Redigerer Natt (mytologi) (avsnitt)

=== Den eldre Edda ===
I vers 24 i ''Vavtrudnesmål'' spør [[Odin]] (forkledd som Gagnråd) [[jotne]]n [[Vavtrudne]] fra hvor dagen kommer fra, og natten og dens tidevann. I vers 25 svarer Vavtrudne:

:''kvar dagen kom frå,''
:''som dreg over heimen,''
:''og natti med near mørke.''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', vers 24, side 53</ref>

Vavtrudne svarer:

:''«Delling han heiter''
:''som til Dag er far,''
:''og Natti er dotter til Nór,''
:''gjæve gudar''
:''gav ny og near''
:''til årsmåls méd og merke.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', vers 25, side 53</ref>

I vers 14 av ''Vavtrudnesmål'' forteller Odin om hesten til Natt og grunnen til at det dugger hver morgen:

:''Rimfakse heiter''
:''hesten som dreg''
:''natt over gjæve gudar;''
:''skumdropar han''
:''sletter kvar morgon:''
:''av det kjem dogg i dalar.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', vers 25, side 51</ref>

I vers 30 av kvadet ''Allvismål'' i ''[[Den eldre Edda]]'' ber guden [[Tor]] dvergen Alvis ham om å fortelle hva natten er kalt for i de ni verdener. Alvis svarer da at natten er kalt natt av menneskene, mørke av gudene, maskert eller dekket til av [[vanene]], ulys av jotnene, søvnglede av [[alv]]ene, og drømmehilder (eller i referanse til [[Njorun]])<ref>Per Tylden oversetter dvergenes betegnelse for natten til ''daumehilder'', hvor Hild (kamp, strid) tilhører [[valkyrje]]ne. Carolyne Larrington i hennes engelske oversettelse fra 1996 i ''The Poetic Edda''. Oxford World's Classics. ISBN 0192839462, s. 113, til «dream-Njörun» følger da ordlisten til Jónsson, Finnur (1931): ''Lexicon poeticum'', som «drømmegudinne». [[Njorun]] er en uklar og perifer gudinne som muligens kan representere [[jorda]] (se [[Fjorgyn]]). Forskjellen er uansett ikke stor.</ref> av [[Dverg (mytologi)|dvergene]].

:''«Natt i Mannheim,''
:''naudsvart hjå gudar,''
:''grime, veit eg, hjå vaner,''
:''u-ljos hjå jotnar,''
:''hjå alvar svevngaman,''
:''dramehilder hjå dverger.»''

I ''[[Sigerdrivamål]]'' etter at valkyrien Sigerdriva er vekket av sin tunge søvn av [[Sigurd Fåvnesbane]] innvier hun ham som en klok kvinne i en rekke visdommer, om [[mjød]] og [[runer]], og lærer ham om [[Hedendom|hedenske]] [[bønn]]er. Det første verset i denne bønnen har en referanse til Dags sønner og døtre av Natt:

:''Jeg hilser dag!''
:'':''hilser dags sønner!''
:''hilser natt og ne!''
:''Vend mot oss begge''
:''blide øyne''
:''gi oss som sitter her, seier.''<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn'', Pax, s. 303</ref>