Redigerer Neusiedler See (avsnitt)

=== Form og utbredelse ===
Sjøen har en form som kan minne om et [[skohorn]]. Den nordligste tredelen kalles ''Neusiedler Bucht'' og det smaleste stedet er ''Illmitzer Seenge''.

Av innsjøens areal på 320&nbsp;km² (hvorav 180&nbsp;km² er sivbelter)<ref name="Atlas" /> ligger rundt tre fjerdedeler i Østerrike. Neusiedler See er med dette Østerrikes største innsjø. Østerrikes andel av [[Bodensee]] er meget liten og andre innsjøer i landet er betydelig mindre.

Innsjøen ligger 115&nbsp;[[meter over havet|moh.]] Den har et [[tilsigsfelt]] på {{Nowrap|1 120 km²}}. Dette omfattes kun av noen få, små elver (bl.a. [[Wulka]]). Disse bidrar bare 20&nbsp;% til vanntilføringen. Den øvrige tilføringen kommer av direkte [[nedbør]] og tilsig. Vannspeilets høyde, og dermed arealet, varierer derfor gjennom året. For å unngå oversvømmelser ved høy vannstand, sluses vann via en kunstig kanal (''Einser-Kanal'') til elven [[Rabnitz]]. Dette utgjør i gjennomsnitt 10&nbsp;% av innsjøens vanntap. Resten skyldes fordampning.

Innsjøen er 36 kilometer lang og mellom 7 og 14 kilometer bred. Oppsiktsvekkende nok, har innsjøen en gjennomsnittlig dybde på kun én&nbsp;meter. Størst målte dybde er 1,8&nbsp;meter.

Neusiedler See har ingen naturlige avløp og kalles derfor ''[[steppe]]sjø''. Vannet har noe høyere [[salt]]innhold (2&nbsp;[[promille|‰]]) enn [[ferskvann]] og kan derfor betegnes som [[brakkvann]] (definert som saltinnhold mellom 1&nbsp;‰ og 10&nbsp;‰). Saltkonsentrasjonen skyldes i hovedsak oppløselige salter som skilles ut fra [[sediment|sedimentære bergarter]] som utgjør deler av innsjøens bunn.