Redigerer Nefridium (avsnitt)

===Protonefridier===
Selv om protonephridier er enklere enn metanefridier, virker begge på samme grunnleggende måte. Et protonephridium består av bare to [[celle]]r. Den første er en ''flammecelle'', som har en liten dusk av [[flimmerhår]] som ser ut som en liten flamme når hårene slår i takt, derav navnet. Flammecellen skaper en strøm i kroppsvæsken og sender væsken nedover et rør som består av én enkelt rørcelle. Røret ender ut mot omgivelsene i en ''nephropore''. Slike protophrepidier utviklet seg først hos flatormer som en måte å kvitte seg med overskudd av vann som ble trukket inn i kroppen gjennom [[osmose]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rohde, K.|tittel=The evolution of protonephridia of the Platyhelminthes|publikasjon=Hydrobiologia|utgivelsesår=1991|bind=227|side=315–321}}</ref> Selve røret er så lite at store molekyler blir igjen i kroppen, men små molekyler som nedbrytningsprodukter, [[urea|urinstoffer]], [[salt]]er og [[hormon]]er føller væskestrømmen.

Protonefridier finnes bare hos flatormer, [[slimormer]], [[hjuldyr]] og hos [[lansettfisker]], grupper med enkel bygning som alle lever i vann.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Protonephridia and Metanephridia - their relation within the Bilateria|publikasjon=Journal of Zoological Systematics and Evolutionary Research|dato=2009-04-27|bind=30|nummer=1|side=21–45|doi=10.1111/j.1439-0469.1992.tb00388.x|url=https://www.researchgate.net/publication/227898978_Protonephridia_and_Metanephridia-Their_relation_within_the_Bilateria|besøksdato=2024-02-17|etternavn=Bartolomaeus|fornavn=Th.|medforfattere=Ax, P.}}</ref>