Redigerer Naturhistorie (avsnitt)

=== Før 1900 ===
Mens betydningen av begrepet «naturhistorie» (et oversettelseslån av [[latin]]ske ''naturalis historia'') har blitt gradvis innsnevret med tiden, har derimot betydningen av det beslektede begrepet «natur» har utvidet seg (se også avsnittende under ''Historie'' nedenfor). 

I antikken dekket «naturhistorie» i hovedsak alt som var knyttet til naturen, eller brukte materialer hentet fra naturen, slik som for eksempel [[Plinius den eldre]]s [[leksikon|leksikale]] verk med denne tittelen (''[[Naturalis Historia]]''), utgitt ca. 77 til 79 e.Kr., og som omhandlet [[astronomi]], [[geografi]], [[menneske]]r og deres [[teknologi]], [[medisin]] og [[overtro]], samt [[dyr]] og [[planter]].

Middelalderens europeiske akademikere anså [[kunnskap]] for å ha to hovedinndelinger: [[humaniora]] (først og fremst det som nå er kjent som [[klassisk]]) og [[gud]]dommelighet, med vitenskap studert i stor grad gjennom tekster i stedet for [[observasjon]] eller [[eksperiment]]er (utprøving). Studiet av naturen fikk fornyet interesse i renessansen, og ble raskt en tredje gren av akademisk kunnskap, i seg selv delt inn i beskrivende naturhistorie og [[naturfilosofi]], det analytiske studiet av naturen. I moderne termer tilsvarte naturfilosofi omtrent det som i dag tilsvarer [[fysikk]] og [[kjemi]], mens naturhistorie omfattet også de [[biologi]]ske og [[geologi]]ske vitenskapene. De to var uansett sterkt forbundet. Under storhetstiden til uavhengige forskerne (også kalt for «gentleman scientist» ettersom de var finansielt uavhengig til å forske hva som enn måtte interesse dem) bidro mange mennesker til begge feltene, og tidlige artikler i begge ble ofte lest på møter for profesjonelle vitenskapssamfunn som [[Royal Society]] og [[Det franske vitenskapsakademiet]]; begge grunnlagt i løpet av [[1600-tallet]].

Naturhistorie har blitt oppmuntret av praktiske motiver, som [[Carl von Linné]]s ambisjon om å forbedre den økonomiske tilstanden i [[Sverige]].<ref>Koerner, Lisbet (1999): [[iarchive:linnaeusnaturena00koer_0|''Linnaeus: Nature and Nation'']]. Harvard: Harvard University Press. ISBN 978-0-674-09745-2.</ref> På samme måte førte [[den industrielle revolusjon]]en til utviklingen av [[geologi]] for å hjelpe til med å finne nyttige [[mineral]]forekomster.<ref>Barnes, Barry & Shapin, Steven (1979): «Natural order: historical studies of scientific culture», ''Sage''</ref><ref>Eig, Karsten (20. september 2018): [https://karsteneig.no/2018/09/coal-steam-and-steel-how-geology-made-the-industrial-revolution/ «Coal, Steam And Steel: How geology made the industrial revolution»]. Adventures in Geology''</ref>