Redigerer Naturmiljø (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Harriet Martineau by Richard Evans.jpg|mini|[[Harriet Martineau]] var den første i den engelskspråklige verden som brukte ordet «miljø» i betydningen  omgivelsene til en organisme. {{byline|Richard Evans, 1834|type=Maleri}}]]

Det engelske ordet for miljø («environment») ble benyttet første gang av den skotske forfatteren [[Thomas Carlyle]] (1795–1881) i 1820-årene. Ordet ble videre popularisert i siste halvdel av 1800-tallet av den engelske filosofen [[Herbert Spencer]] (1820–1903). Imidlertid hadde mange andre beskrevet omgivelsene til forskjellige skapninger og bemerket påvirkning mellom dem lenge før disse britene. Blant annet skrev den franske naturvitenskapsmannen [[Georges-Louis Leclerc de Buffon]] (1707–1788) i sitt store verk ''Histoire naturelle générale et particulière'' at «Klimaets temperatur, kvaliteten på maten og slaveriets ondskap [domestisering] – dette er de tre årsakene til endring, veksling og degenering hos dyr.»<ref name= "Pearce">{{Kilde bok | redaktør= Barker, Gillian; Desjardins, Eric og Pearce, Trevor | forfatter= Pearce, Trevor | tittel= Entangled Life – Organism and Environment in the Biological and Social Sciences | artikkel= The Origins and Development of the Idea of Organism-Environment Interaction | utgivelsesår= 2014 | utgivelsessted =  | utgave = | forlag= Springer  | isbn= 978-94-007-7066-9 | url= | side = 14–18}} </ref>

Andre franske vitenskapsmenn forsøkte senere å anvende fellesbetegnelser på det en i dag kaller miljøfaktorer. Zoologene [[Jean-Baptiste de Lamarck]] (1744–1829) snakket om  «omstendigheter», og hans kollega [[Georges Cuvier]] (1769–1832) brukte begrepet «eksistensbetingelser». Lamarck brukte «omstendigheter» for å beskrive forhold rundt klima, temperatur, omgivelsesmedier (vann, luft), vaner, bevegelser, handlinger og så videre. Cuviers begrep baserte seg generelt på at «ingenting kan eksistere om ikke de samlede forholdene gjør eksistens mulig.» Vitenskapsfolk videre utover på 1800-tallet, som tyske [[Alexander von Humboldt]] (1769–1859), sveitseren [[Augustin Pyramus de Candolle]] (1778–1841) og skotten [[Charles Lyell]] (1797–1875), ble mer og mer opptatt av hvordan eksterne forhold påvirker organismer. For eksempel påviste Humboldt hvordan floraen varierer med høyde over havet, geologiske forhold, lufttemperatur, snøgrense og atmosfærens sammensetning og trykk.<ref name= "Pearce"/>

Selv om Humboldt og Candolle understreket viktigheten av de ytre omstendigheter, var overgangen til et enkeltord som det franske «milieu» eller det engelske «environment», eller den mer eksplisitte [[dikotomi]]en organisme–miljø noe som filosofer stod bak. Spencer tok i bruk ordet «environment» og forholdet organisme-miljø, etter lesning av den franske filosofen [[Auguste Comte]] (1798–1857). Den franske tradisjonen med begrepet «milieu», som egentlig betyr medium, som motstykket til «organisme», ble utviklet i 1830-årene, selv om Lamarck tidligere hadde brukt flertallsformen «milieux» for å referere til omgivelsesmedier som vann eller luft. Et eksempel på beskrivelser fra denne tiden i Frankrike er hvordan zoologen [[Étienne Geoffroy Saint-Hilaire]] (1772–1844) koblet endringer i en organisme til endringer i dens miljø. Han hevdet at det er to slags forhold som er relevante for utviklingen av organismer: de som tilhører essensen av arten og det som har med påvirkning fra den omgivende verden. Det siste forklarer hvorfor pærer fra samme frukthage kan være er store og søte, og andre ganger små og sure.<ref name= "Pearce"/>

Andre engelske vitenskapsfolk tok til seg Comtes nye dikotomi om organisme og miljø. Ordet «miljø» ble først brukt i en biologisk kontekst av sosialtenkeren [[Harriet Martineau]] (1802–1876) som oversatte Comtes ord «milieu». Fraser som «den gjensidige virkningen mellom organismen og dens miljø» dukket dermed opp for første gang i Martineaus oversettelse av Comtes forelesninger. Dog var ordet «miljø» lite brukt før Spencer gjorde det til et sentralt begrep i sine populære filosofiske tekster om  biologi og psykologi. På slutten av 1800-tallet var «miljø» blitt et vanlig begrep.<ref name= "Pearce"/>