Redigerer Nahuatls grammatikk (avsnitt)

==Verb==
Verba i nahuatl har følgende grunnstruktur:

''[[subjekt]] + [[objekt]] + rot + [[tempus]]/[[Aspekt (grammatikk)|aspekt]] + [[numerus]]''

Subjektet og objektet uttrykkes med [[prefiks]]er, mens tempus/aspekt og numerus uttrykkes med [[suffiks]]er. Prefikset for objekt forekommer kun hos [[Transitivt verb|transitive verb]], og plassen som er reservert for numerus-suffikset brukes kun hvis subjektet er flertall. [[Presens]] uttrykkes ved å ikke legge til noe tempus-suffiks. For [[Finitt verb|finitte verb]] er det altså bare subjektssuffikset som alltid må legges til rota. [[Infinitiv]] uttrykkes ved at verbrota opptrer alene. Mange varianter av nahuatl tillater sammensatte verb med to eller flere verbrøtter.

===Subjektsprefikser===
Subjektsprefiksa refererer til subjektet for verbhandlinga. For eksempel markerer prefikset ''ni-'' første person entall: ''ni-kochi'' «jeg sover». Tredje person markeres ved at det ikke legges til noe subjektsprefiks. ''Kochi'' er rota til verbet «å sove», og uten prefikser betyr ordet ''kochi'' «han/hun sover». Flertall markeres ved å legge til flertallssuffikset ''-h'': ''kochi-h'' «de sover».

Liste over subjektsprefiksene:
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
| rowspan="1" | '''ni-''' || 1. person entall
|-
| rowspan="1" | '''ti-''' || 2. person entall
|-
| rowspan="1" | '''-''' || 3. person entall
|-
| rowspan="1" | '''ti-''' || 1. person flertall
|-
| rowspan="1" | '''in-''' || 2. person flertall
|-
| rowspan="1" | '''-''' || 3. person flertall
|}

Verbet ''kochi'' «å sove» bøyes altså på følgende måte i [[presens]]:
* ''nikochi'' &ndash; «jeg sover»
* ''tikochi'' &ndash; «du sover»
* ''kochi'' &ndash; «han/hun sover»
* ''tikochih'' &ndash; «vi sover»
* ''inkochih'' &ndash; «dere sover»
* ''kochih'' &ndash; «de sover»

Subjektet kan også uttrykkes eksplisitt med et [[pronomen]], men subjektsprefikset kan ikke utelates. For eksempel ''na nikochi'' «jeg sover», ''ta tikochi'' «du sover», osv.

===Objektsprefikser===
Ved [[Transitivt verb|transitive verb]] uttrykkes også objektet med et prefiks. Dette prefikset kommer mellom subjektsprefikset og verbrota. Objektsprefiksene er de følgende:
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
| rowspan="1" | '''nech-''' || 1. person entall, ''meg''
|-
| rowspan="1" | '''mitz-''' || 2. person entall, ''deg''
|-
| rowspan="1" | '''ki-''' || 3. person entall, ''ham'', ''henne'', ''den'', ''det''
|-
| rowspan="1" | '''tech-''' || 1. person flertall, ''oss''
|-
| rowspan="1" | '''mech-''' || 2. person flertall, ''dere''
|-
| rowspan="1" | '''kin-''', '''kim-''' || 3. person flertall, ''dem''
|-
| rowspan="1" | '''mo-''' || refleksift, ''meg selv'', ''deg selv'', osv.
|-
| rowspan="1" | '''mo-''' || resiprokt, ''hverandre''
|-
| rowspan="1" | '''te-''' || upersonlig objekt, ''noen''
|-
| rowspan="1" | '''tla-''' || udefinert ting, ''noe''
|}

Eksempler med verbet ''itta'' «å se»:
* ''ni-mitz-itta'' &ndash; «jeg ser deg»
* ''ti-mech-itta-h'' &ndash; «vi ser dere»
* ''in-tech-itta-h'' &ndash; «dere ser oss»
* ''ni-te-itta'' &ndash; «jeg ser noen»

I noen varianter byttes kombinasjonen ''ti-nech'' («du-meg») ut med ''tech-'', og det uttales da like som ''tech'' («han-oss»).

===Direksjonalsuffikser===
Direksjonalsuffikser brukes mye på nahuatl. På nahuatl fra la Huasteca fins det fire stykker:

{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
| rowspan="1" | '''-ti''' || «dit, framtid»
|-
| rowspan="1" | '''-ki''' || «hit, framtid»
|-
| rowspan="1" | '''-to''' || «dit, fortid»
|-
| rowspan="1" | '''-ko''' || «dit, nåtid»
|}

Disse suffiksene legges til verb for å uttrykke at handlingen foregår mot eller fra subjektet, og uttrykker samtidig om det kommer til å skje eller om det har skjedd. De pluraliseres med ''-h''. Eksempler:
* ''mostla ni-kochi-ti nepa'' = «i morgen skal jeg dra dit og sove»
* ''kochi-ko-h'' = «de kom hit for å sove»

===Verbklasser===
Nahuatl har fem [[verbklasse]]r. Verb i forskjellige klasser har ulikt bøyningsmønster.
* '''Gruppe 1:''' Helt regelmessige verb som beholder rota si i alle bøyninger. Eksempler: ''choka'' («gråte»), ''itta'' («se»), ''atli'' («drikke vann»).
* '''Gruppe 2:''' Verb som mister siste vokal i rota i noen bøyninger. Eksempler: ''wetzi'' («falle»), ''kochi'' («sove»).
* '''Gruppe 3:''' Verb som mister ''-h'' i slutten av rota i noen bøyninger. Eksempler: ''kuah'' («spise»), ''mamah'' («bære»)
* '''Gruppe 4:''' Verb med derivert rot, som mister ''-a'' i slutten av rota i noen bøyninger og endrer den til ''-h'' i andre. Eksempler: ''mikita'' («drepe»), ''pahtia'' («kurere»).
* '''Gruppe 5:''' Verb som mister ''-wa'' i noen bøyninger og endrer den til ''-h''i andre. Eksempler: ''polowa'' («miste»), ''pitsowa'' («kysse»)