Redigerer Namsos’ historie (avsnitt)

== Nybyggertiden ==
Skeptikerne skulle ta feil. Ludvig Kristensen Daa og de andre entusiastene fikk rett i sine spådommer.

Tømmeret i Namdalen skulle danne grunnlaget for en stor og rik sagbruksnæring. [[Trelasthandel]]en hadde gode tider rundt 1850. Namsos var fattig på næringer som ikke hadde noen tilknytning til trelasthandelen. Det var bare noen pottemakerier og ølbryggerier som var i drift. Drammenseren Andreas P. Smith kjøpte opp store skogeiendommer. En del dynamiske forretningsfolk var klar over at det lå store økonomiske verdier i de namdalske skogene. Noen av disse karene kjøpte opp store skogeiendommer for en slikk og ingenting. Han ansatte Ole G. Olsen drive handelsvirksomheten med trelast for seg. Trelastfirmaet Anders P. Smith og Ole G. Olsen ble startet i 1849. I 1855 ble Ole G Olsen eneeier. Firmaet skulle bli forløperen til byens dominerende sagbruk gjennom mange år – Van Severen & Co Ltd. Firmaet solgte trelast til både det norske markedet og til utlandet. Trelasthandelen skapte mange arbeidsplasser i Namsos og i distriktet rundt. Ole G. Olsen satte i gang sagbruksvirksomhet flere steder rundt om i Namdalen. Sammen med broren Carl Julius Olsen bygde han også et skipsverft i Namsos. Det hadde 20 ansatte. Ole G. Olsen eide også de to trelastskutene Olga og Namsen. Olsen fikk også i 1855 bygd et [[Namsos glassverk|glassverk]] like ved Tiendeholmen. På det meste arbeidet det 80 personer her. Men etter noen år ble glassverket lagt ned.

Sagbrukene trengte arbeidskraft og arbeidsfolk strømte til byen. Dette gav også grunnlag for at mange handverkere kunne etablere seg i byen. I 1850 hadde Namsos 32 handverkere. 1850-årene var en god tid for trelastbransjen. Det førte til at folketallet i byen ved Namsens munning steg. I 1850 bodde det 309 innbyggere i Namsos. Fem år senere bodde det over {{formatnum:6000}} innbyggere i byen.