Redigerer Naturressurs (avsnitt)

== Historie ==
For rundt 10 000 år siden begynte menneskeheten å gå over fra en tilværelse som [[jegere og samlere]], til å bli jordbrukere og drive med [[pastoralisme]] (husdyrhold basert på gjeting). Med denne overgangen begynte menneskene å endre sine omgivelser og [[naturmiljø]]et. Med økende kunnskaper om dyrkning og husdyrhold, ble jorden og dens [[økosystem]]er omskapt til [[kulturlandskap]]. I sin enkleste form er [[jordbruk]] avhengig av vann i form av regn eller elver. Senere utvikling gjorde bruk av [[grunnvann]], [[Demning|dammer]] og [[vanning]]ssystemer.{{sfn|Bharucha|Behafrid|2004|p=16}}

=== Sivilisasjoner ===
[[Fil:Göbekli Tepe, Urfa.jpg|mini|[[Göbekli Tepe]] i den sørøstlige delen av Tyrkia er en arkeologisk utgravning etter et sted som har vært i bruk for 9500–8000 år før Kristus. Tolkninger av funnet går ut på at Göbekli Tepe hadde fast bosetning, basert på funn som tyder på husholdning, installasjoner for vannforsyning og forskjellige verktøy til husholdningsbruk. Arkeologer tror at verdens første bofaste mennesker holdt til her.]]

De første samfunnene med bofaste folk oppstod i [[Midtøsten]], rundt [[Middelhavet]] og [[Øst-Asia]], og disse var også de første til å smelte [[metall]]er. Det dreide seg først om [[kobber]] og [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] i små mengder brukt til ornamenter, eller i begrenset grad til våpenbruk. Senere greide disse kulturene å utvinne og produsere gjenstander av [[sink]], [[bly]], [[jern]], [[kvikksølv]], [[sølv]] og [[gull]]. I Midtøsten, [[India]] og [[Europa]] ble jern det dominerende metallet rundt 1200 år før Kristus. Denne utviklingen i materialbruk fikk den danske [[antikvar]] [[Christian Jürgensen Thomsen]] (1788–1865) til å lansere [[treperiodesystemet]], som beskriver  utviklingen av materialbruk går fra [[Steinalderen|steinalder]], til [[Bronsealderen|bronsealder]] og til slutt [[Jernalderen|jernalder]]. Uansett Thomsens inndelingen, så er det mer treffende å si at alle førindustrielle samfunn befant seg i en evig «trealder», fordi treverk var det materialet som ble brukt i størst omfang til bygninger, verktøy, redskaper og maskiner.{{sfn|Smil|2014|loc=2.2}}

Tilgang til naturressurser er grunnleggende for et godt liv. Enestående økonomisk vekst og omfattende sosial forbedring oppstod i mange land siden midten av 1800-tallet og har sammenheng med en kraftig mobilisering av materialer og energi.{{sfn|Bridge|2009|p=264–265}} På denne tiden ble [[kunstgjødsel]] og [[pesticid]]er tatt i bruk, slik at produksjonen kunne økes innenfor det samme jordbruksarealet.{{sfn|Bharucha|Behafrid|2004|p=16}} Til tross for disse fremskrittene er det mange mennesker i verden som fremdeles mangler mat, vann og grunnleggende materialer.{{sfn|Bridge|2009|p=264–265}}

=== Ressursforvaltning ===
Tradisjonelt har naturressurser vært betraktet som uforanderlige fysiske stoffer. Den amerikanske ressursøkonomen Erich Zimmermann (1888–1961) hevdet i 1930-årene et helt annet syn, der ressurser bare er noe som har verdi når samfunnet tillegger dem en eller annen funksjonell verdi. Dermed kan ressurser sees på som en dynamisk sosial kategori. Stoffer fra naturen som [[uran]], coltan (mineral brukt i produksjonen av [[Integrert krets|mikrochips]]) og [[hydrogen]] har bare blitt viktige i nyere tid. Derimot har [[guano]] (avføring fra fugler brukt til gjødsel) og [[spermhval]] (olje) tidligere vært ettertraktet, men har senere mistet sin verdi som ressurser. [[Metan]] er et eksempel på en gass som har endret status. Gassen har vært betraktet som farlig, som et nøytralt stoff eller som en verdifull ressurs, alt etter kunnskap, pris, sosiale normer og tilgjengelige alternativer.{{sfn|Bridge|2009|p=263}}

I 1882 ga myndighetene i USA [[U.S. Geological Survey|Geological Survey]] i oppgave å lage årlig statistikk for alt uttak og bruk av mineraler i landet. Fremdeles har Geological Survey denne oppgaven med statistikk, men den er utvidet til å inkludere alle materialer som inngår i industriproduksjonen. De statistiske oppgavene tar med all innenlandsk produksjon, eksport, import og innenlandsk forbruk.{{sfn|Smil|2014|loc=1}}

Tidlig på 1900-tallet endret statenes interesse for naturressurser seg fra å kun dreie seg om ekspansjon og territoriell kontroll, til også å dreie seg om materialenes flyt gjennom økonomien over tid. Med dette skiftet ble det opprette en vitenskapelig tilnærming til forvaltning av beholdningene av ressurser. For statsadministrasjonene ble ressursforvaltning en viktig historisk vending mot en økologisk modernisering. Tidligere var det sett på som en selvfølge at en ville ha ubegrenset forsyning av alle slags ressurser. Med denne endringen tok en innover seg at ressursmangel eller overflod til dels var et spørsmål om sosial organisering. Forvaltning eller konservering ble dermed viktige statlige oppgaver.{{sfn|Bridge|2009|p=266}}