Redigerer Nedenæs Amts Havebrugsskole (avsnitt)

==Skolen på Vardåsvolden==
[[Fil:Kontrakt-2.jpg|thumb|Kontrakt mellom Nedenes Amt og Thomas Kristensen.]]
[[Fil:Grimstad-gartneri-1895.jpg|thumb|Grimstad gartneri 1895.]]
Ved overgangen i 1892 ble skolen omgjort til ett-årig studium (1. oktober – 31. september). Pensum ble likevel stort sett som på Lillenes. Den teoretiske undervisningen hadde følgende skoleplan (472 timer i alt):
* Anlægsgartneri – 30 timer.
* Plantedrivning – 20 timer.
* Frugthaven – 60 timer.
* Kjøkkenhave – 60 timer.
* Blomsterhave – 40 timer.
* Jordbunds- og gjødsellære – 40 timer.
* Haveplantegning og Landmaaling – 80 timer.
* Botanik – 40 timer.
* Regning – 40 timer.
* Havebrugsopgaver – 26 timer.
* Dagbogførsel – 36 timer.
I tillegg ble det avholdt 6 foredrag om kjemi. 

Da skolen i 1893 hadde 9 overvintrede [[bikube]]r, ble arbeidet med disse også en del av elevenes gjøremål.

Første året overtok skolen 4 elever fra Lillenes; Kristian Funderud fra Spydeberg, Ole Larsen fra Enestrand, Gunnar Tveit fra Åmli og Olaf Olsen Bie fra Øyestad. 1. april 1893 ble også Ole Tellefsen Karterød fra Østre Moland, og Jon A. Imenes fra Landvik opptatt som elever.

Undervisningen i botanikk og regning ble foretatt av realkandidat Hansen, og i kjemi og landmåling av amtsagronom Hj. Thorkildsen. Øvrig undervisning ble foretatt av skolens bestyrer, Thomas Kristensen. Nøviks havebøker ble benyttet, ellers vet man lite om lærebøkene. Alle elevene førte dagbok, som ble rettet hver uke. Elevene samlet også [[Herbarium|herbarier]]. Kristensen ble ansett som en streng, men meget dyktig lærer, som var svært avholdt av elevene. 

Da [[statsgartner]]en, [[Petter Nøvik]], besøkte skolen høsten 1894 og våren 1895 uttalte han at skolen så ut til å være godt bestyrt, og at gartneriet var «i meget god stand».

===Politisk spill og nedleggelse===
Våren 1895 bevilget [[Stortinget]] kr. 1 925,- i statstilskudd til drift av en ny havebruksskole på [[Sandved]] i Rogaland. Representanten [[Nils Pedersen Igland|Igland]] fra [[Nedenes amt]] satte den 27. april fram forslag om at skolen på Vardåsvolden skulle få samme statstilskudd. Representanten [[Wollert Konow (H)|Konow (Venstre)]] uttalte da «at han hadde hørt at denne skolen ikke skulle være så bra». Ingen andre representanter hadde hørt noe tilsvarende, men tvilen som ble reist, førte til at Iglands forslag ble nedstemt (mot 67 stemmer).

Kritikken i Stortinget falt Kristensen svært tungt for brystet, og det antas at dette var hovedårsaken til at han valgte å flytte tilbake til Danmark.

I «Nordisk illustreret Havebrugsleksikon» (1902), side 404 står om behandlingen: ''«Paa Stortinget i 1895 fremkom det imidlertid ufordelagtige, utvivlsomt paa Misforstaaelser beroende Ytringer om Skolen, som af den Grund allerede samme Aar blev nedlagt»''.

Det hører med til historien at familien Kristensen var blitt svært populær i Grimstad, og da familien med 8 barn og tjenestefolk den 6. oktober 1895 la ut fra Grimstad i en [[yacht]] for å reise til [[Fredrikshavn]], var en stor folkemengde møtt opp på bryggen, og redaktør Hartmann i «[[Lillesands-Grimstad-Posten]]» holdt avskjedstale.