Redigerer Nevrologi (avsnitt)

== Hos nevrologen ==
For å komme til en nevrolog i den offentlige helsetjenesten i Norge må du ha henvisning fra en lege. Det er som regel ganske lang ventetid, men dette varierer avhengig av hva henvisningen gjelder. Det kan også være variasjoner i ventetiden fra fylke til fylke. For å komme til en privatpraktiserende nevrolog trenger man ikke henvisning. Ventetiden er også gjerne betydelig kortere, men man må betale for konsultasjonen av egen lomme. Hos privatpraktiserende nevrologer med avtalepraksis betaler man bare egenandel, men for å komme dit trenger man henvisning fra lege og ventetiden kan være like lang som i den offentlige helsetjenesten.

Nevrologen foretar nevrologisk utredning, diagnostisering, behandling og tilrettelegging for etterbehandling av [[pasient]]er med lidelser i det [[sentralnervesystemet|sentrale]]- og [[det perifere nervesystemet|perifere nervesystemet]]. Sentralnervesystemet omhandler [[nerve]]ne som finnes i [[hjerne]]n og [[ryggmarg]]en, mens det perifere nervesystemet omhandler alle de av kroppens nerver som ligger utenfor hjernen og ryggmargen.

En rekke nevrologiske tilstander som det tidligere ikke fantes noen behandling for, kan nå behandles. Faget nevrologi har derfor forandret seg betydelig, og er i dag et akutt fag. Om lag {{nowrap|90 %}} av pasientene som legges inn i nevrologiske sykehusavdelinger, innlegges for [[øyeblikkelig hjelp]]. Nevrologisk utredning innebærer først og fremst en grundig sykehistorie med nøye beskrivelse av hvordan symptomene oppsto. Dernest gjøres en nevrologisk undersøkelse, som innebærer å kartlegge funksjonen til nervesystemet. Bildediagnostikk, spesielt [[Magnetresonanstomografi|MR]], men også [[computertomografi|CT]], er blitt en stadig viktigere del av diagnostikken. I tillegg har nevrologen en rekke andre metoder til rådighet, blant annet [[Elektroencefalogram]] (EEG), [[nevrografi|ENG]] og [[elektromyografi|EMG]], samt andre metoder innen [[klinisk nevrofysiologi]]. Blodprøver kan også avsløre mange nevrologiske tilstander. I de senere år har dessuten muligheten for genetiske undersøkelser økt.

I tillegg til å følge opp pasienter i sykdomskategoriene, innebærer nevrologifaget å avklare om pasienter med visse symptomer har en sykdom i nervesystemet eller ikke. En rekke slike symptomer er vanlige og ofte ufarlige, men kan representere alvorlig sykdom som krever rask innsats for å unngå alvorlig sykdom eller varige men.  Derfor utreder man i dag ikke sjelden symptomer som isolert sett kan virke beskjedne. Særlig har fremveksten av trombolytisk behandling av akutt hjerneslag forandret nevrologifaget.