Redigerer Nasjonalsosialisme (avsnitt)

== Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei ==
[[Fil:Stars & Stripes & Hitler Dead2.jpg|miniatyr|Hitlers død betydde slutten på nasjonalsosialismen og markerte starten på nynazismen.]]
Nazismen er uløselig knyttet til [[Adolf Hitler]], [[NSDAP|Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet]], og det diktatoriske «[[tysklands historie (1933–1945)|Tredje rike]]» partiet hans skapte i Tyskland mellom [[1933]] og [[1945]].

I januar 1919 meldte Hitler seg inn i mikropartiet ''Deutsche Arbeiterpartei'' (Tysk Arbeiderparti), som ble stiftet samme år i [[München]]. Navnet var identisk med navnet til et annet lokalt parti som hadde blitt stiftet 15 år tidligere i Trautenau.<ref>Hitler. Eine Biographie, (1973) {{ISBN|3-548-26514-6}}, norsk overs. s. 26f.</ref>

I 1920 skiftet det navn til ''<u>N</u>ational<u>s</u>ozialistische <u>D</u>eutsche <u>A</u>rbeiter<u>p</u>artei'', NSDAP. Både Tysklands nederlag i [[første verdenskrig]], men særlig de følgende politiske og økonomiske krisene i perioden 1929 til 1932, førte til en stor oppslutning. I 1933 lyktes [[Machtergreifung|partiet å komme til makten]].

Hitler vevde sammen etnisk nasjonalisme og rasisme i en militaristisk ideologi for å bidra til å oppnå sine målsettinger. Han ledet landet inn i den andre verdenskrig, og begikk selvmord den 30. april 1945. Etter krigen ble noen prominente nasjonalsosialister dømt for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten ved domstolen i [[Nürnberg]].

I dag er nasjonalsosialistiske partier forbudt i Tyskland, men politiske partier og bevegelser med liknende ideologi fortsetter å operere, både i [[Tyskland]] og i andre land etter den andre verdenskrig. Disse nasjonalsosialistiske strømninger kalles på norsk [[nynazisme]]. Såkalte «historiske revisjonister» bedriver med historieforfalskning, og sprer propaganda som har særlig vekt på å [[Holocaust-benektelse|benekte Holocaust]].