og [[Radio City Music Hall]], og omfattet 30 konserter med 62 utøvere inkludert [[Dave Brubeck]], [[Ray Charles]], [[Duke Ellington]], Roberta Flack og Dizzy Gillespie. <ref name="Ref_1972">{{Kilde avis|tittel=Newport in New York|utgiver=Time|dato=1972-07-17|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,877885,00.html|besøksdato=2009-01-04|arkiv-dato=2013-07-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130721085641/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,877885,00.html|url-status=yes}}</ref> Dette formatet fortsatte de neste årene, men Wein savnet utendørsområdet Newport som arenaene i New York City ikke klarte å gjenskape.

I 1977 jobbet Wein med byen [[Saratoga Springs|Saratoga Springs, New York]], for å flytte festivalen til Saratoga Performing Arts Center i løpet av året etter. Han etablerte Newport Jazz Festival-Saratoga og ble værende i New York City, og beholdt Newport Jazz Festival-New York i det som utgjorde en utvidelse. <ref name="Weind">{{Kilde bok|tittel=Myself Among Others|etternavn=Wein, George|etternavn2=Chinen, Nate|etternavn3=Cosby, Bill|dato=14. april 2004|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-81352-1|side=412}}</ref> <ref name="Ref_c">{{Kilde www|url=http://www.fpi-no.com/georgeweinbio.pdf|tittel=George T. Wein Biography|besøksdato=2009-01-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090105190337/http://www.fpi-no.com/georgeweinbio.pdf|arkivdato=2009-01-05|forlag=Festival Productions Incorporated New Orleans|url-status=dead}}</ref> Saratoga-tillegget startet en trend med å bruke navnet "Newport Jazz Festival" utenfor Newport, som i Newport Jazz Festival i Madarao, Japan, fra 1982 til 2004.

I løpet av 1970-tallet var Newport Jazz Festival banebrytende for bedriftssponsing av musikkfestivaler. I samarbeid med Schlitz og [[Kool|KOOL]] skiftet festivalen navn på grunnlag av hvilket selskap som sponset. <ref name="Gennari2006">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/blowinhotcoolja00genn/page/246|tittel=Blowin' hot and cool: jazz and its critics|etternavn=Gennari|fornavn=John|utgiver=University of Chicago Press|isbn=0-226-28922-2|utgivelsessted=Chicago|side=[https://archive.org/details/blowinhotcoolja00genn/page/246 246]}}</ref>

=== 1980-tallet ===

==== Retur til Newport i 1981 ====
I 1981 flyttet George Wein Newport Jazz Festival tilbake til Newport, delvis for å bevare arven fra Newport Jazz Festival og for å beskytte hans interesse for navnet Newport Jazz Festival. Arrangementer med tittelsponsoren til Newport Jazz Festival-New York hadde sett at festivalen ble promotert som "Kool Jazz Festival". <ref name="Clendinen1981">{{Kilde avis|etternavn=Clendinen|fornavn=Dudley|tittel=After a decade, prospering Newport celebrates the jazz festival's return|avis=The New York Times|dato=1981-08-24|url=https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9A01E3DB123BF937A1575BC0A967948260|besøksdato=2009-01-04}}</ref> Den gjenopplivede festivalen fant sted i Fort Adams State Park, hvor den har holdt seg siden. <ref name="projojazz">{{Kilde www|url=https://www.providencejournal.com/article/20140728/ENTERTAINMENT/307289930|tittel=Newport Jazz Fest highlights through the years|besøksdato=23. juni 2020|fornavn=Andy|etternavn=Smith|arkiv-dato=2020-06-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200626125359/https://www.providencejournal.com/article/20140728/ENTERTAINMENT/307289930|url-status=yes}}</ref>

Newport, nå ganske opptatt av turisme, var ekstremt mottakelig for gjenopptakelsen av Newport Jazz Festival. Lovforslaget fra 1981 inneholdt et utvalg av jazzutøvere, inkludert [[McCoy Tyner]], [[Dexter Gordon]], Miles Davis, Dave Brubeck, Dizzy Gillespie og Art Blakey. <ref>{{Kilde www|url=http://www.rirocks.net/Band%20Articles/Newport%20Jazz%20Festival%201981.htm|tittel=1981 Newport Jazz Festival poster|besøksdato=23. juni 2020}}</ref> Festivalen var umiddelbart vellykket da den kom tilbake til Newport, i motsetning til de første årene, på grunn av skiftende interesser og spredningen av konkurrerende festivaler. <ref name="Morton2008">{{Kilde bok|tittel=Backstory in Blue|etternavn=Morton|fornavn=John|dato=2008-08-30|utgiver=Rutgers University Press|isbn=978-0-8135-4282-9|utgivelsessted=Piscataway, NJ|side=262}}</ref> Fremtidige utgaver av festivalen på 1980- og 1990-tallet inneholdt også hovedsakelig jazzutøvere, selv om opptredener i andre sjangre fortsatte å dukke opp sporadisk, inkludert returopptredener av BB King og Ray Charles i 1984, og bluesrockgitarist [[Stevie Ray Vaughan]] og hans band Double Trouble i 1985. <ref>{{Kilde www|url=http://www.rirocks.net/Band%20Articles/Newport%20Jazz%20Festival%201984.htm|tittel=1984 Newport Jazz Festival poster|besøksdato=23. juni 2020}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://www.rirocks.net/Band%20Articles/Newport%20Jazz%20Festival%201985.htm|tittel=1985 Newport Jazz Festival poster|besøksdato=23. juni 2020}}</ref> I 1988 begynte festivalen også å arrangere årlige konserter på Newport Casino, hvor den første festivalen ble holdt i 1954, med utøvere som [[Tony Bennett]], [[Mel Tormé]], Illinois Jacquet, [[K.d. lang|kd lang]], [[Diana Krall]], Ray Charles, [[Harry Connick jr.|Harry Connick Jr.]], og [[Wynton Marsalis]] . <ref name="projojazz"/>

[[JVC]] ble hovedsponsor for festivalen i 1984; Wein uttalte at det audiovisuelle utstyrsselskapet, som nylig hadde utviklet [[VHS]] -videokassetten, tilbød en sponsorpakke, og Kool gikk med på å trekke tilbake sponsingen av økonomiske årsaker. Det året ble arrangementet omdøpt til JVC Jazz Festival. Årets artister reflekterte et skifte bort fra et nesten eksklusivt fokus på mainstream jazz, og introduserte blues, soul og eksperimentelle jazzutøvere. <ref>{{Kilde avis|etternavn=Lioce|fornavn=Tony|dato=30. mars 1984|tittel=Ray Charles coming to Newport jazz fest|avis=[[The Providence Journal]]}}</ref> Utøvere inkluderte Charles, Gillespie, Davis, Ron Carter og Flora Purim. <ref>{{Kilde avis|dato=9. april 1984|tittel=JVC sponsors jazz fest|avis=Daily Breeze (Torrance, CA)}}</ref> Dekning i ''The Providence Journal'' karakteriserte artistsammensetningen som "den mest spennende på minst fem år." <ref>{{Kilde avis|etternavn=Lioce|fornavn=Tony|dato=27. mai 1984|tittel=Music Pop roster tightens its belt|avis=[[The Providence Journal]]}}</ref> Festivalen trakk et variert publikum på 7000 det året. <ref>{{Kilde avis|etternavn=Ziner|fornavn=Karen Lee|dato=20. august 1984|tittel=7,000 share jazz excitement at Newport festival|avis=[[The Providence Journal]]}}</ref>

=== 1990-tallet ===
Festivalen fortsatte å finne sted årlig på Fort Adams gjennom 1990- og 2000-tallet. Sammen med etablerte jazzutøvere som Wynton Marsalis og George Benson, inneholdt festivalen også moderne jazzmusikere, samt opptredener fra artister som fremførte andre, relaterte sjangre. Disse inkluderer: Tito Puente og Celia Cruz (1990), Tower of Power (1992), Thomas Chapin (1995), Medeski Martin &amp;amp; Wood (1997), [[Femi Kuti]], [[Cassandra Wilson]], [[John Zorn]] og [[Maceo Parker]] (2000), [[Isaac Hayes]] (2002), [[Pat Metheny]] (2003) og [[Dr. John]] (2006). <ref>{{Kilde www|url=https://www.loc.gov/item/jots.200164118/|tittel=NEWPORT JAZZ FESTIVAL 1990|besøksdato=28. juni 2020}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.loc.gov/item/jots.200018034|tittel=NEWPORT JAZZ FESTIVAL 1992|besøksdato=28. juni 2020}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://jazztimes.com/features/profiles/the-brilliant-life-tragic-death-of-thomas-chapin/|tittel=The Brilliant Life & Tragic Death of Thomas Chapin|besøksdato=28. juni 2020|fornavn=Aidan|etternavn=Levy}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://mmwhistory.com/1997.html|tittel=MMW Performance History – 1997|besøksdato=28. juni 2020}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://www.mtv.com/news/1123051/review-newport-jazz-festival-doubles-the-fun/|tittel=Review: Newport Jazz Festival Doubles The Fun|besøksdato=28. juni 2020|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200628052711/http://www.mtv.com/news/1123051/review-newport-jazz-festival-doubles-the-fun/|arkivdato=28. juni 2020|url-status=dead}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.allaboutjazz.com/highlights-from-the-2002-jvc-newport-jazz-festival-by-matthew-s-robinson.php|tittel=Highlights from the 2002 JVC Newport Jazz Festival article @ All About Jazz|besøksdato=28. juni 2020}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.loc.gov/item/jots.200028144|tittel=NEWPORT JAZZ FESTIVAL 2003|besøksdato=28. juni 2020}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.allaboutjazz.com/2006-jvc-newport-jazz-festival-by-ken-franckling.php|tittel=2006 JVC Newport Jazz Festival article @ All About Jazz|besøksdato=28. juni 2020|fornavn=Ken|etternavn=Frackling}}</ref>

Bassist [[Christian McBride]] debuterte på jazzfestivalen i 1991 som en del av Jazz Futures-ensemblet av unge jazzmusikere som også inneholdt [[Roy Hargrove]] og Antonio Hart . <ref name="1991jazz">{{Kilde www|url=https://www.loc.gov/item/jots.200158398|tittel=NEWPORT JAZZ FESTIVAL 1991|besøksdato=28. juni 2020}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2016/03/10/arts/music/christian-mcbride-newport-jazz-festival-star-becomes-a-backstage-player.html|tittel=Christian McBride, Newport Jazz Festival Star, Becomes a Backstage Player|besøksdato=23. juni 2020|fornavn=Nate|etternavn=Chinen}}</ref> I 2016 ble McBride valgt som festivalens kunstneriske leder og artist-kurator. <ref>{{Kilde www|url=https://jazztimes.com/blog/christian-mcbride-named-newport-artistic-director/|tittel=Christian McBride Named Newport Artistic Director|besøksdato=23. juni 2020}}</ref>

=== 2000-tallet ===
Tidlig i 2007 solgte Newport Jazz Festival-produsent George Wein sitt Festival Productions-selskap til Festival Network, et selskap drevet av tidligere Shoreline Media-sjef Chris Shields. Festival Network eide og drev Newport Jazz Festival med Wein i en senior-stilling. <ref name="Ratliff2007">{{Kilde avis|fornavn=Ben|etternavn=Ratliff|tittel=George Wein Sells Company That Produces Music Festivals|avis=The New York Times|dato=2007-01-25|url=https://www.nytimes.com/2007/01/25/arts/music/25jazz.html|besøksdato=2009-01-05}}</ref>

Fra 2007 begynte Newport-festivalen å servere øl og vin i Fort Adams State Park. <ref name="Massimo2007">{{Kilde avis|fornavn=Rick|etternavn=Massimo|tittel=Newport music festivals to serve beer and wine|avis=The Providence Journal|dato=2007-07-19|url=http://www.projo.com/music/content/wk-newport19_07-19-07_C36E1G5.302395e.html|besøksdato=2009-01-05}}</ref>

Wein begynte å drive festivalen igjen i 2009 etter at selskapet som eide arrangementet opplevde økonomiske vanskeligheter. I 2011 etablerte Wein den ideelle organisasjonen Newport Festivals Foundation, som har drevet jazz- og folkefestivalene siden. <ref>{{Kilde www|url=http://archive.boston.com/ae/music/articles/2011/01/25/with_eye_on_legacy_newport_festivals_go_nonprofit/|tittel=With eye on legacy, Newport festivals go nonprofit|besøksdato=8. august 2022|fornavn=Michelle R.|etternavn=Smith}}</ref>

Festivalen i 2020 ble avlyst på grunn av [[Koronapandemien|COVID-19-pandemikrisen]]. Bookede artister ble invitert til å returnere i 2021. <ref>{{Kilde www|url=https://guitar.com/news/newport-folk-and-jazz-festivals-cancelled/|tittel=Guitar.com|besøksdato=12. mai 2020|arkiv-dato=2020-05-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200523213316/https://guitar.com/news/newport-folk-and-jazz-festivals-cancelled/|url-status=yes}}</ref> Grunnlegger George Wein, som siterer sin høye alder og pandemien, var ikke i stand til å delta på Newport Jazz Festival i 2021; det var bare tredje gang han ikke var til stede siden arrangementet ble grunnlagt i 1954. <ref>{{Kilde www|url=https://postgenre.org/2021-newport-jazz-ii/|tittel=Postgenre.org}}</ref> Wein døde 13. september 2021. <ref>{{Kilde www|url=https://www.pbs.org/newshour/arts/george-wein-newport-jazz-festival-co-founder-dies-at-95|tittel=George Wein, Newport Jazz Festival co-founder, dies at 95 {{!}} PBS NewsHour}} </ref>