Redigerer Nationale Volksarmee (avsnitt)

===NVA under den kalde krigen===
[[Fil:Bundesarchiv Bild Y 10-1908-80, NVA-Truppenbesuch Erich Honecker.jpg|thumb|left|250px|[[Erich Honecker]] inspiserer tropper, 1972. Ved Honeckers høyre side sees [[Heinz Hoffmann]], forsvarsminister]]
Dannelsen av NVA, [[1. mars]] [[1956]], seks måneder etter at det vesttyske [[Bundeswehr]] ble dannet, var resultatet av år med planlegging og forberedelse av tidligere [[Wehrmacht]]-offiserer og kommunistveteraner fra den spanske borgerkrigen. Disse organiserte og trente det såkalte ''Kasernierte Volkspolizei'', paramilitære styrker som var en del av [[Volkspolizei]].
Til tross for sin typisk tyske fremtoning, hva gjaldt både uniformer og seremonier som fulgte gamle tyske tradisjoner, var doktrinen og strukturen i NVA allikevel sterkt influert av Sovjetunionens væpnede styrker. NVA var således en blanding av to av de mest innovative og vellykkede militære skolene i det 20. århundret og ble derfor ansett for å være, sett i forhold til sin størrelse, en av de mest profesjonelle og best forberedte styrkene i verden.

I sitt første år hadde NVA 27 prosent offiserer med bakgrunn fra [[Wehrmacht]]. Av de 82 høyeste kommandoposisjonene var 61 holdt av tidligere [[Wehrmacht]]-offiserer. Den militære kunnskapen og kamperfaringen blant disse veteranene var uunnværlige i NVAs tidlige år, selv om de fleste av disse veteranene hadde gått av utover på seksti-tallet. Det vesttyske [[Bundeswehr]] var samtidig avhengig av offiserer med [[Wehrmacht]]bakgrunn. 

I sine seks første år var NVA en totalt frivillig styrke. I [[Vest-Tyskland]] ble det innført allmenn verneplikt allerede i [[1956]]. I [[DDR]] ble dette innført i [[1962]] og NVAs styrke var oppe i 170 000 mann.

Lik de andre kommunistpartiene i de andre sosialistiske statene, var [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]] sikret kontroll ved at de kunne utnevne lojale partimedlemmer til posisjoner i NVA og at det kunne organisere intensive politiske utdanningsprogrammer for både offiserer og menige. Andelen av [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]-medlemmer i offiserskorpset økte jevnt fra det tidlige sekstitall, til det nådde 95 prosent.

NVA beskrev seg selv som et instrument for arbeiderklassens makt. I henhold til sin doktrine skulle NVA beskytte freden og sikre sosialismens fortjenester ved å være en avskrekkende faktor for den angivelige imperialistiske aggresjonen. NVAs motto, som var skrevet på dets fane, var «For beskyttelsen av arbeidernes og bøndenes makt».

NVA tok aldri del i et fullskala angrep, selv om den deltok i en støttende rolle i [[Warszawapakten]]s undertrykkelse av [[Prahavåren]] i [[1968]] og selv om [[DDR]]-offiserer tjenestegjorde som rådgivere i [[Afrika]]. Da [[Sovjetunionen]] planla å okkupere [[Tsjekkoslovakia]] ble det fra [[DDR]]s side opprinnelig tenkt at det skulle anvende 7. panserdivisjon og 11. motoriserte infanteridivisjon for å støtte angrepet, men frykt for internasjonale reaksjoner på at tyske tropper skulle brukes utenfor [[Tyskland]] for første gang siden den annen verdenskrig gjorde at man gikk bort fra tanken. I stedet sørget NVA for logistisk hjelp til sovjetiske tropper og stod klare ved grensen for å kunne gripe inn i tilfellet Sovjetunionen mislyktes i å få kontroll. Høsten [[1981]] stod NVA klar ved grensen til [[Polen]] for å kunne støtte en eventuell sovjetisk invasjon, men unntakstilstanden som ble innført i [[Polen]] avverget en slik krise.

NVA var flere ganger i en tilstand av skjerpet beredskap, for eksempel under byggingen av [[Berlinmuren]] i [[1961]], [[Kubakrisen]] i [[1962]], [[Warszawapakten]]s invasjon av [[Tsjekkoslovakia]] i [[1968]] og høsten [[1989]] da protestene i [[DDR]] gjorde at regimet i landet brøt sammen.