Redigerer Naturreligion (avsnitt)

== Terminologi ==
[[Fil:Rune drum 1691 AD crop.jpg|thumb|[[Anders Paulsen]]s [[runebomme]] fra 1691, nå i [[De Samiske Samlinger]], Karasjok.]]
I [[religionsvitenskap]] benyttes også et annet begrep, etnisk religion eller stammereligion, som en religion eller tro knyttet til en bestemt [[Etnisitet|etnisk]] gruppe. Etniske religioner skilles ofte fra universelle religioner, som [[kristendom]] eller [[islam]], der det å få konvertitter er et hovedmål og derfor ikke er begrenset i etnisk, nasjonalt eller rasemessig omfang.<ref>Park, Chris C. (1994): [https://books.google.com/books?id=NsIzwBRdmFoC&pg=PA38 ''Sacred Worlds: An Introduction to Geography and Religion'']. Routledge. ISBN 9780415090124; s. 38.</ref>

En rekke alternative begreper har blitt brukt i stedet for naturreligion eller etnisk religion. Et annet begrep som ofte brukes er folkereligion eller [[folketro]]. Mens etnisk religion og folkereligion har overlappende bruksområder, innebærer det sistnevnte begrepet «tilegnelse av religiøs tro og praksis på et populært nivå.»<ref>Bowker, John (2000): «Folk Religion», ''The Concise Oxford Dictionary of World Religions''. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-191-72722-1.</ref> Begrepet folkereligion kan derfor brukes for å snakke om visse kinesiske og afrikanske religioner, men kan også benyttes innenfor særskilte retninger, strømninger eller tradisjoner innenfor [[kristendom]]men og [[islam]].<ref>Rock, Stella (2007): [https://books.google.com/books?id=dNpcEtoAk4YC&pg=PA11 ''Popular religion in Russia'']. Routledge ISBN 0-415-31771-1, s. 11.</ref><ref>Cook, Chris (2009): ''Spirituality and Psychiatry''. RCPsych Publications. ISBN 978-1-904671-71-8; s. 242.</ref>

Begrepet naturreligion ble først opprettet av den amerikanske forskeren i religionsvitenskap [[Catherine Albanese]], som brukte det i sitt arbeid ''Nature Religion in America: From the Algonkian Indians to the New Age'' (1991), og hun fortsatte senere med å bruke det i andre studier. Etter at Albanese utviklet begrepet, har det blitt brukt av andre akademikere som jobber i disiplinen.

Catherine Albanese beskrev naturreligion som «et symbolsk senter og klyngen av tro, atferd og verdier som omkranser den», og anså den for å være nyttig for å kaste lys over aspekter av historien som sjelden blir sett på som religiøse.<ref> Albanese (1991), s. 7–8.</ref> I en artikkel om emnet beskrev den kanadiske religionsforskeren Peter Beyer naturreligion som en «nyttig analytisk abstraksjon» for å referere til «enhver religiøs tro eller praksis der hengivne anser naturen for å være legemliggjørelsen av guddommelighet, hellighet, [[Transcendentalisme|transcendens]] (oversanselighet), åndelig kraft, eller hvilket som helst beslektet begrep man ønsker å bruke.<ref name="Beyer_11"/> Han fortsatte med å bemerke at naturreligion på denne måten ikke var én enkeltstående «identifiserbar religiøs tradisjon» slik som buddhisme eller kristendom er, men at den i stedet dekker «en rekke religiøse og kvasi-religiøse bevegelser, grupper og sosiale nettverk hvis deltakere kan eller identifiserer seg kanskje ikke med en av de mange konstruerte religionene i det globale samfunnet som refererte til mange andre naturreligioner.»<ref> Beyer (1998), s. 16.</ref>

I april 1996 holdt Universitetet i Lancaster i nordvestlige England en konferanse om moderne hedendom med tittelen «Nature Religion Today: Western Paganism, Shamanism and Esotericism in the 1990s»,<ref>Samuel, Geoffrey (1. oktober 1996): «Nature Religion Today: Western Paganism, Shamanism and Esotericism in the 1990s. Conference at the Lake District Campus of Lancaster University, 9th to 13th April 1996», ''Religion''. '''26'''(4), doi:[https://doi.org/10.1006%2Freli.1996.0031 10.1006/reli.1996.0031]. ISSN 0048-721X; s. 373–376</ref> og førte til slutt til utgivelsen av en akademisk [[antologi]] av samme tittel to år senere: ''Nature Religion Today: Paganism in the Modern World''.<ref> Pearson, Roberts & Samuel (1998), s. 1.</ref><ref> Clifton (2004), s. 8.</ref>