Redigerer Nevroestetikk (avsnitt)

== Teoretiske pionerer ==

=== Zeki ===
Zeki, professor i nevroestetikk ved University College i London, argumenterer for at kunst gjenspeiler funksjoner i hjernen.<ref>Zeki, S. (1999). Inner vision. Oxford: Oxford University Press.</ref> Han hevder at alle store kunstnere instinktivt er nevroestetikere som har en indre forståelse for hvordan hjernen oppfatter verden. Denne forståelsen oppfattes som regel ikke eksplisitt av kunstnere, men likevel nytter kunstnere denne ofte implisitte forståelsen til å utarbeide et visuelt språk. Zeki trekker frem tendensen kunstnere har til å fokusere på et avgrenset antall kognitive og perseptuelle egenskaper som støtte for sin teori. I tillegg til dette foreslår han to overordnede lover hjernen i visuell prosessering. Den første er konstans, der hjernen på tross av endringer som skjer når man prosesserer et visuelt stimuli, har evne til å opprettholde kunnskap om konstante og viktige egenskaper hos et objekt, og samtidig overse irrelevante egenskaper. Den andre loven er abstraksjon, der en generell representasjon kan anvendes på mange spesifikke representasjoner, noe som gjør at hjernen kan prosessere visuelt stimuli hurtig.

=== Ramachandran ===
Ramachandran og Hirstein<ref>Ramachandran, V., S. & Hirstein, W. (1999). The science of art. A neurological theory of aesthetic experience. Journal of Consciousness Studies, 6, 15-51. 
</ref> foreslår et sett av åtte lover som kunstnere bruker, bevisst eller ubevisst, til å optimalt stimulere visuelle områder i hjernen, for eksempel [[symmetri]], kunst som [[metafor]] og hyperstimulering (eller "peak shift"). De foreslår at kunst er mest appellerende dersom den fører til en økt aktivering i en enkelt dimensjon heller enn ved en overflødig aktivering av flere moduler samtidig.