Redigerer Neorealisme (avsnitt)

== Historie ==
Den italienske neorealismen ble til når andre verdenskrig endte og når [[Benito Mussolini]]s regjering falt, noe som gjorde at den italienske filmindustrien mistet sitt senter. Neorealisme var et tegn på et kulturelt skifte og sosial fremgang i Italia. Dens filmer presenterte moderne fortellinger og ideer som ofte var filmet i gatene, siden filmstudioene tilknyttet [[Cinecittà]] hadde blitt betydelig skadet under krigen.

Den neorealistiske stilen ble utviklet av en krets av filmkritikere fra magasinet ''Cinema''. Noen av disse kritikerne var [[Luchino Visconti]], Gianni Puccini, Cesare Zavattini, [[Giuseppe De Santis]] og Pietro Ingrao. Siden de var forhindret fra å skrive om politikk (daglig leder av magasinet var Vittorio Mussolini, sønn av Benito Mussolini), angrep kritikerne ''Telefoni Bianchi''- filmene som dominerte filmindustrien på den tiden. Som en motsetning til disse populærfilmene mente noen kritikere at den italienske filmen skulle vende seg til realistskribenter fra begynnelsen av det 20. århundre.

Både [[Michelangelo Antonioni]] og Luchino Visconti hadde jobbet tett med [[Jean Renoir]]. I tillegg utviklet mange av filmskaperne som var involvert i neorealismen sine ferdigheter ved å arbeide på kalligrafiske filmer (selv om den kortvarige bevegelsen var meget forskjellig fra neorealismen.) Elementer av neorealismen kan også bli funnet i filmene til [[Alessandro Blasetti]] og de dokumentar-liknende filmene til Francesco De Robertis. To av de mest betydelige forløperne til neorealismen er Jean Renoirs film ''[[imdbtitle:0025898|Toni]]'' (1935) og Alessandro Balsettis film ''1860'' (1934). På våren i 1945 ble Mussolini henrettet og Italia ble frigjort fra tysk okkupasjon. I denne perioden, kjent som den «Italienske Vår», var det en pause fra de eldre tradisjonene og en inngang til mer realistiske tilnærminger til filmskapning. Italiensk film gikk fra å bruke forseggjorte studiosett til å filme på location, på landsbygda og i bygater i den realistiske stilen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Film History: An Introduction, Third Edition|etternavn=Thompson,Kristin|fornavn=Bordwell, David|utgiver=McGraw Hill|år=2010|isbn=|utgivelsessted=|side=330-331|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Den første neorealistfilmen antas å være ''[[Besatt (film fra 1943)|Ossessione]]'' (1943) av Luchino Visconti. Neorealisme ble verdenskjent i 1946 med [[Roberto Rossellini]]s film ''[[Rom – åpen by]]'', når den vant den største prisen på [[filmfestivalen i Cannes]] som den første og største filmen produsert i Italia etter krigen.

Den italienske neorealismen gikk raskt ned i popularitet på begynnelsen av 1950-tallet. [[Liberalisme|Liberale]] og [[Sosialisme|sosialistiske]] partier hadde problemer med å presentere deres budskap. Visjonen av den eksisterende fattigdommen og fortvilelsen, presentert av den neorealistiske filmen, demoraliserte en nasjon som var engstelig for velstand og forandring. I tillegg forårsaket de positive effektene av den Italienske økonomiske mirakelperioden- som gradvis økning i inntektsnivåer- gjorde at temaene for neorealismen mistet sin relevans. Som en konsekvens favoriserte de fleste italienerne optimismen vist i mange [[Film i USA|amerikanske filmer]] på den tiden. Synet på etterkrigstidens italienske regjering på tiden var også langt fra positive, og bemerkningene av [[Giulio Andreotti]], som da var en visepresident i De Gasperi- kabinettet, karakteriserte synet på bevegelsen: neorealisme er «skittentøy som ikke bør vaskes for så å henges opp til tørk for alle til å se.»

Italias skifte fra fokus på individet i neorealisme til menneskegetens tragiske skjørhet, kan sees gjennom [[Federico Fellini|Frederico Fellini]]s filmer. Hans tidlige verker som ''[[Landeveien|La Strada]]'' (1954) og ''[[Krapyl (film)|Il bidone]]'' (1955) er overgangsfilmer. De større samfunnsmessige bekymringene for menneskeheten, behandlet av neorealister, måtte vike for utforskningen av individet; deres behov, deres fremmedgjøring fra samfunnet og deres vanskeligheter med å kommunisere ble det viktigste fokuspunktet i de italienske filmene som fulgte på 1960-tallet.