Redigerer Nasjonalmuseet (avsnitt)

== Nasjonalmuseets samlinger == 
=== Nasjonalgalleriet ===
{{Omdirigering|Nasjonalgalleriet}}
[[Fil:Nasjonalgalleriet oslo.jpg|thumb|Nasjonalgalleriet fra 1882. Arkitekt: [[Adolf Schirmer]] og [[Heinrich Ernst Schirmer]]. {{Byline|Bjørn Erik Pedersen}}{{Koord|59|54|58.100|N|10|44|16.098|E|type:landmark_region:NO-03|navn=Nasjonalgalleriet}}]]
[[File:Trajan, ca. 103-17, National Gallery, Oslo (36069109740) (cropped).jpg|thumb|Bysten av [[Trajan]] var del av [[Paus-samlingen]] på drøyt 60 skulpturer fra klassisk oldtid som ble gitt til Nasjonalgalleriet av pavelig kammerherre [[Christopher Tostrup Paus]] fra 1918 som grunnlag for et museum for klassisk oldtid]]

Nasjonalgalleriet ble etablert i 1842 som ''Den norske stats sentralmuseum for billedkunst''. Siden 1882 har det hatt tilhold i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] i Oslo, i et bygg tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer|Heinrich Ernst]] og [[Adolf Schirmer]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/besok/visningssteder/nasjonalgalleriet/nasjonalgalleriets-historie/|tittel=Nasjonalgalleriets historie|besøksdato=2021-04-25|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref> Bygningens eksteriør og interiør ble [[Kulturminnevern i Norge|fredet]] av [[Riksantikvaren]] i januar 2012.<ref>[http://www.arkitektnytt.no/nasjonalgalleriet-er-fredet Informasjon om fredningen av Nasjonalgalleriets bygning i Universitetsgata på arkitektnytt.no. Besøkt 2012-01-15]</ref>

I 1837 vedtok [[Stortinget]] sin først bevilgning til en statlig kunstsamling. Alt i mai samme år ble det innkjøpt 28 malerier for {{formatnum:1500}} [[spesiedaler]] i København, blant annet hva man tok for å være en kopi av «[[Mona Lisa]]», malt av en elev av [[Leonardo da Vinci]]. Det viste seg å være en [[forfalskning]], trolig utført på 1700-tallet. Innkjøpet ble skipet til Christiania i dampbåt og lagret på [[Tegneskolen]] frem til [[stattholder]] [[Herman Wedel Jarlsberg]] overlot dem et rom i [[Stiftsgården i Christiania|Stiftsgården]]. I noen år ble de utstilt i tjenerfløyen på slottet, som fremdeles var byggeplass. Deretter tilbrakte de syv år i noen brannfarlige rom i Hielms gate før retur til Stiftsgården, der de fikk plass i et hjørnerom med utett tak og skjeve vinduer og dører. I 1882 fikk Nasjonalgalleriet omsider leie en etasje i Skulpturmuseet på [[Tullinløkka]], selv om også disse lokalene viste seg for trange og fuktige. Det ble gjort tiltak for å bedre inneklimaet, men i 2001 ble det oppdaget at oppvarming og [[luftfukter]]e var koblet til lampene. Når disse ble slått av etter stengetid, ble også klimaapparatene slått av.<ref>[https://klassekampen.no/utgave/2022-06-04/hvelv-bakom-hvelv-apner-seg-uendelig] [[Bendik Wold]]: «Hvelv bakom hvelv åpner seg uendelig», ''[[Klassekampen]]'' 4. juni 2022</ref>

[[Kunsthistoriker]]en [[Jens Thiis]] var direktør ved Nasjonalgalleriet fra 1908 til 1941. Thiis var internasjonalt orientert, og fikk kjøpt inn en rekke sentrale verker til museets samling. Museet fikk i denne perioden også store gaver av industriarving [[Olaf Schou]] (1909), [[trelast]]arving og [[pave]]lig [[kammerherre]] [[Christopher Tostrup Paus]] (flere gaver i perioden 1918–29) og bryggerieier [[Chr. Langaard]] (1922).

[[Paus-samlingen]] var en av de største samlingene fra [[antikken|klassisk oldtid]] i Nord-Europa og var ment å danne grunnlag for et norsk «antikvarium», et museum for klassisk oldtid, og omfattet ikke minst en rekke romerske [[portrett]]byster. Samlingen ble skapt av pavelig kammerherre og greve [[Christopher Tostrup Paus]], som bodde i Roma fra 1880-årene. På den tiden var Roma preget av stor ekspansjon og omfattende byggearbeider som avdekket mange arkeologiske funn, samtidig som mange allerede kjente oldstidsminner havnet på markedet bl.a. fordi mange italienske adelsfamilier som hadde samlet på dem ikke maktet overgangen fra føydalisme til et moderne samfunn. Det var også langt lettere å eksportere antikviteter fra Italia i denne perioden.<ref name=Sande>{{cite journal |last1=Sande |first1=Siri|author-link=Siri Sande |title=En fet silen |journal=Klassisk forum |date=2008 |issue=1 |pages=6–27 |url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37541/2008.1.pdf?sequence=1|quote=Siden han var pavelig kammerherre i Roma, pleier man å regne med at skulpturene i hans samling ble kjøpt der. Paus-samlingen ble gitt til det daværende Nasjonalgalleriet mellom 1918 og 1929. På det tidlige 1900-tallet kunne man fritt kjøpe og utføre antikke gjenstander fra Italia så sant de ikke var av stor nasjonal verdi, og det var derfor godt med romerske skulpturer på kunstmarkedet. Det er derfor rimelig å tro at Chr. Paus frekventerte antikvitetshandlere i Roma for å bygge opp sin samling. Den bestod hovedsakelig av portretter.}}</ref> Både Paus og andre utenlandske kunstsamlere som [[Carl Jacobsen]] bygget store samlinger i denne perioden, og førte dem hjem til Skandinavia. Jacobsens [[Ny Carlsberg Glyptotek]] forsøkte å kjøpe samlingen før Paus bestemte å gi den til Nasjonalgalleriet fra 1918. Paus ble omtalt av riksantikvar [[Harry Fett]] som «skaperen av Nasjonalgalleriets antikksamling».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Harry Fett|Fett, Harry]] | utgivelsesår = 1934 | tittel = Romere i marmor | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108167 | side = }}</ref> Samlet mottok Nasjonalgalleriet minst 60 gjenstander, herunder en rekke romerske portrettbyster. I samlingen er byster av keiserne [[Trajan]], [[Galba]], [[Lucius Verus]] og (formodentlig) [[Commodus]], keiserinne [[Julia Domna]], en byste av [[Cleopatra]]s barnebarn [[Ptolemaios av Mauretania]], og en rekke byster av romerske kvinner.<ref name=Eitrem1927>{{ Kilde bok | forfatter = [[Samson Eitrem]] | utgivelsesår = 1927 | tittel = Antikksamlingen | forlag = Nasjonalgalleriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112008153 | side = }}</ref> Fem av verkene er utstilt i rom 1 i samlingspresentasjonen i første etasje i det nye Nasjonalmuseet.<ref>{{Kilde www |url =https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/utstillinger/2021/samlingsutstillingen/krediteringsliste/ |tittel =Givere og utlånere til samlingspresentasjonen |besøksdato = 2024-03-13 |utgiver =[[Nasjonalmuseet]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20240314014538/https://www.nasjonalmuseet.no/web/20240314014538/https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/utstillinger/2021/samlingsutstillingen/krediteringsliste/|arkivdato=2024-03-14}}</ref>

I samlingen finnes videre sentrale verk fra europeisk kunsthistorie, fra middelalder- og renessansekunst til [[impresjonismen|impresjonisme]] og [[kubisme]].

Museet har en særlig god samling av norsk [[nasjonalromantikk]]s malerkunst, og av [[Edvard Munch]]s bilder. Hovedvekten i samlingen av eldre kunst ligger på norsk maleri og skulptur fra [[1800-tallet]]. 

Munchs [[Skrik]] og andre av hans mest sentrale verk er blant høydepunktene i Nasjonalgalleriets samling. Andre betydelige kunstnere er [[J.C. Dahl]], [[Adolph Tidemand]], [[Hans Gude]], [[Harriet Backer]] og [[Christian Krohg]]. Samlingene fra det [[20. århundret]] viser utviklingen innen norsk billedkunst med referanser og nøkkelverk fra nordisk og utenlandsk kunst innenfor maleri, skulptur, foto, video og andre uttrykk. 

I 1990 ble museets samlinger fra etter 1945 overført til det nyetablerte '''Museet for samtidskunst'''.

Lanseringen av en ny ''basisutstilling'' «Alle snakker om museet» i februar 2005 vakte reaksjoner, men førte også til økt besøk.<ref>Dag Solhjell [http://www.kunstkritikk.no/kritikk/nye-grep-i-nasjonalgalleriet/?d=no Nye grep i Nasjonalgalleriet] kunstkritikk.no, 7.3.2005</ref>
Det mest omdiskuterte grepet var å splitte opp museets «[[Edvard Munch|Munch]]-rom», og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige malere. Et annet grep var å erstatte et [[kronologi]]sk [[prinsipp]] med et tematisk. Basisutstillingen ble igjen revidert i 2011, og i den påfølgende basisutstillingen ''[[Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950]]'' ble Munchrommet og et kronologisk prinsipp gjeninnført.<ref>nasjonalmuseet.no [https://www.nasjonalmuseet.no/no/?module=EventCalendar;action=Event.publicOpen;ID=384;template=exhibitionView_no Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950] {{Wayback|url=https://www.nasjonalmuseet.no/no/?module=EventCalendar;action=Event.publicOpen;ID=384;template=exhibitionView_no |date=20120628140405 }}</ref>
Den nye basissamlingen har blitt omtalt som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling»<ref>Lotte Sandberg. «En litt anstrengt dans». Aftenposten, 29.4.2011</ref>

==== Grafikk-og tegningsamlingen ====
{{Utdypende|Grafikk- og tegningsamlingen i Nasjonalmuseet}}
Museets omfattende [[grafikk]]-og [[Tegnekunst|tegning]]samling omfatter nærmere {{formatnum:50000}} norske og utenlandske verk, og spenner fra slutten av 1400-tallet frem til idag. Sentrale kunstnere er [[Albrecht Dürer|Dürer]], [[Rembrandt]], [[Vincent van Gogh|Van Gogh]], [[Francisco Goya|Goya]], [[Picasso]], [[Édouard Manet|Manet]], [[Rafael]], [[Rubens]], [[Munch]], Tidemand, Dahl, [[Erik Werenskiold|Werenskiold]] og [[Theodor Kittelsen|Kittelsen]]. I tillegg er nyere norsk grafikk og tegnekunst godt representert. 

Etter at Nasjonalgalleriets dører stengte i januar 2019, fungerte bygningen som magasin for samlingen inntil den ble flyttet til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomten.

=== Museet for samtidskunst ===
[[Fil:Museet for samtidskunst Oslo.jpg|thumb|Museet for samtidskunst holdt til i den tidligere Norges Bank-bygningen på Bankplassen i Oslo{{Byline|Mahlum}}{{Koord|59|54|31.226|N|10|44|28.615|E|type:landmark_region:NO-03|navn=Museet for samtidskunst}}]]
Museet for samtidskunst ble stiftet i 1988. Samlingen består av verk fra tidligere [[Riksgalleriet]] og Nasjonalgalleriet, i tillegg til senere innkjøp.<ref name="historikk">[https://www.nasjonalmuseet.no/no/museumsbygninger/museet_for_samtidskunst/historikk/ Museet for samtidskunsts historie]   {{Wayback|url=https://www.nasjonalmuseet.no/no/museumsbygninger/museet_for_samtidskunst/historikk/ |date=20121026103054 }}</ref>
Museet holdt til i bygget som tidligere huset Norges Bank, på [[Bankplassen]] i Oslo sentrum. Bygningen fra 1907 er tegnet av arkitekt [[Ingvar Hjorth]]. Museet åpnet for publikum i 1990 og ble en del av [[Nasjonalmuseet]] i 2003.

Museet hadde skiftende utstillinger i de {{formatnum:2000}} m² store lokalene. I og utenfor museet befinner det seg faste installasjoner av kunstnerne [[Per Inge Bjørlo]], ''Indre Rom V. Målet'' (1990) og gallerirom viet til [[Louise Bourgeois]]. Samlingen forøvrig består av over {{formatnum:5000}} norske og utenlandske verk fra perioden 1945 og til nå.<ref name="historikk" />
Kjente norske kunstnere i samlingen er Anna-Eva Bergman, Leonard Rickhard, Bjarne Melgaard og Marianne Heske. Samlingen inneholder også internasjonale kunstnere som Mario Merz, Cindy Sherman, Ilya Kabakov, Louise Bourgeois og Isaac Julien. Samlingen øker kontinuerlig med årlige innkjøp av kunstverk.

På grunn av flytting til det nye Nasjonalmuseet hadde bygget på Bankplassen sin siste åpningsdag 3. september 2017. En stor del av samlingen blir stilt ut i det nye Nasjonalmuseet. Dette er den største samlingsutstillingen av samtidskunst i Norge.

Museet for samtidskunst stengte dørene i september 2017.

=== Nasjonalmuseet – Arkitektur ===
[[Fil:Arkitekturmuseet Oslo.JPG|thumb|Arkitekturmuseet med paviljongen tegnet av [[Sverre Fehn]]{{Byline|Helge Høifødt}}{{Koord|59|54|32.310|N|10|44|24.133|E|type:landmark_region:NO-03|navn=Arkitekturmuseet}}]]

Arkitekturmuseet ble stiftet av [[Norske arkitekters landsforbund]] i 1975 og fra 1. juli 2003 ble [[stiftelse]]n en del av Nasjonalmuseet.<ref name="omarkitekturmuseet"> [https://www.nasjonalmuseet.no/no/museumsbygninger/nasjonalmuseet__arkitektur/om_nasjonalmuseet__arkitektur/ Om Nasjonalmuseet – Arkitektur]   {{Wayback|url=https://www.nasjonalmuseet.no/no/museumsbygninger/nasjonalmuseet__arkitektur/om_nasjonalmuseet__arkitektur/ |date=20121026120930 }}</ref>
Arkitekturmuseets visningssted i Kongens gate 4 var i bruk frem til mars 2005.

Nasjonalmuseet åpnet i 2008 et nytt visningssted for arkitektur, kalt Nasjonalmuseet - Arkitektur, på Bankplassen 3 i Oslo.<ref name="arkitekturmuseet">{{Kilde www |url=https://www.nasjonalmuseet.no/no/museumsbygninger/nasjonalmuseet__arkitektur/ |tittel=Nasjonalmuseet – Arkitektur |besøksdato=2012-03-13 |arkiv-dato=2012-05-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120510091209/https://www.nasjonalmuseet.no/no/museumsbygninger/nasjonalmuseet__arkitektur/ |url-status=død }}</ref>
Museet holder til i tre forskjellige bygninger som er bygget sammen. Hovedbygningen, den eldste delen, er Norges Banks Christianiaavdeling som ble tegnet av [[Christian H. Grosch]] og sto ferdig i 1830.<ref name="arkitekturmuseet" />
På skrå bak ligger [[Sverre Fehn]]s tilbygg fra 2002 - Ulltveit-Moe paviljongen,<ref name="praktbygg">[http://mikro.nasjonalmuseet.no/arkitektur/docs/praktbygg.html Et praktbygg for arkitektur] {{Wayback|url=http://mikro.nasjonalmuseet.no/arkitektur/docs/praktbygg.html |date=20080925110348 }}</ref> og i tillegg kommer magasinbygningen fra 1911, tegnet av [[Henry Bucher]].

Nasjonalmuseet - Arkitektur viser skiftende utstillinger fra samlingen som blant annet består av modeller, tegninger og fotografier.<ref name="arkitekturmuseet" />

Nasjonalmuseet har Norges mest omfattende arkitektursamlinger med over {{formatnum:300000}} gjenstander datert fra 1830-tallet til idag. Samlingene belyser og dokumenterer ulike aspekter av arkitektonisk kultur, og består hovedsakelig bygd av private arkitektarkiver eller fragmenter av arkiver. De spenner over en stor variasjon av materialer og media som arkitektoniske tegninger, fotografier, modeller, konseptuelle studier, skissebøker, korrespondanse og [[ephemera]]. Samlingens tyngdepunkt er [[1900-tallet]], og vesentlige navn i norsk arkitekturhistorie som [[Ove Bang]], [[Blakstad og Munthe]], [[Jan & Jon]], [[Knut Knutsen (arkitekt)|Knut Knutsen]], [[Arne Korsmo]], [[Christian Norberg-Schulz]], [[Magnus Poulsson]] og [[Erling Viksjø]] er godt representert. [[Pritzker Architecture Prize|Pritzkerpris]]vinner [[Sverre Fehn]]s arkiv er et av samlingens høydepunkter.

=== Kunstindustrimuseet ===
[[Fil:Kunstindustrimuseet.JPG|thumb|Kunstindustrimuseet{{Byline|Anne-Sophie Ofrim}}{{Koord|59|55|7.2012|N|10|44|37.032|E|type:landmark_region:NO-03|navn=Kunstindustrimuseet}}]]
Kunstindustrimuseet lå tidligere i St. Olavs gate 1. Bygget sto ferdig i 1903 etter at Kristiania kommune i 1896 besluttet å oppføre en ny bygning på det daværende ''Brandts løkke'', hjørnet av Ullevålsveien og [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]]. I 1897 ble det lyst ut en arkitektkonkurranse, og blant 14 bidrag ble den da bare 26 år gamle arkitekten [[Bredo Greve (arkitekt)|Adolf Bredo Greve]] kåret som vinner. På grunn av sin unge alder søkte han hjelp hos den mer erfarne Ingvar Hjorth.<ref name="Sprovin">Mathide Sprovin: Fredning av Kunstindustrimuseet og Statens håndverk- og kunstindustriskole, Fortidsvern 2/2010, side 24-25</ref>

Selve museet ble opprettet etter initiativ fra professor [[Lorentz Dietrichson]] og antikvar [[Nicolay Nicolaysen]] i 1876, og museet ble grunnlagt av kommunen samme år.<ref name="Sprovin" /> Museet var blant de første i Norge og blant de tidligste kunstindustrimuseene i Europa.<ref name="Sprovin" /> Dette kan ha hatt bakgrunn i at den nye staten Norge hadde behov for å vise seg fram som en selvstendig og egen nasjon.<ref name="Sprovin" />

Samlingen av design og kunsthåndverk spenner fra antikkens greske vaser og østasiatiske kunstgjenstander til europeisk stilhistorie. Den omfatter drakt, mote og tekstil, møbler, sølv, glass, keramikk, design og kunsthåndverk. Det unike Baldisholteppet fra 1100-tallet, den kongelige draktsamlingen, [[Nøstetangen]] glass, norsk sølv og [[Herrebøe]] fajanse er blant høydepunktene.

På grunn av forberedelser til flytting til det nye Nasjonalmuseet stengte Kunstindustrimuseet 16. oktober 2016. Samlingen ble en del av det nye Nasjonalmuseet som åpnet i 2022.

=== Riksutstillinger ===
'''Riksgalleriet''' ble opprettet i 1953 som en statlig etat under Kulturdepartementet, for å sende vandreutstillinger av norsk og nordisk kunst ut til alle deler av landet. Etaten sendte ut 142 utstillinger i de 34 årene den eksisterte. Riksutstillinger bygget opp egne samlinger, og lånte også inn verk til sine utstillinger. Riksutstillingene hadde mottoet «Kunst til folket».

Da '''Museet for samtidskunst''' ble opprettet i 1988, inngikk Riksgalleriet som en del, fra 1992 med navnet «Riksutstillinger».<ref>handlingsplanen til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Broen og den blå hesten fra 1995</ref>

'''Riksutstillingene''' var en nasjonal kunstformidling, hvis oppgave var å skape interesse og forståelse for billedkunst, kunsthåndverk, fotografi, design og arkitektur. Et nasjonalt kompetansesenter for formidling, utstillingsteknikk og design. 
Riksutstillinger hadde fem avdelinger: administrasjon, program, formidling, informasjon og avdeling for utstillingsdesign. 

Fra 1992 til 2005 hadde den også en funksjon med å organisere utstillinger utenom det vanlige – også store utstillinger fra andre kontinenter (deriblant «Saana Afrika», «Kunst fra Sør-Afrika», «Fråvær» og «Vietnam Express»). Fra 2005 opphørte Riksutstillinger, men formidlingsansvaret ble videreført til Landsdekkende Program, som en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.