Redigerer Neil Murray (avsnitt)

=== Tidlig karriere ===
Neil Murray var opprinnelig trommeslager, men begynte å spille bassgitar da han startet sitt første band, Slap Happy and the Dum-Dums, sammen med skolekamerater. Hans musikalske smak var inspirert av 1960-tallets [[blues boom]]-band og -musikere, spesielt [[Jeff Beck]], [[Eric Clapton]] og [[Jack Bruce]], og senere [[Motown Records|Motown]]-legendene [[James Jamerson]] og Tim Bogert fra [[Vanilla Fudge]], Cactus og [[Jeff Beck|Beck]], Bogert & [[Carmine Appice|Appice]].

I 1973 spilte Neil Murray en kort stund i bandet Gilgamesh, et jazz-fusion-band ledet av [[Alan Gowen]]. Etter at han sluttet i Gilgamesh, begynte Murray å turnere i USA med Junior Hanson, etter en anbefaling fra Jeff Becks bassist Clive Chaman. Hanson ble senere medlem av [[Bob Marley|Bob Marley & the Wailers]] med artistnavnet Junior Marvin. Neil spilte med dem i 1974 og deltok på innspillingen av albumet ''Magic Dragon''.

Murrays neste turné, som også ble anbefalt av Clive Chaman, ble med [[Cozy Powell|Cozy Powell's Hammer]] i 1974 og 1975. I bandet deltok keyboardisten [[Don Airey]] og gitaristen [[Bernie Marsden]]. Etter at Cozy Powell bestemte seg for å oppløse Cozy Powell's Hammer, startet Murray og Airey en ny versjon av det britiske progressive jazz-rock-bandet Colosseum II. Bandets leder, trommeslager [[Jon Hiseman]], ga bandets lyd en mer rockete stil med spesiell oppmerksomhet på [[Gary Moore]]s gitar. Denne konstellasjonen av Colosseum II varte fram til det første albumet, ''Strange New Flesh'' (en tittel som ble foreslått av Murray, inspirert av tekst fra deres cover av [[Joni Mitchell]]'s sang, «Down To You»). ''Strange New Flesh'' var ikke så intellektuell som det meste av [[Jazz-fusion|jazzrocken]] som ble gitt ut i Storbritannia. Albumet hadde heller det mørket som band som [[Weather Report]] hadde, men med mer lettfattelige melodier og kraft enn den mer intellektuelle [[Canterbury-sound|Canterbury fusion scene]] på den tiden. Etter måneder av turnering i Europa og Storbritannia, ble Murray og sangeren Mike Starrs sparket fra bandet, på grunn av press fra plateselskapet [[Bronze Records]], som etterpå også sparket Colosseum II.

Etter Colosseum II, i 1976, samlet Neil Murray opp ex-Gilgamesh keyboardisten Alan Gowen som han spilte inn et selvbetitlet album med i 1977. Før innspillingen av det albumet, spilte bandet med trommeslageren [[Bill Bruford]] fra [[Yes]] og [[King Crimson]], som ble etterfulgt av ex-[[Hatfield and the North]]-trommeslageren [[Pip Pyle]]. Murray fikk sjansen til å spille med Bruford igjen, da de øvde på Bruford's 1978-album ''Feels Good to Me'', et soloalbum, som stand-in for Jeff Berlin, som var den egentlige bassisten i bandet (på LP-coveret står det: «Thanks to Neil Murray: A bass player when I needed one»). Murray spilte også med Berlin på Bruford's opptreden i ''[[Old Grey Whistle Test]]'' i 1978. Under denne opptredenen hadde han på seg en T-skjorte der det stod "More Bass", 20 år tidligere enn [[Saturday Night Live]]'s "More Cowbell".