Redigerer Naturvernforbundet (avsnitt)

==Historikk==
Naturvernforbundet (som den gang het Landsforeningen for naturfredning i Norge) ble offisielt stiftet 18. februar 1914, men startet ikke sin virksomhet før oktober 1916. Organisasjonen skulle «vække og vedlikeholde sansen og interessen hos vort folk for at verne landets natur». Organisasjonens første formann var [[Hjalmar Broch]].  

I 1936 byttet organisasjonen navn til Landsforbundet for naturfredning i Norge. Mellomkrigstiden var ellers ingen storhetstid for organisasjonen. I 1939 hadde Landsforbundet et regnskap på ca. 3000 kroner, inkludert statsstøtte på 750 kroner. Medlemstallet, som hadde ligget på 2-300 de første årene, sank til rundt 100 de siste årene før krigen. Det ble ikke bedre under krigen. Kretsforeningene gikk enten i dvale eller i oppløsning mens krigen pågikk, og etter frigjøringen tok det flere år før aktiviteten kom i gang igjen. I 1951 kom også navneskifte nummer to, og organisasjonen het fra nå av Landsforbundet for naturvern i Norge. 

I 1954 kom [[Lov om naturvern 1954|lov om naturvern]], som ble et vendepunkt i norsk naturverns historie, fordi den åpnet for opprettelse av nasjonalparker. Også opprettelsen av Statens naturvernråd bidro til at naturvernarbeidet i Norge fikk et løft. 29. oktober 1962 fikk organisasjonen nye vedtekter og sin tredje navneendring, og ble til Norges Naturvernforbund. Naturvernforbundets første landsmøte ble holdt i mars året etter. Åtte kretsforeninger stilte, og Anders Hagen ble valgt til formann, mens Magne Midttun ble ansatt som generalsekretær. Midttun skulle lede og prege organisasjonen i over 15 år. I 1964 sa daværende kronprins Harald seg villig til å være Naturvernforbundets høye beskytter. Medlemsbladet Norsk Natur kom med sitt første nummer i 1965. 

De første 50 årene var Naturvernforbundet en organisasjon for få, men kvalifiserte medlemmer som vesentlig drev med klassisk naturvern. På 60- og 70-tallet begynte imidlertid organisasjonen å jobbe med et mye bredere spekter av saker. Naturvernforbundet var heller ingen radikal organisasjon, men gjennom 70-tallet begynte organisasjonen å bli mer kritisk til myndighetens natur- og miljøvernarbeid. Blant annet ble oljeforurensning, sur nedbør og vassdragsutbygging satt på dagsordenen.

Kampen for å redde [[Mardalsfossen]] i 1970 ble starten på en ny epoke i norsk naturvern, men drøye 10 år etter kom det som fortsatt står som en av de største naturvernaksjonene i norsk historie – knyttet til [[Alta-konflikten]].
Alta-saken fikk enorm nasjonal oppmerksomhet, og temperaturen i debatten var høy. Til tross for dette, dalte Norges Naturvernforbunds medlemstall på denne tiden, før det utover 80-tallet steg kraftig igjen og nådde sin topp på rundt {{formatnum:40000}} i 1991.

Etter en nedgang på 1990-tallet har medlemstallet har vært jevnt stigende de siste årene. I 2001 var det nede i vel {{formatnum:16000}}, mens det i 2012 hadde økt til {{formatnum:20000}}. I 2021 hadde Naturvernforbundet over {{formatnum:35000}} medlemmer.

Organisasjonen fylte 100 år i 2014 og ga da ut en jubileumsutgave av medlemsmagasinet Natur og miljø. <ref>{{Kilde www |url=https://naturvernforbundet.no/getfile.php/1367327-1398158438/Natur%20og%20Milj%C3%B8/Arkiv%20Natur%20og%20milj%C3%B8/2014/N%26M012014%20jubileum.pdf |tittel=jubileumsutgave av medlemsmagasinet Natur og miljø |besøksdato=2019-12-17 |arkiv-dato=2019-09-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190925012920/https://naturvernforbundet.no/getfile.php/1367327-1398158438/Natur%20og%20Milj%C3%B8/Arkiv%20Natur%20og%20milj%C3%B8/2014/N%26M012014%20jubileum.pdf |url-status=yes }}</ref>