Redigerer Naturalismen (avsnitt)

== Zola og de Maupassant ==
[[Fil:Guy de Maupassant à Rouen.jpg|thumb|Guy de Maupassant, på 1880-tallet.]]

For Zola var det viktig å bryte både med bestående elfenbenstårnsdikterne og Flauberts dogme om objektivitet. Han definerte kunstverket som «et hjørne av virkeligheten sett gjennom et temperament.»<ref name="breitholtz_175/> Zola var moralist og som andre naturalister utarbeidet han teoretiske manifester der han la fram sin målsetning og forsvarte sine metoder. Han så på sine romaner som «veldige eksperimenter» hvor de determinerende faktorene til arvelighet og miljø kan studeres. I ''[[Thérèse Raquin]]'' (1867) sjokkerte han de borgerlige leserne med sitt følelsesløse studie av dyriske drifter som ledet til mord og selvmord. «Zola legger an på å være like tett inn på sannheten som en obduksjonsprotokoll.»<ref name="breitholtz_176"> Breitholtz (1979), s. 176</ref>

Zola skrev massive kollektivromaner og sosiale anklageskrifter. Han skrev om store folkemasser, vaskekoner, kullgruvearbeidere og bønder, alle fornedret i samfunnet, ikke langt fra eksistensnivået til dyr.<ref name="breitholtz_176"/> Han fremmet et brutalt bilde av virkeligheten med en språklig råhet som, som i ordene til [[Lennart Breitholtz]], «fikk den samtidige kritikken til å gispe etter luft og rope på politiet.»<ref name="breitholtz_176"/> I et nytt forord til dens andre utgave (1868), i en blanding av stolthet og trass, skrev han: ''«Le groupe d'écrivains naturalistes auquel j'ai l'honneur d'appartenir a assez de courage et d'activité pour produire des oeuvres fortes, portant en elles leur défense»'',<ref>Zola, Émile: [https://beq.ebooksgratuits.com/vents/zola-raquin.pdf ''Thérèse Raquin''] (PDF), La Bibliotheque electronique du Quebec, s. 14</ref> noe som kan oversettes som: «Gruppen av naturforskerforfattere, som jeg har den ære å tilhøre, har motet og aktivitet til å produsere sterke verk, og bærer med seg deres forsvar.»

Som den selverklærte lederen av fransk naturalisme inspirerte Zolas verk [[opera]]er, som de til [[Gustave Charpentier]], og han skrev også selv [[libretto]]en til flere. Han hadde en betydelig innflytelse på senere amerikanske forfatterne som er kreditert med opprettelsen av den såkalte [[New journalism|nye journalistikken]]: [[Tom Wolfe]], [[Truman Capote]], [[Hunter S. Thompson]], [[Norman Mailer]] og andre.<ref> Boynton, Robert S. (4. mars 20005): [https://robertboynton.com/articles/the-roots-of-the-new-new-journalism/ «The Roots of the New New Journalism»]</ref><ref>[https://www.gale.com/intl/databases-explored/literature/emile-zola «Emile Zola (1840-1902)»], ''Gale''</ref>

[[Guy de Maupassant]] hadde først fått sin estetiske tankegang hos Flaubert, men kom siden inn i kretsen av unge forfattere som Zola samlet rundt seg på sin gård utenfor Paris. Maupassant skrev fortettede [[novelle]]r. Zolas påvirkning kan spores i den illusjonsløse psykologi og strenge beherskelse i hans debut i 1880, novellen ''Boule de suif'' («Fettperlen»), som ble utgitt med støtte av nettopp Zola. Den hadde motiv fra krigen i 1870 og var en studie i feighet, hykleri og egoisme i alle samfunnslag.<ref name="breitholtz_177"> Breitholtz (1979), s. 177</ref> Siden kom Maupassant til å bevege seg inn i det som kalles sen-naturalismen med interesse for [[symbolisme]]. Det var en reaksjon etter at mange av de unge naturalistene til sist utropte sitt opprør mot Zolas brutalitet og ensidige fysiologiske menneskeskildring, og drev inn i en interesse for fenomener som [[hypnose]] og [[parapsykologi]], og avsporet i sære spiritistiske samfunn eller underkastet seg tradisjonell [[katolsk]] gudstro. For Maupassant endte hans forfatterskap da sinnsykdommen gjorde ham taus.<ref name="breitholtz_178> Breitholtz (1979), s. 178</ref>