Redigerer Nanjingmassakren (avsnitt)

== Fremrykningen mot Nanjing, innmarsjen i byen ==
Under fremrykningen mot Nanjing massakrerte japanske styrker kinesiske krigsfanger. Ifølge japanske krigsreportere medførte den raske fremrykningen at de japanske soldatene ikke fikk noen innskrenkende pålegg fra sine offiserer, og dette førte til mange voldtekter og omfattende plyndringer underveis.<ref>Joseph Cummins: ''The World's Bloodiest History.'' Fairwinds Press, Beverly 2009, ISBN 978-1-59233-402-5, s. 149.</ref><ref>Katsuichi Honda, Frank Gibney: ''The Nanjing massacre: a Japanese journalist confronts Japan's national shame.'' M. E. Sharpe, Armonk 1999, ISBN 0-7656-0334-9, s. 39–41.</ref>
[[Fil:John-Rabe-Gedenktafel 03.jpg|thumb|John-Rabe-minnetavlen, i Nanjing og i Berlin]]
Da den japanske hær nærmet seg Nanjing, flyktet de fleste utlendinger sammen med mange av byens borgere fra byen. Utlendinger som forble i byen, opprettet [[Den internasjonale komité for Sikkerhetssonen i Nanjing]], som hadde som mål å få etablert en sikkerhetssone for sivile. Inspirasjon til opprettelsen av sonen hadde de fra [[Shanghai]], der den franske [[jesuitt]]en [[Robert Jacquinot de Besange]] noen måneder tidligere hadde klart å få opprettet en slik sone som ble gjennomgående respektert av japanerne. Komiteen bestod for det meste av forretningsfolk og misjonærer. Leder ble den tyske forretningsmann [[John Rabe]], - man hadde blitt enige om at han var den rette, ettersom [[nasjonalsosialismen|det nazistiske Tysklands regjering]] hadde inngått bilaterale avtaler med Japan, som for eksempel [[antikominternpakten]]. I Kina hadde han i mange år arbeidet for ''[[Siemens AG]] China Corporation''. Rabe var dessuten medlem av nazipartiet (han hadde i og for seg ikke en dypere innsikt av forholdene i Nazi-Tyskland, ettersom han var blitt partimedlem før nazistene kom til makten i 1933 og hadde bodd i utlandet i mange år).

Den 1. desember 1937 oppfordret borgermester [[Ma Chaochun]] sivilister til å begi seg til sikkerhetssonen. Han flyktet selv den 7. desember fra byen, og den internasjonale komite overtok dermed ''[[de facto]]'' det praktiske ansvar for sivilbefolkningen.

De japanske styrkene nådde frem til Nanjing den 8. desember 1937, og omringet første byen fra landsiden i nord, øst og sør (byen ligger langs den brede Yangtzeflodens høyre bredd]. De slapp ned flyveblader fra fly som oppdoredret byens forsvarere om å overgi byen. Det dette ikke førte frem, begynte [[slaget om Nanjing]]. Japanerne bombarderte byen gjentatte ganger og oppsmuldret dermed de kinesiske styrkers kampmoral. Den 12. desember 1937 kl 17 beordret den kinesiske bykommandant retrett. Den var ikke blitt planlagt på forhånd, og skjedde svært uordnet: Soldatene la av seg sine våpen og uniformer, og mange overfalt sivilister for å skaffe seg sivile klær. Panikk brøt ut i deler av befolkningen, som flyktet med soldatene ned til elvebredden. Men der stod det alt for få båter og ferger til disposisjon for videre transport. I panikken som oppstod da mange ville karre seg om bord på de få transportmidlene, druknet mange i den desemberkalde floden.

Den 13. desember 1937 besatte de japanske styrker Nanjing.