Redigerer Nasjonal Samling (avsnitt)

== Ideologi ==
[[Fil:Portrett av Vidkun Quisling i uniform..jpg|thumb|[[Vidkun Quisling]] (1887–1945) var Nasjonal Samlings leder fra han stiftet partiet 1933 til [[frigjøringsdagen|nederlaget]] i [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] 1945. Partiet var [[nasjonalistisk]], anti-demokratisk og sterkt påvirket av [[NSDAP|den tyske nasjonalsosialismen]]. Quisling ble henrettet i [[landssvikoppgjøret]] etter krigen.{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
[[Fil:Tidens Tegn 1933.PNG|thumb|left|Selv om Nasjonal Samling aldri ble noen suksess blant velgerne, fikk Quisling stor oppmerksomhet i den borgerlige pressen på 1930-tallet. Quisling fikk for eksempel en halv forside i ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' 16. mai 1933 til å omtale dannelsen av partiet.]]

Nasjonal Samling ble offisielt opprettet 17. mai 1933. Nasjonal Samlings ideologi var i hovedsak [[nasjonalistisk]], med sterke fascistiske overtoner. Flere av lederne i partiet, slik som [[Frederik Prytz]] og [[Johan Bernhard Hjort]] hadde tidligere vært aktive i [[Høyre]], mens Quisling selv hadde vært statsråd for [[Bondepartiet]]. Ellers samlet partiet medlemmer fra hele det politiske spekteret. I starten stilte de også lister sammen med både Bondepartiet og Høyre. Partiet fremstilte seg som et alternativ til andre [[borgerlig]]e partier. NS fikk under valgene i [[mellomkrigstiden]] ganske dårlig oppslutning; støtten økte først under okkupasjonen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Trond Nordby]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/makt-og-politikk/1615-hoyreradikalismen-og-de-borgerlige-partiene.html «Høyreradikalismen og de borgerlige partiene], 1918–1940». Hentet 30. des. 2016.</ref>

I mellomkrigstiden skyldtes de fleste innmeldingene frykt for [[kommunisme]] og misnøye med den [[Den store depresjonen|økonomiske krisen]] i 1930-årene. Etter [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge 9. april 1940]] meldte mange seg inn fordi de trodde tyskerne ville vinne krigen, eller fordi de trodde at NS kunne øke nordmennenes innflytelse på det politiske styret under den tyske okkupasjonen. Mange meldte seg også inn fordi familie eller venner allerede var medlemmer.<ref name=NH_Njølstad>[[Norgeshistorie.no]], [[Olav Njølstad]], [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/mennesker/1701-ns-medlemmene-hvem-var-de.html «NS-medlemmene: Hvem var de?»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>

Det er usikkert i hvilken grad man kan omtale Nasjonal Samling som et fascistisk eller nasjonalsosialistisk parti før krigen. Vanligvis omtalte medlemmene partiet som nasjonalistisk, eller «nasjonal sosialistisk» (til forskjell fra «nasjonalsosialistisk»). Under krigen ble det langt vanligere å bekjenne seg til nasjonalsosialisme etter tysk mønster.

Nasjonal Samling anså fra stiftelsen [[Sovjetunionen]] og [[kommunismen]] (ofte omtalt som «[[bolsjevikene]]») som sin største motstander. Som andre fascistiske partier var NS [[Sosialkonservatisme|sosialt konservative]], svært nasjonalistiske, og kun «[[sosialistisk]]» i den form at man foraktet storkapitalismen (som man mente ødela bondesamfunnene i Norge) og ønsket fellesløsning og en sterk stat organisert gjennom fører-prinsippet, hvor makten gikk ovenfra og ned. Sosialt konservative hadde helt andre mål og idealer enn sosialister, og som fascister ellers så man med svært kritiske øyne på representativt [[demokrati]]. I stedet foretrakk man en [[Korporativisme|korporativ]] statsdannelse, inspirert av [[Benito Mussolini|Mussolinis]] fortid som [[nasjonalsyndikalisme|nasjonalsyndikalist]], hvor mye av fascismens ideologiske røtter ligger. Som et sidespor kan man også ta med Quislings flørt med kommunismen, etter sin hjemkomst fra Sovjetunionen. Vinteren 1925 oppsøkte Quisling ledelsen i [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] for å tilby seg å bygge opp væpnede avdelinger innen [[arbeiderbevegelsen]].<ref name="Dahl(1991)-110-112" /> Det er usikkert i hvilken grad forslaget var et utslag av politisk overbevisning, og Quisling selv var senere vag om dette, men forsøkte å avvise at han hadde vært tilhenger av noen form for marxistisk revolusjon i Norge. Det er likevel tydelig å se at Quisling var inspirert av bolsjevikene når det gjaldt organisasjon.

Frem til 1936 var ikke partiet uttalt [[antisemittisme|antisemittisk]], men etter splittelse og strid i partiet – hvor den «kristne fløyen» i stor grad forsvant ut – omfavnet partiet kulturell og etnisk antisemittisme. Under okkupasjonen var det ikke noe stridsspørsmål internt i partiet, og NS-aviser som ''[[Fritt Folk]]'' skrev at jødene deltok i «en internasjonal sammensvergelse». ''Fritt folks'' antisemittiske innhold tiltok etter [[Operasjon Barbarossa|invasjonen av Sovjetunionen]] i 1941 og fortsatte helt til mai 1945.<ref>[https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/issn.1504-2944-2017-03-04] [[Kjetil Braut Simonsen]]: «Vidkun Quisling, antisemittismen og den paranoide stil», ''Historisk tidsskrift''</ref> Nasjonal Samlings antijødiske virksomhet kulminerte i [[Jøder i Norge#andre verdenskrig|utsendelsen av de norske jødene]] i 1942. De fleste av disse ble drept ved ankomsten til [[Auschwitz]].

[[Fil:Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller, 1930-tallet. (8615477417).jpg|thumb|Quisling med partifeller på 1930-tallet. Solkorsbanneret er dekorert med slagordene «Orden og rettferd».{{Byline|Riksarkivet}}]]