Redigerer
Nellikrevolusjonen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==25. april 1974== [[File:Otelo Saraiva de Carvalho 1976 b.tif|thumb|Kaptein [[Otelo Saraiva de Carvalho]], født og oppvokst i [[Mosambik]], ledet planleggingen av maktovertakelsen og var deretter en av landets mektigste og mest populære personer.<ref>{{Kilde avis|tittel=PORTUGAL: Granaten gegen Schiffe|avis=Der Spiegel|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-13515463.html|besøksdato=2019-01-11|dato=1985-08-19|bind=34}}</ref> Han stilte til valg som president i 1976 og 1980 uten suksess. I 1980-årene ble han tiltalt for [[terrorisme]] og frikjent.<ref>Engene, J. O. (2004). ''Terrorism in Western Europe: Explaining the trends since 1950.'' Edward Elgar Publishing.</ref> Foto fra 1976.]] Revolusjonen ble gjennomført av ''[[Movimento das Forças Armadas]]'' (MFA). [[Otelo Saraiva de Carvalho]] planla operasjonen, mens [[Melo Antunes]] var den bevegelsens viktigste ideolog. Antunes sammenfattet programmet i tre stikkord: demokratisere, avkolonisere, utvikle. Otelo Saraiva de Carvalho vokste opp i Mosambik, mens Antunes vokste opp i [[Angola]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Melo Antunes|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/news/1999/aug/13/guardianobituaries|besøksdato=2019-01-13|etternavn=Miles|fornavn=Peter|dato=1999-08-13|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> I løpet av natten og tidlig morgen torsdag 25. april rykket de inn i Lisboa og tok raskt kontroll over viktig steder i hovedstaden. Maktovertakelsen var godt planlagt, og de møtte nesten ingen motstand fra et regime som allerede var svekket.<ref name="Bjol">{{ Kilde bok | forfatter = Bjøl, Erling | utgivelsesår = 1979 | tittel = De rike samfunn: de vestlige land og Japan etter 1945 | isbn = 8202041074 | isbn = 8202041090 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020248096 | side = }} </ref> Stridsvognførerne skal ha vært så disiplinerte at de fulgte trafikkreglene og stoppet for rødt lys.<ref name=":2" /> Kuppet ble ledet av lavere offiserer («kapteinene»). Marcelo Caetano skal ha blitt tipset om kupplanene en uke før.<ref name="Osuna">Olivas Osuna, J. J. (2014). [https://doi.org/10.1386/pjss.13.2.215_1 The deep roots of the Carnation Revolution: 150 years of military interventionism in Portugal]. ''Portuguese Journal of Social Science'', 13(2), 215-231.</ref> Folkemassene som fylte gatene da kuppet ble kjent, hindret de få regjeringsvennlige styrkene å utrette noe. Marcelo Caetano var omringet i sitt hovedkvarter ved Largo do Carmo og tryglet om å få overgi seg til general Spinola slik at massene ikke skulle ta makten.<ref>Pinto, P. R. (2015). ''Lisbon rising: urban social movements in the Portuguese revolution, 1974–75.'' Oxford University Press.</ref> Tomás hadde søkte tilflukt hos en antatt regimelojal militæravdeling, men også disse overga seg raskt. Caetano overga seg klokken 17. Caetano, den avsatte president [[Américo de Deus Rodrigues Tomás|Tomás]] og et par statsråder ble fløyet til Madeira og reiste senere i eksil i Brasil. Spinola var i utgangspunktet ikke involvert i kuppet, og benyttet trolig dette mellomspillet med Caetano til å sikre seg en plass i overgangsregjeringen.<ref name="Burchett" /> Selv om styrker lojale mot den sittende regjeringen drepte fire mennesker før de overga seg, var revolusjonen uvanlig fordi de revolusjonære ikke brukte direkte vold for å oppnå det de ønsket. Utstyrt med røde [[Nellikfamilien|nelliker]] (''cravos'' på [[portugisisk]]), overbeviste innbyggerne de regjeringslojale soldatene om å overgi seg.{{tr}} Da kuppet ble kjent tidlig på dagen, strømmet over hundretusen innbyggere ut i gatene for å feire og appellerte til regjeringsvennlige styrker om ikke å yte motstand. Soldater på kuppmakernes side ble pyntet med nelliker.<ref>Roberts, A., & Ash, T. G. (Eds.). (2009). ''Civil resistance and power politics: the experience of non-violent action from Gandhi to the present.'' Oxford university press.</ref> Nellik som symbol på revolusjon skal ha begynt da en eldre blomsterselger tidlig om morgenen kastet en rød nellik til opprørssoldatene på en stridsvogn som langsomt kjørte gjennom byen.<ref name="Ferreira" /> Kvelden 25. april sto et nytt regime frem: «Den nasjonale redningsjunta» (portugisisk: ''[[Junta de Salvação Nacional]]'') under ledelse av general Spinola sammen med general [[Francisco da Costa Gomes]]. Juntaen utstedte straks et dekret om at president [[Américo de Deus Rodrigues Tomás]], statsminister [[Marcelo Caetano]] og alle regjeringsmedlemmer var avsatt; nasjonalforsamlingen og det hemmelige politiet ble oppløst.<ref>[[#Notaker|Notaker (1975)]] s. 39</ref> Det hemmelige politiet (DGS) var de eneste som gjorde væpnet motstand og fredag 26. april skjøt mot folkemengden utenfor hovedkvarteret i Rua Antonio Maria Cardoso der DGS hadde forskanset seg. Ettermiddagen samme dag ga DGS opp.<ref>[[#Notaker|Notaker (1975)]] s. 18</ref> Burchett skriver skytingen skjedde på kvelden 25. april og fem personer omkom (inkludert en som døde på sykehus av skadene). Flere opprørsstyrker kom til og DGS overga seg tidlig fredag 26..<ref name="Burchett">{{ Kilde bok | forfatter = Burchett, Wilfred | utgivelsesår = 1975 | tittel = Portugal fra statskupp til revolusjon | isbn = 8270090298 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ny dag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040807019 | side = }}</ref> Politiske fanger slapp ut av fengslene 26.–27. april.<ref>[[#Notaker|Notaker (1975)]] s. 20</ref> Juntaen nølte med å løslate alle fanger og ga etter for press fra befolkningen.<ref name="Ferreira">Ferreira, H. G., & Marshall, M. W. (2010). ''Portugal's revolution: ten years on''. Cambridge University Press.</ref> [[Mario Soares]] kom søndag 28. april tilbake fra eksil i [[Paris]], og en stor folkemengde var samlet på jernbanestasjonen for å ta imot ham.<ref>[[#Notaker|Notaker (1975)]] s. 22</ref> === Startsignalet for revolusjonen === [[Fil:Operação Vagô - memorial no Cemitério dos Prazeres.jpg|thumb|Minneplate på kirkegården Cemitério dos Prazeres i [[Lisboa]] over én av mange aksjoner mot diktaturet til statsminister [[António de Oliveira Salazar|Salazar]]; [[Vagô-operasjonen]] med spredning av flygeblader fra et [[TAP]]-rutefly over flere porugisiske byer i 1961. Påskriften lyder: «Når diktaturet er et faktum, er revolusjonen en rettighet.»]] Klokken 22.55 onsdag 24. april instruerte kaptein [[Otelo Saraiva de Carvalho]] Radio Clube til å spille «[[E depois do adeus]]» (''Og etter adjøet'') med [[Paulo de Carvalho]] – det var et signal til soldatene involvert i kuppet om å sette seg i bevegelse.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=Célia Maria Taborda da Silva|tittel=From Dictatorship to Democracy in Portugal: The use of Communication as a Political Strategy|publikasjon=Mediterranean Journal of Social Sciences|url=|dato=|år=2012|nummer=Vol. 3 (6)|sitat=}}</ref> «E depois do adeus» representerte Portugal i [[Eurovision Song Contest 1974]] avholdt et par uker tidligere.<ref>Poddar, P. (Ed.). (2008). ''Historical Companion to Postcolonial Literatures-Continental Europe and its Empires''. Edinburgh University Press.</ref> Da sangen «[[Grândola, Vila Morena]]» av [[Zeca Afonso]] ble spilt på radioen 00.25, var det et hemmelig signal som bekreftet at revolusjonen gikk etter planen.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Baumgarten, Brita|tittel=The children of the Carnation Revolution? Connections between Portugal’s anti-austerity movement and the revolutionary period 1974/1975|publikasjon=Social Movement Studies|url=|dato=|år=2017|nummer=vol 16, nr 1|sitat=}}</ref> Programleder for programmet ''Limite'' på den katolske radiostasjonen Radio Renascença, Jose Vasconcelos, leste høyt linjene fra Afonsos sang: «Grândola, vila morena, Terra da fraternidade, O povo é quem mais ordena...» (Grândola, mørke/mauriske by, brorskapets land, det er folket...).<ref>Maxwell, K. (1997). ''The making of Portuguese democracy.'' Cambridge University Press.</ref> Klokken 03.00 hadde kuppmakerne kontroll over radio, TV og Lisboa flyplass.<ref name=":1" /> Broen over Tejo og andre innfartsårer til Lisboa ble også kontrollert av opprørsstyrkene. Stridsvogner kom til rådhusplassen og tok oppstilling uten at eneste skudd var avfyrt. De menige skal ikke vært klar over at de var med på en revolusjon. Mellom klokken 4 og 5 gikk det ut melding over radio om at innbyggerne skulle holde seg innendørs og regimelojale styrker ble oppfordret til ikke å yte motstand.<ref name="Burchett" /><ref name="Lochery">Lochery, N. (2017). ''Out of the Shadows: Portugal from Revolution to the Present Day''. Bloomsbury Publishing.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon