Redigerer Narkotika (avsnitt)

== Lovgivning i Norge ==
=== Regulering av rusmidler ===
Hvilke rusmidler som er illegale i Norge, reguleres gjennom [[Legemiddelverkets narkotikaliste]], som er angitt i narkotikaforskriften av 14.&nbsp;februar 2013.{{sfn|Lovdata|2013}}{{sfn|Helsenorge|2020}} Denne listen omfatter både tradisjonelle rusmidler og en rekke rusgivende [[legemiddel|legemidler]].{{sfn|Folkehelseinstituttet|2018}} Legemidlene er lovlige og anses ikke som narkotika dersom de brukes i medisinsk hensikt og er foreskrevet av en lege; de blir imidlertid ulovlige hvis de tas uten legeforeskrivelse.{{sfn|Waal|Bretteville-Jensen|2022}}{{sfn|Bretteville-Jensen|Bachs|2023}}

For [[nikotin]] og [[etanol]] gjelder en årsgrense på 18 år for kjøp. For alkoholholdige drikkevarer med 22–60 [[konsentrasjon (kjemi)|volumprosent]] etanol er aldersgrensen 20 år.{{sfn|Vinmonopolet|2022}} [[Hjemmebrent]], samt drikkevarer med høyere enn 60 volumprosent etanol, er forbudt, og produksjon til eget bruk kan straffes med [[bot|bøter]] eller [[fengsel]] inntil seks måneder.{{sfn|Rossfjord|2006}}{{sfn|Kvistad|Sae-Khow|2019}} Salg og produksjon av større mengder har en strafferamme på inntil seks år fengsel.{{sfn|Lovdata|2016}}

I 2023 vedtok [[Stortinget]] å innføre en aldersgrense på 16 år for kjøp av [[energidrikk]]er med [[koffein]]innhold.{{sfn|Forbrukerrådet|2024}} Forslaget ble begrunnet med hensyn til helse, særlig ungdoms høye inntak av koffein. [[Forbrukerrådet]] støttet tiltaket, mens [[Mattilsynet]] mente at en aldersgrense var for inngripende.{{sfn|Dagens Medisin|2024}} Per 2025 har loven ikke trådt i kraft, men enkelte butikker har likevel innført egne aldersgrenser for salg av energidrikker.{{sfn|Forskning.no|2019}} Loven blir gyldig fra 1. januar 2026.{{sfn|Wergeland|Ytre-Eide|Hovland|2025}}

=== 1913: Opiumsloven ===
Norge innførte sitt første forbudet mot rusmidler i 1913, da Stortinget vedtok opiumsloven, som regulerte inn- og utførsel av [[opium]]. Loven hadde liten praktisk betydning, ettersom både opiater og kokain allerede var underlagt [[reseptbelagt legemiddel|reseptplikt]] i Norge. Den ble ansett som et uttrykk for internasjonal solidaritet med Haagkonvensjonen fra 1912 og inneholdt ingen straffebestemmelse.{{sfn|Skretting|Amundsen|Bilgrei|2022}} Stortinget vedtok i 1928 en ny opiumslov, som innførte straffebestemmelser med bøter eller fengsel i inntil seks måneder for overtredelser.{{sfn|Forsberg|2021}}

=== 2021: Rusreformen ===
[[Fil:Lars Vaular under rusreformdagen.jpg|miniatyr|Musikeren [[Lars Vaular]] taler foran Stortinget på Rusreformdagen 2022; foran ham sees [[logo]]en til organisasjonen {{ikkerød|Preventio}}. {{Byline|Johannes Bjerketvedt Østby}}|alt=Lars Vaular, en mann på rundt 40 år, står og snakker inn i en mikrofon.]]

''[[Rusreformen]]'' ble foreslått av [[Erna Solbergs regjering]] den 19.&nbsp;februar 2021.{{sfn|Helse- og omsorgsdepartementet|2021}} Reformen innebar at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skulle være straffbart, mens narkotikasalg fremdeles ville være straffbart. Reformen foreslo dermed kun avkriminalisering av mindre mengder narkotika til personlig bruk.{{sfn|Regjeringen|2021}} Et mindretall på Stortinget (43,8 %) stemte for reformen, mens et flertall bestående av [[Arbeiderpartiet]], [[Senterpartiet]] og [[Fremskrittspartiet]] (56,2 %) stemte imot, og reformen ble ikke vedtatt.{{sfn|Bahus|2022}}

Til tross for at Stortinget ikke vedtok en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk, var det bred enighet om at det var lite hensiktsmessig å straffe tungt rusmiddelavhengige for slike overtredelser. Som følge av dette utstedte [[Norges riksadvokat|riksadvokat]] [[Jørn Maurud]] våren 2022 nye retningslinjer for behandling av saker der personer med rusmiddelavhengighet har vært i besittelse av narkotika til eget bruk. [[Høyre]]-politiker og farmasøyt [[Sveinung Stensland]] beskrev retningslinjene som en «''[[de facto]]'' avkriminalisering».{{sfn|Kaupang|Lydersen|Jarstad|2022}}

I juni 2023 behandlet Stortinget et representantforslag fra [[Miljøpartiet De Grønne]] om legalisering av [[cannabis (rusmiddel)|cannabis]]. Forslaget fikk kun støtte fra [[Venstre]], noe som betydde at et mindretall på 6,5 % stemte for, mens et flertall på 93,5 % stemte imot. Dermed forble cannabis klassifisert som narkotika under norsk lov.{{sfn|Krane|Barstad|2023}} I mars 2025 vedtok også partiet [[Rødt (norsk parti)|Rødt]] å åpne for legalisering av cannabis under sitt landsmøte.{{sfn|Olsen|Loe|2025}}